¹I sitt annet regjeringsår hadde Nebukadnesar drømmer som gjorde hans sinn urolig, og det var forbi med hans søvn.

¹Huan Nebukadnezzar vaihawm kum nih kum in Nebukednezzar in mang a neia; a lungsim a buai mahmaha, a ihmu theita kei hi.

²Og kongen lot kalle tegnsutleggerne og åndemanerne og trollmennene og kaldeerne, forat de skulde fortelle kongen hans drømmer; og de kom og trådte frem for kongen.

²Huan kumpipan mitkhialdawitawite leh, bummite leh, aisanmite leh Kaldai mite, kumpipa a mang hilh dinga sap dingin thu a piaa. Huchiin a hong lut ua kumpipa maah a hong ding ta uhi.

³Og kongen sa til dem: Jeg har hatt en drøm, og mitt sinn er blitt urolig; jeg stunder efter å få drømmen å vite.

³Huchiin kumpipan a kiang uah, Mang ka neia, mang thei dingin ka lungsim a buai mahmah hi, a chi a.

⁴Da talte kaldeerne til kongen på araméisk: Kongen leve evindelig! Si dine tjenere drømmen! Så skal vi kunngjøre dig dens uttydning.

⁴Huan Kaldai miten kumpipa kiangah Suria pauin, Aw kumpia, khantawnin dam in; na sikhate mang tuh hilh inla a hilhchetna ka ensak ding uh, a chi ua.

⁵Kongen svarte kaldeerne: Dette mitt ord står fast: Hvis I ikke kunngjør mig drømmen og dens uttydning, så skal I bli hugget i stykker, og eders huser gjort til en møkkdynge.

⁵Kumpipan a dawnga, Kaldai mite kiangah, A thil keia kipan a paikheta; mang ka kianga na hontheih sak kei ua leh hilhchetna toh, at nenin na om ding ua, na inte uh ekvum a honghi ding.

⁶Men dersom I kunngjør mig drømmen og dens uttydning, så skal I få rike gaver og stor ære av mig. Derfor, si mig drømmen og dens uttydning!

⁶Himahleh mang leh a hilhchetna na theihsak ua leh, kei a kipanin thilpiakte leh kipahmante leh nakpitaka zahtakna na mu ding uh; huaijiakin mang leh a hilhchetna hon ensak un, a chi a.

⁷Da svarte de annen gang: Vil ikke kongen si sine tjenere drømmen! Så skal vi si hvad den betyr.

⁷A nihveina dingin amau a dawng ua, Kumpipan mang tuh honhilh henla, huan kou a hilhchetna ka ensak ding uh, a chi ua.

⁸Kongen svarte: Jeg vet for visst at I bare vil vinne tid, fordi I ser at det ord jeg sa, står fast.

⁸Kumpipan a dawnga, Kei akipanin a thil a pai kheta chih na muh jiak un, hun lei tum na hi uh chih ka thei tel hi.

⁹Såfremt I ikke sier mig drømmen, da er dommen over eder uforanderlig. Men I er blitt enige om å fortelle mig en skammelig løgn, i håp om at tidene skal forandre sig, derfor, si mig drømmen, så jeg kan vite at I også kan kunngjøre mig dens uttydning!

⁹Ahihhangin mang tuh ka kianga na kitheih sak kei u leh, nou adingin dan khat kia a om; hun a kikhen tana, ka maa thu juau leh sia gelkhol na hih jiak un; huaijiakin mang tuh honhilh unla, huan a hilhchetna na hon ensak thei uh chih ka thei ding, a chi a.

¹⁰Kaldeerne svarte kongen: Det er ikke et menneske på jorden som kan kunngjøre kongen det han vil vite; for ingen konge, hvor stor og mektig han var, har nogensinne krevd noget sådant av nogen tegnsutlegger eller åndemaner eller kaldeer.

¹⁰Kaldai miten kumpipa maah a dawng ua, Kumpipa thu ensak thei leitungah kumah a om kei; kumpipa hiam, toupa hiam, vaihawmmi kuamahin mitkhialdawitawi kuamahmah hiam, bummi kuamahmah hiam, Kaldai mi kuamahmah ah huchibang a dot ngei louh jiak un.

¹¹For det som kongen krever, er altfor vanskelig, og det er ingen annen som kan kunngjøre kongen hvad han vil vite, enn gudene, som ikke har sin bolig blandt menneskene.

¹¹Kumpipa thil deih vangtak ahi, pathiante a omna uh sa toh hiloute chihlouhngal, midang kuamahin kumpipa maah huai a ensak theikei ding uh, a chi ua.

¹²Over dette blev kongen harm og meget vred, og han bød at alle Babels vismenn skulde drepes.

¹²Hiai jiakin kumpipa a heh mahmaha a thangpai tuntuna, Babulon mi pilte tengteng hihmang dingin thu a peta hi.

¹³Da denne befaling var utstedt, og de skulde til å drepe vismennene, lette de også efter Daniel og hans medbrødre for å drepe dem.

¹³Huchiin thupiak a pai khetaa, mi pilte a thah ding ahi ta ua; huan Danial leh a lawmte thah dingin a zong uhi.

¹⁴Da sa Daniel et klokt og forstandig ord til Arjok, høvdingen for kongens livvakt, som hadde draget ut for å drepe Babels vismenn.

¹⁴Huchiin Danialin kumpipa veng sepaih zaheutu Ariok kiangah thuhilhna leh thupil toh dawnna a kik saka, Babulon mi pilte that dinga kuankhe pa kiangah.

¹⁵Han tok til orde og spurte Arjok, kongens høvedsmann: Hvorfor har kongen utstedt denne strenge befaling? Da fortalte Arjok Daniel hvorledes det hadde sig.

¹⁵Ariok kumpipa sepaih zaheutu a dawnga a kiangah, Bangdia kumpipa a kipan thupiak huchitela kin ahia? a chi a. Huchiin Ariokin Danial kiangah a thil a kitheisak a.

¹⁶Så gikk Daniel inn og bad kongen at han vilde gi ham en frist, så han kunde kunngjøre kongen uttydningen.

¹⁶Huan Danial a luta, amah adia hun sehsak dingin kumpipa a ngena, huchia a hilh chetna kumpipa a etsak dingin.

¹⁷Derefter gikk Daniel hjem og fortalte Hananja, Misael og Asarja, sine medbrødre, det som hadde hendt,

¹⁷Huchiin Danial a in ah a paia, Hanania te, Misael te, Azaria te, a lawmte kiangah huai thil tuh a theisak ta hi;

¹⁸forat de skulde bede himmelens Gud at han i sin barmhjertighet vilde åpenbare denne hemmelighet, så at ikke Daniel og hans medbrødre skulde bli drept sammen med Babels andre vismenn.

¹⁸Huchia amauten hiai thuguk tanchina van Pathian chitnate a nget theihna dingun; huchia Danial leh a lawmte Babulon a mi pilte lakate toh amanthat louhna ding un.

¹⁹Da blev hemmeligheten åpenbaret Daniel i et syn om natten; og Daniel priste himmelens Gud.

¹⁹Huchiin jan mengmuhna ah Danial kiangah thuguk tuh taklatin a om ta hi. Huan Danialin van Pathian a phat hi.

²⁰Daniel tok til orde og sa: Lovet være Guds navn fra evighet og til evighet! For visdommen og styrken hører ham til,

²⁰Danialin a dawnga, Khantawn khantawnin Pathian min phatin om hen; Pilna leh hatna lah amaha ahi ngala;

²¹og han omskifter tider og stunder, avsetter konger og innsetter konger; han gir de vise visdom og de forstandige forstand;

²¹Huan aman hunte leh hunbite a hihlamdanga; kumpipate a suan khia, kumpipate a tung khiaa; mi pilte kiangah pilna a piaa, theihsiamna theite kiangah theihna a pia hi.

²²han åpenbarer det dype og skjulte; han vet hvad som er i mørket, og hos ham bor lyset.

²²Thil thukte leh gukte a taklanga, miala om bang ahia aman a thei a, a kiangah khovak a om hi.

²³Dig, mine fedres Gud, takker og priser jeg, fordi du har gitt mig visdom og styrke og nu har kunngjort mig hvad vi bad dig om; for det som kongen vilde vite har du kunngjort oss.

²³Na tungah ka kipaka, ka honphat hi. Aw nang ka pipute Pathian, pilna leh hatna honpe pa, leh nang ka honnget uh tua ka kianga hontheisakpa; kumpipa thu lah ka kiang uah na hontheisak ta ngala, a chi a.

²⁴Så gikk da Daniel inn til Arjok, som kongen hadde gitt pålegg om å drepe Babels vismenn; han kom og sa til ham: Drep ikke Babels vismenn! Før mig inn til kongen! Så vil jeg kunngjøre kongen uttydningen.

²⁴Huaijiakin Danial, kumpipan Babulon mi pilte hihse dia a sehpa, Ariok kiangah a hoh a; a vahoha a kiangah hichibangin a chi hi; Babulon mipilte hihmang ken; kumpipa maah honpi lut inla, huan kumpipa kiangah a hilhchetna ka ensak ding, a chi a.

²⁵Da førte Arjok Daniel i hast inn til kongen og sa til ham: Jeg har funnet en av de bortførte fra Juda, han vil kunngjøre kongen uttydningen.

²⁵Huchiin Ariokin kintakin kumpipa maah Danial a pi luta, a kiangah hichibangin a chi a; Juda saltangte lak ah mi khat ka mu a, aman kumpipa kiangah a hilhchetna a theisak ding, a chi a.

²⁶Kongen svarte Daniel, som hadde fått navnet Beltsasar: Er du i stand til å kunngjøre mig den drøm jeg har hatt, og dens uttydning?

²⁶Kumpipan a dawnga Danial kiangah, a min Beltesazar hiven, Mang ka neih na hon theisak theiin, a hilhchetna na hon theisak thei maw? a chi a.

²⁷Daniel svarte kongen: Den hemmelighet kongen ønsker å få vite, makter ingen vismenn, åndemanere, tegnsutleggere eller sannsigere å kunngjøre kongen;

²⁷Danial in kumpipa maah a dawnga, Thuguk kumpipan a nget mipil hiin, aisanmite hileh, kumpipa kiangah a ensak theikei ding ua.

²⁸men det er en Gud i himmelen, som åpenbarer hemmeligheter, og han har kunngjort kong Nebukadnesar hvad som skal skje i de siste dager. Dette var den drøm og de syner du hadde i ditt indre, mens du hvilte på ditt leie:

²⁸Himahleh van ah Pathian a oma aman thugukte a taklang hi; ni nanung lama bang ahia om ding kumpipa Nebukadnezzar kiangah a theisak ta hi. Na lupna tunga na lutang mengmuhna leh na mang hiaite ahi;

²⁹Da du, konge, lå på ditt leie, steg det op hos dig tanker om hvad som skulde skje i fremtiden; og han som åpenbarer hemmeligheter, kunngjorde dig hvad som skal skje.

²⁹Nang na hih leh aw kumpipa na lupna tungah na lungsim sungah na ngeihtuahnate a hongom ua; tunung chianga bang ahia hongom ding thu: huan amah thugukte na kianga taklangpan bang ahia hongom ding na kiangah a theisak ta ahi.

³⁰Og for mig er denne hemmelighet blitt åpenbaret, ikke fordi jeg eier nogen visdom fremfor alle andre som lever, men forat uttydningen skulde kunngjøres kongen, og du skulde få ditt hjertes tanker å vite.

³⁰Himahleh kei bel, pilna ahing himhim sanga pilna ka neih tam jawk jiaka hiai thuguk ka kianga taklat ahi keia: himahleh a hilhchetna kumpipa kianga theihsak a hih theihna ding leh nang na lungtang ngaihtuahte na theihna ding a hijaw hi.

³¹Konge, du så i ditt syn et stort billede; det var et veldig billede, og dets glans var overmåte stor; det stod like foran dig, og det var forferdelig å skue.

³¹Nang, Aw kumpipa, namuta; ngaiin, milim thupi tak. Hiai milim, hat tak mai, a tetna thupi mahmah, na maah a ding a; amel tuh a kihtakhuai mahmah hi.

³²Billedets hode var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og lendene av kobber,

³²Hiai milim a hih leh, a lutang dangkaeng hoih ahi a. a awm leh a bante dangka, a gilleh apheipite dal,

³³benene av jern og føttene dels av jern og dels av ler.

³³akhete sik, a khepekte sikkhenkhatleh tung khenkhat.

³⁴Mens du så på billedet, blev en sten revet løs, men ikke med hender, og den rammet billedet på føttene, som var av jern og ler, og knuste dem.

³⁴Suang khuta sek louh. huai milim a khepek sik, leh tung denga kitam nen sak dimdem tanin na mu a.

³⁵Da knustes på én gang både jernet, leret, kobberet, sølvet og gullet, og det blev som agner fra treskeplassene om sommeren, og vinden tok det så det ikke fantes spor efter det. Men stenen som rammet billedet, blev til et stort fjell, som fylte hele jorden.

³⁵Huchiin sik toh, tung toh. dal toh, dangka toh, dangkaeng loh a kitam nen khawm vek ua: nipi buhphuala buhsi bang mai a hong hi ua; huchiin huihin amaute amut mang ua: huan huai milim deng suang pen mual thupi a hong suaka. lei pumpi a dimta hi.

³⁶Det var drømmen; og nu skal vi si kongen uttydningen.

³⁶Hiai mang ahi a; kumpipa maah a hilhchetna ka gen ding uh.

³⁷Konge, du kongenes konge, som himmelens Gud har gitt riket og makten og styrken og æren -

³⁷Nang. Aw kumpipa, kumpipate kumpipa, van Pathianin a kianga gam te, thilhihtheihna te. hatna te, thupina te a piak. na hi a;

³⁸overalt hvor menneskenes barn, markens dyr og himmelens fugler har sine bosteder, har han gitt dem i din hånd og gjort dig til herre over dem alle - du er hodet av gull.

³⁸huan koipeuha mite tate a tenna uah, gama sate leh vana vasate na khut ah a honpia; amaute tengteng tunga lal dingin nang a honbawla: dangkaeng lutang na hi.

³⁹Men efter dig skal det opkomme et annet rike, ringere enn ditt, og så ennu et tredje rike, som er av kobber, og som skal herske over all jorden,

³⁹Huan nang nungin nanga sanga niamjaw gam dang khat a hong ding khe ding; huchiin lal gam thumna dang, leitung tengtenga thunei ding.

⁴⁰og derefter et fjerde rike, som skal være sterkt som jernet; eftersom jernet knuser og sønderslår alt, skal det som det sønderknusende jern sønderslå og sønderknuse alle hine riker.

⁴⁰Huan gam lina sik bangin a hat dinga: sikin a kek nen saka thil tengteng a nuaisiah bang takin: huan sikin hiaite tengteng a delh jan angin, a kek nen sakin, a delh jan ding hi.

⁴¹Og at føttene og tærne som du så, dels var av pottemakerler og dels av jern, det betyr at det skal være et delt rike, og at det skal være noget av jernets styrke i det, eftersom du så jernet blandet med leret.

⁴¹Huan khepekte leh khezung na muhte, a khen belvelmi tung leh a khen sik a hih leh, gam hawmjak ahi dinga; himahleh a sungah sik hatna a om dinga, sik buannawi tung toh helkhawmna muh-bangtakin.

⁴²Og at tærne på føttene dels var av jern og dels av ler, det betyr at riket for en del skal være sterkt og for en del skrøpelig,

⁴²Huan khepek khezungte akhen sik leh akhen tung hi pen a hihleh. huchibangin gam hatna chiang nei, kitapna chiang neia hi ding hi.

⁴³og at jernet som du så, var blandet med ler, det betyr at de* skal blande sig med hverandre ved giftermål, men at de allikevel ikke i lengden skal holde sammen, likesom jernet ikke blander sig med leret. / {* d.e. rikets konger.}

⁴³Huan sik buannawi tung toh kihel na muh pen a hihleh, mite chi toh a mau a kitok hel ding uh; himahleh a kikawi kip kei ding ua. sik tung toh a kigawm lou mah bangin.

⁴⁴Og i disse kongers dager vil himmelens Gud oprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noget annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evindelig;

⁴⁴Huan huai kumpipate dam laiin van Pathianin gam suksiata om ngei lou ding, a thuneihna mi dang kianga nutsiata om ngei sam lou ding, a honding khe sak dinga; himahleh hiai gam tengteng a kitam nen sak dinga, a suse vek dinga, amah bel khantawnin a ding ding hi.

⁴⁵for du så jo at en sten blev revet løs fra fjellet, men ikke med hender, og knuste jernet, kobberet, leret, sølvet og gullet. Den store Gud har kunngjort kongen hvad som skal skje i fremtiden, og fast står drømmen, og troverdig er dens uttydning.

⁴⁵Suang mual akipan khuta sek louh hongom khiaa, sik te, dal te, tung te. dangka te leh dangkaeng te a kitam sak dimdem na muh pen a hihleh; tunung chianga bang ahia hongom ding kumpipa kiang ah Pathian thupiin a thei sakta hi: huan mang tuh theihsa ahia, a hilhchetna a kichian hi, a chi a,

⁴⁶Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og han bød at de skulde ofre ham matoffer og røkelse.

⁴⁶Huaitakin Nebukadnezzarin a maiin lei a sia, Danial a bia a. thillat leh gim namtui a kianga lan dingin amau thu a pia hi.

⁴⁷Og kongen tok til orde og sa til Daniel: I sannhet, eders Gud er gudenes Gud og kongenes herre og en som åpenbarer hemmeligheter, siden du har kunnet åpenbare denne hemmelighet.

⁴⁷Kumpipan Danial a dawnga, Chihtaktakin na Pathian pathiante Pathian leh, kumpipate TOUPA leh, thugukte taklangpa ahi; hiai thuguk taklang dinga hihtheihna na neih jiakin, a chi a.

⁴⁸Derefter gjorde kongen Daniel til en stor mann, og han gav ham mange store gaver og satte ham til herre over hele landskapet Babel og til øverste forstander for alle Babels vismenn.

⁴⁸Huchiin kumpipan Danial a lian saka, thilpiak tampi a piaa. Babulon bial pumpia heutuin a bawla. Babulon mi pilte tengteng tunga ukpipa pen dingin.Huan Danial in Sadrak te, Mesak te, Abed-nego te Babulon bial thulehla tunga koih dingin kumpipa kiangah a ngena; himahleh Danial jaw kumpipa kongpi ah a om hi.

⁴⁹Og på Daniels bønn satte kongen Sadrak, Mesak og Abed-Nego til å styre landskapet Babel; men Daniel selv blev ved kongens hoff.

⁴⁹Huan Danial in Sadrak te, Mesak te, Abed-nego te Babulon bial thulehla tunga koih dingin kumpipa kiangah a ngena; himahleh Danial jaw kumpipa kongpi ah a om hi.