¹Og Herren sendte Natan til David. Da han kom inn til ham, sa han til ham: Det var to menn i en by, en rik og en fattig.

¹Huan, TOUPA'N David kiang ah Nathan a sawl a. Huan, a kiang ah a hoh a, Khua khat ah mi nih a om ua; khatpen mi hausa ahi a, khatpen mi genthei ahi.

²Den rike hadde småfe og storfe i mengdevis;

²Mi hausa in belam hon tampi leh gan hon tampi a nei a:

³men den fattige hadde ikke annet enn et eneste lite lam, som han hadde kjøpt og fødd op; det vokste op hos ham sammen med hans barn; det åt av hans brød og drakk av hans beger og lå i hans fang og var som en datter for ham.

³Mi genthei in bel belamnou a nu neuchik khat a lei a, a vulh khat kia ngallou bangmah a neikei a: a kiang ah a tate toh khanglian ahi uh; a kuang sawk pih leh a nou kikoppih, a angsung a om, a tanu bang geih a a ngaihtuah ahi.

⁴Så kom det en veifarende mann til den rike; men han nente ikke å ta noget av sitt småfe eller storfe og lage det til for den reisende som var kommet til ham, men tok den fattige manns lam og laget det til for den mann som var kommet til ham.

⁴Huan, mi hausa kiang ah khualzinmi khat a vatung a; huan, amah kiang a mikhual tung amah belam leh gan goh phallou in mi genthei belamnou a kiang a hongpa a goh a, a chi a.

⁵Da optendtes Davids vrede høilig mot den mann, og han sa til Natan: Så sant Herren lever: Den mann som har gjort dette, er dødsens,

⁵Huchi in huai mi tungah a hehta mahmah a, Nathan kiang ah, TOUPA hinna lou in ka gen hi, huai thil hih mi hihlup mai tuak ahi;

⁶og lammet skal han betale firedobbelt, fordi han gjorde dette og ikke viste barmhjertighet.

⁶Huan, hichi bang thil ahih ziak leh hehpihna a neihlouh ziak in a belamnou a mun li in a dit ding ahi, a chi a.

⁷Da sa Natan til David: Du er mannen. Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet dig til konge over Israel, og jeg fridde dig ut av Sauls hånd,

⁷Huchi in Nathan in David kiang ah, Nangmah na ka, TOUPA, Israelte Pathian in hichi in a chi, Israelte kumpipa ding in sathau ka honnilh a, Saula khut a kipan in ka hon honkhia a;

⁸og jeg gav dig din herres hus og din herres hustruer i din favn, og jeg gav dig Israels og Judas hus, og var det for lite, så vilde jeg ha gitt dig ennu mere, både det ene og det annet.

⁸Huan, na pu in gou ka honluah sak a, na pu zite na angsung ah ka koih a, huan, Israel inkuante leh Judate ka hon pia a; huan, huaite a tawmluat lai uleh thil dangte leng hon piak beh lai ding ka kei maw.

⁹Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort hvad som er ondt i hans øine? Hetitten Uria har du slått med sverdet; hans hustru har du tatt til hustru for dig selv, og ham har du drept med Ammons barns sverd.

⁹Bangdia TOUPA thu ngaineu a, a mitmuh a thil hoihlou na hih maizen? Hit mi Uria namsau in na hihlum a, a zi nang zi ding in na neihsak a, Amon suante namsau in na that.

¹⁰Så skal nu sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet mig og tatt hetitten Urias hustru til hustru for dig selv.

¹⁰Huaiziak in namsau in na inkote a ki khinsan hetkei ding; nang lah hon ngaineu in Hit mi Uria zi nang zi ding in na suhsak ngal a.

¹¹Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke komme over dig fra ditt eget hus; jeg vil ta dine hustruer for dine øine og gi dem til en annen mann, og han skal ligge hos dine hustruer, så solen her er vidne til det.

¹¹TOUPA'N hichi in a chi, Ngai in, nangmah inkuan lak a kipan mahmah in na tungah thil hoihlou ka suaksak ding a, na mitmuh mahmah in na zi ka hon laksak ding, na vengte ka pe dia, sun khovak in na zite a luppih ding uh.

¹²For det du gjorde, gjorde du i lønndom, men jeg vil gjøre dette for hele Israels øine og midt på lyse dagen.

¹²Nang bel a guk in na hih a, ken zaw Israel mite tengteng mitmuh in sun khovak in ka hih ding hi, a chi a.

¹³Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Så har også Herren borttatt din synd; du skal ikke dø.

¹³Huna, David in Nathan kiang ah, TOUPA tungah thil ka hihkhialta, a chi a. Huan, Nathan in David kiang ah, TOUPA'N leng na khelhna a koihmang samta; na sikei ding.

¹⁴Men fordi du ved denne gjerning har gitt Herrens fiender årsak til å spotte, så skal også den sønn du har fått, visselig dø.

¹⁴Ahihhang in hiai na thilhih a Pathian gensiatna lemtang tak TOUPA melmate adia na bawl ziak in naupang na lak a piang a si ngeingei ding, a chi a.

¹⁵Så gikk Natan hjem igjen, og Herren slo barnet som David hadde fått med Urias hustru, så det blev meget sykt.

¹⁵Huchi in Nathan in a inlam ah a paisanta hi. Huan, Uria zi in David a suansak tungah TOUPA'N a khut a kha a, a chi a na mahmahta hi.

¹⁶Og David søkte Gud for barnets skyld, og David fastet strengt, og hver gang han gikk inn, blev han liggende på jorden hele natten.

¹⁶Huchi in David in naupang a ding in Pathian kiang ah a ngen ngutngut a; huan, David in an bang a ngawl a, a lut a, zankhua in lei ah a lum.

¹⁷De eldste i hans hus kom og vilde reise ham op fra jorden; men han vilde ikke og åt ikke sammen med dem.

¹⁷Huan, a inkote lak a upate a thou ua, lei a kipan a kaithou ding in a kiang ah a ding ua; himahleh a thou nuamkei a, a kiang uah leng a nesamkei.

¹⁸På den syvende dag døde barnet; men Davids tjenere torde ikke fortelle ham at barnet var død; de tenkte: Mens barnet var i live, talte vi til ham, men han hørte ikke på oss; hvorledes kan vi da nu si til ham at barnet er død? Han kunde gjøre en ulykke på sig.

¹⁸Huan, hichi ahi a, a ni sagih ni in naupuang a sita. Huan, David sikhate'n naupang a sita chih a hilh ngamkei ua, Ngai in, naupang a damlai in a kiang ah thu i gen ua, a ngaikhe nuam ngalkei a, naupang a sita chih bangchin i hilh ngam dia, bang chichi hiam in a kihih kha ding, a chi ua.

¹⁹Da David så at hans tjenere hvisket sig imellem, skjønte han at barnet var død; og han sa til sine tjenere: Er barnet død? De svarte: Ja, han er død.

¹⁹Himahleh David in a sikhate kisimhou a muh in naupang a sita chih a theita a; huan, David in a sikhate kiang ah, Naupang sita hia? a chi a. Huan, amau, Sita, a chi ua.

²⁰Da stod David op fra jorden og tvettet sig og salvet sig og skiftet klær og gikk inn i Herrens hus og tilbad. Så gikk han hjem igjen og bad om mat, og de satte mat frem for ham, og han åt.

²⁰Huchi in David lei a kipan a thou a, a kisil a, sathau a kinilh a, a puante a kheng a; huan, TOUPA in ah a hoh a, Pathian a bia; huan, a in lam ah a pai nawn a, huan, an a kan a, a ma ah a lui ua, a na neta hi.

²¹Da sa hans tjenere til ham: Hvorledes er det du bærer dig at? Mens barnet var i live, fastet du og gråt for ham; men nu som barnet er død, står du op og eter.

²¹Huchi in a sikhate'n a kiang ah, Na thilhihdan bangchidan ahia? Naupang a damlai in an na ngawl a, na kap a, himahleh naupang a sihtak in na thou a, an khawng na ne mai ngal a, a chi ua.

²²Han svarte: Så lenge barnet var i live, fastet jeg og gråt; for jeg tenkte: Hvem vet om ikke Herren forbarmer sig over mig, så barnet blir i live?

²²Huan, aman, Naupang a damlai in an khawng ka ngawl a ka kap ngut a; Naupang a dam theihna ding in TOUPA'N hon hehpih kha mohkei ding, kua ahia thei ding? Ka chi a ahi.

²³Men nu som han er død, hvorfor skulde jeg nu faste? Kan jeg hente ham tilbake igjen? Jeg går til ham, men han vender ikke tilbake til mig.

²³Himahleh tu in a sita ngal a, bang din an ka ngawlta de? Ka sam kik nawn thei dia hia? A kiang ah kei ka pai khongkhong ding a, himahleh amah zaw ka kiang ah a hong kik nawnta kei ding, a chi a.

²⁴David trøstet Batseba, sin hustru, og han gikk inn til henne og lå hos henne; og hun fødte en sønn, som han kalte Salomo*. Og Herren elsket ham. / {* d.e. den fredsommelige, 1KR 3, 5. 1KR 22, 9.}

²⁴Huchi in David in a zi Bath-seba a lungmuan a, a kiang ah a lut a, a luppih a, huan, tapa a suang a, a min in Solomon a sa hi.

²⁵og han sendte bud med profeten Natan, og han kalte ham Jedidja*, for Herrens skyld. / {* d.e. Herrens elskede, 2SA 12, 24.}

²⁵Huan, TOUPA'N amah a it a; huan, zawlnei Nathan a thukhak a, huan, aman TOUPA tam sak in amin ding in Jedidia a sata hi.

²⁶Joab stred mot Rabba i ammonittenes land og inntok kongestaden.

²⁶Huchi in, Joab in Amon suante khopi Raba a sim a, khopi a lata hi.

²⁷Så sendte Joab bud til David og lot si: Jeg har stridt mot Rabba og inntatt vannbyen.

²⁷Huan, Joab in David kiang ah mi a sawl a, Raba ka sim a, ahi, tuite khopi ka lata hi.

²⁸Samle nu du resten av folket og leir dig mot byen og innta den, så det ikke blir jeg som inntar byen, og mitt navn blir nevnt over den*! / {* d.e. byen kalles den av mig inntatte.}

²⁸Huchi in mi omlai teng kaikhawm inla, khopi sual tum in zuan inla, la in: ken khopi la leng ka min a pu kha ding, a chi a.

²⁹Da samlet David alt folket og drog til Rabba; og han stred mot det og inntok det.

²⁹Huchi in David in mi tengteng a kaikhawm a, Rava ah a hoh ua, a vasim ua, a lata uh.

³⁰Og han tok deres konges krone fra hans hode; den veide en talent gull, og der var på den en kostbar sten; nu kom den på Davids hode. Og det store hærfang han hadde tatt i byen, førte han med sig bort.

³⁰Huan, a kumpipa uh lallukhu khuk lai a laksak a, a gikdan dangka-eng talent buk ahi a, suangmantamte leng a tel a; huan, David a khusak uh. Huan, khopi a gallak sum tampi a la hi.Huan, mipite a pikheta a, singatna te, leilehna sik zum te, sik heipite zang in na a sem sak a, lei haltakte a bawlsak a: Amon suante khopi tengteng huchibang in a hih. Huan, David leh mi tengteng Jerusalem ah a pai nawn uhi.

³¹Og folket som bodde der, førte han ut og la dem under sager og treskesleder av jern og jernøkser og lot dem gå gjennem teglovner. Så gjorde han med alle Ammons barns byer. Derefter vendte David og alt folket tilbake til Jerusalem.

³¹Huan, mipite a pikheta a, singatna te, leilehna sik zum te, sik heipite zang in na a sem sak a, lei haltakte a bawlsak a: Amon suante khopi tengteng huchibang in a hih. Huan, David leh mi tengteng Jerusalem ah a pai nawn uhi.