¹I kong Belsasars tredje regjeringsår fikk jeg, Daniel, se et syn, et som kom efter det jeg før hadde sett.

¹kumpipa Belsazar lal kum thum kumin mengmuhna ka kiangah hongkilanga, kei Danial kiang mahmah ah, a tunga ka kianga a hongkilat khit nungin.

²Da jeg hadde dette syn, forekom det mig som jeg var i borgen Susan i landskapet Elam, og videre forekom det mig i synet som jeg var ved elven Ulai.

²Huan, mengmuhnain ka mua; huan hichi ahi a, ka muh laiin Susan inpi, Elam biala omah ka oma; huan mengmuhnain ka mu a, Ulai lui kiangah ka om hi.

³Og da jeg så op, fikk jeg se en vær som stod foran elven; den hadde to horn, og begge hornene var høie, men det ene høiere enn det andre, og det høieste vokste sist frem.

³Huchiin ka dak leh ka mua, huan ngaiin, huai lui ma takah belamtal khat ki nih nei a dinga: huan ki nihte a sang ua; himahleh khat sangin a dang pen a sang jawa, a sangjaw a hongtou nanung pen hi.

⁴Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot syd, og intet dyr kunde stå sig for den, og det var ingen som kunde frelse av dens vold; den gjorde som den vilde, og tedde sig overmodig.

⁴Belamtal tumlam leh, mallam leh, simlam nawtin ka mua; a maah sate kuamah a ding theikei uh; a khuta kipana suaktasak thei leng kuamah a om kei uh; himahleh amah deihlamin a hiha, a kiliansak hi.

⁵Og da jeg videre gav akt, fikk jeg se en gjetebukk som kom fra vest og fór frem over hele jorden uten å røre ved jorden, og bukken hadde et veldig horn mellem øinene.

⁵Huchia ka ngaihtuah laiin, ngaiin, lei pumpi maikaih tungah tum akipanin keltal khat a hongpaia, lei a khoih kha keia; huan huai kelin a mitte kikalah ki minthang khat a nei hi.

⁶Og den kom like bort til væren med de to horn, den som jeg så foran elven, og sprang imot den i sin voldsomme kraft.

⁶Huan belamtal ki nih nei lui malama dinga ka muh kiangah a hongpaia, a thilhihtheihna in amah a delhta.

⁷Og jeg så hvorledes den kom tett inn på væren og i sinne fór løs på den og støtte til den og sønderbrøt begge dens horn, og væren hadde ikke kraft til å stå sig for den; og den kastet den til jorden og trådte den ned, og det var ingen som kunde frelse væren av dens vold.

⁷Huan belamtal kiang chinah a hongpai ka mua, a tungah nakpiin a thangpai taa, belamtal tuh a boh taa, a ki nihte a hih tanta; huchiin belamtal ah a maa dinna ding thilhihtheihna a omta kei hi; himahleh leiah a puk suka, a mah a chila; a khuta kipan belamtal suakta sak ding kuamah a om kei hi.

⁸Og gjetebukken blev overmåte mektig; men just som den hadde nådd sin fulle styrke, blev det store horn brutt av, og i stedet for det vokste det op fire veldige horn, som vendte mot himmelens fire hjørner.

⁸Huan keltal nakpi mahmahin a kilian saktaa: huchia a hat laiin, huai ki thupi a kitana; a mun ah ki li minthang van huih lite lamah a hong suak khe tou uh.

⁹Og av det ene av dem skjøt det op et nytt horn, som fra først av var lite, men siden blev overmåte stort mot syd og mot øst og mot det fagre land*. / {* d.e. Israels land; DNL 11, 16. 41. JER 3, 19.}

⁹Huan huaite laka khat ki neu khat, thupi mahmah khat, a hong suak khiaa, sim lam leh, suahlam leh, gam thupi lamah.

¹⁰Og det vokste like op til himmelens hær og kastet nogen av hæren - av stjernene* - til jorden og trådte dem ned. / {* d.e. av Guds folk; DNL 8, 24.}

¹⁰Huchiin a hong thupi mahmaha, van sepaihte tan pha hialin; huan aksi honte laka khenkhatte lei ah a pai khe suka, amau a chil hi.

¹¹Ja, like til hærens fyrste hevet det sig; det tok fra ham det stadige offer, og hans helligdoms bolig blev omstyrtet.

¹¹A hi, a kilian saka, sepaihte Lalpa kiang pha nangawnin; huan amah akipan halmang thillat gige pen a la manga, a mun siangthou omna a pai khe suk hi.

¹²Og sammen med det stadige offer blev hæren overgitt til ødeleggelse for frafallets skyld; og hornet kastet sannheten til jorden, og det hadde fremgang med alt det foretok sig.

¹²Huan sepaihte huai kiangah tatlekna jiaka halmang thillat gige toh piakin a om ua; huchiin thutak leiah a pai suka, a utdanin a hiha, a loh ching hi.

¹³Så hørte jeg en av de hellige tale; og en annen hellig sa til ham som talte: For hvor lang tid gjelder synet om det stadige offer og det ødeleggende frafall - at både helligdom og hær overgis til nedtredelse?

¹³Huchiin mi siangthou thugen ka jaa; huan mi siangthou dang khatin thugensa kuahiam kiangah, Halmang thillat gige thu leh, tatlekna hihgawpa om, munsiangthoupen leh sepaihte khe nuaia chila om sak ding, tungtang thua mengmuhna bangtana sawt ding ahia? a chi a.

¹⁴Og han sa til mig: To tusen og tre hundre aftener og morgener; så skal helligdommen komme til sin rett igjen.

¹⁴Huan aman ka kiangah, Nitaklam leh jinglam sang nih leh za thum sung tanin; huaichiangin munsiangthoupen silsiang ahi ding hi, a chi a.

¹⁵Da nu jeg, Daniel, så dette syn, søkte jeg å forstå det; da stod det med én gang foran mig en skikkelse som så ut som en mann.

¹⁵Huan hichi ahi a, kei, kei Danialin meng ka muh laiin, theihchet ka na tuma; huan, ngaiin, ka maah mihing kibatpih bang a hong dinga.

¹⁶Og jeg hørte et menneskes røst mellem Ulais bredder; han ropte: Gabriel! Forklar synet for ham!

¹⁶Huan Ulai gei kikalah, mihing aw, kikoua, Gabriel, hiai mipa mengmuhna theichian sakin, a chih ka jaa.

¹⁷Så kom han dit jeg stod, og da han kom, blev jeg forferdet og falt på mitt ansikt; og han sa til mig: Gi akt på mine ord, menneskebarn! For synet sikter til endens tid.

¹⁷Huchibangin ka dinna mun naihin a hongpaia; huchia a hongpai laiin, ka lautaa, ka maiin lei ka sia: himahleh aman ka kiang ah, Na theithei hia, Aw mihing tapa; mengmuh lah tawp hun ading ahi ngala, a chi a.

¹⁸Mens han talte med mig, sank jeg sanseløs på mitt ansikt til jorden; da rørte han ved mig og reiste mig op igjen.

¹⁸Huan kei a honhoupih laiin, kei lei lam ngain nakpi takin ka ihmu taa: himahleh a hon khoiha, a honding tang saka.

¹⁹Og han sa: Nu vil jeg kunngjøre dig hvad som skal skje i vredens siste tid; for synet sikter til den for enden fastsatte tid.

¹⁹Huan, aman, Ngaiin, thangpaihna hun tawp lama bang ahia hongom ding ka honthei sak ding: tawp hun sehsa ading lah ahi ngala, a chi a.

²⁰Væren du så, den med de to horn, det er kongene av Media og Persia.

²⁰Belamtal na muh ki nih nei, Media leh Persia kumpipate ahi uh.

²¹Og den raggete bukk er kongen av Grekenland, og det store horn mellem dens øine er den første konge*. / {* Aleksander den store.}

²¹Huan huai keltal huham Grik kumpipa ahi: huan a mitte kikala om ki thupi kumpipa khatna ahi.

²²Og at dette horn blev avbrutt, og at det kom fire andre i dets sted, det betyr at fire kongeriker* skal opstå av hans folk, men ikke med hans kraft. / {* d.e. det makedoniske, trakiske, syriske og egyptiske.}

²²Huan huai akitanpen ahihleh, huai muna li a hongom khiaktouhna, huai nama kipanin gam li a hong ding khe dia; himahleh amah thilhihtheihna toh hi louin.

²³Og i den siste tid av deres herredømme, når overtrederne har gjort sine synders mål fullt, skal det opstå en konge med frekt åsyn og kyndig i onde råd*. / {* Antiokus Epifanes.}

²³Huan a gam hun tawpna uah, talekmite a hong khankhit chiang un, kumpipa lauhuai melpu, leh thugen haksate theisiam, a hongom ding hi.

²⁴Og hans makt skal bli stor, men ikke ved hans egen kraft, og han skal gjøre utrolig stor skade og ha fremgang med alt det han foretar sig; han skal ødelegge mektige fyrster og de helliges folk.

²⁴huchiin a thilhihtheina a hat dia, himahleh amah mah thilhihtheihna hi louin; huan lamdang pipiin a hihse dinga, a loh ching dinga, a ut danin a hih ding: huchiin mi hatte leh mi siangthoute a hihse ding hi.

²⁵Og fordi han er klok, skal hans svikefulle ferd lykkes for ham; han skal ophøie sig i sitt hjerte, og han skal ødelegge mange i deres trygghet; ja, mot fyrstenes fyrste skal han sette sig op; men uten menneskehånd skal han knuses.

²⁵Huan amah dantheihin khutnasepna a khutah a lohching sak ding; a lungtangin a kilian sak dinga, a bitna uah tampite a hihmangding; lalte Lal dou ding in leng a ding ding; himahleh khut louin hihkhapin a om ding hi.

²⁶Og synet om aftenene og morgenene, som det var tale om, er sannhet; men gjem du synet, for det sikter til en fjern fremtid!

²⁶Huan nitaklamte leh jingsanglamte mengmuhna kigen a dik ahi; himahleh mengmuhna khak bikbek in; a hong tung ding ni tampi ading a hih lai jiakin a chi a.Huchiin kei Danial ka sibupa; ni bangzah hiam ka china hi; huan, ka thoua, kumpipa na ka sema; huan mengmuhnaah lamdang ka saa, himahleh kuamahin a theisiam kei.

²⁷Men jeg, Daniel, blev rent avmektig, og jeg blev syk en tid; så stod jeg op og gjorde min tjeneste hos kongen; jeg var forferdet over synet, men det var ingen som forstod det.

²⁷Huchiin kei Danial ka sibupa; ni bangzah hiam ka china hi; huan, ka thoua, kumpipa na ka sema; huan mengmuhnaah lamdang ka saa, himahleh kuamahin a theisiam kei.