¹Dette er den pakts ord som Herren bød Moses å gjøre med Israels barn i Moabs land, foruten den pakt han hadde gjort med dem på Horeb.

¹Horeb tanga a kiang ua thu a khun sim loua TOUPAN Moab gama Israel suante kianga Mosi thu a khun sak, a thukhun thute hiaite ahi.

²Moses kalte hele Israel til sig og sa til dem: I har sett alt det Herren gjorde for eders øine i Egyptens land med Farao og alle hans tjenere og hele hans land,

²Huchiin Mosiin Israel mi tengteng a sama, a kiang uah, Aigupta gama Pharo tung, a mite tengteng tung, a gam tengteng tunga na mit muh ngei ua TOUPAN thil a hih tengteng na mu ua:

³de store plager som du så for dine øine, de store tegn og under;

³Zeetna thupi mahmahte, chiamtehnate, thillamdangte na mit mahmah ua na muh uh:

⁴men like til denne dag har Herren ikke gitt eder hjerte til å forstå eller øine til å se eller ører til å høre med.

⁴Himahleh TOUPAN tuni tanin theihsiamna lungtang te, muh theihna mit te, jak theihna bil te a honpiak nai louh na hi uhi.

⁵Jeg lot eder vandre firti år i ørkenen; eders klær blev ikke utslitt, og skoen blev ikke utslitt på din fot.

⁵Gamdai ah kum sawmli ka honpi a; na puansilhte uh na silh tul kei ua, na kehdap te uh leng na bun tul kei lai uh.

⁶Brød fikk I ikke å ete, og vin eller sterk drikk fikk I ikke å drikke, forat I skulde kjenne at jeg, Herren, er eders Gud.

⁶Kei TOUPA na Pathian uh ka hi chih na theih theihna ding un tanghou na ne kei ua, uain leng, zu khauh leng na dawn kei uh.

⁷Og da I kom til dette sted, drog Sihon, kongen i Hesbon, og Og, kongen i Basan, ut imot oss til strid, og vi slo dem,

⁷Huan, hiai mun na hongtun un Hesbon kumpipa Sihon leh Basan kumpipa Og hondou dingin a hongkuana, amau i na zou a;

⁸og vi tok deres land og lot rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme få det til arv.

⁸Huan, a gam uh i la ua, Reuben te, Gad te, Manase nam kimkhat te luah dingin i pia hi.

⁹Så ta da vare på denne pakts ord og hold dem, så I farer viselig frem i alt det I gjør!

⁹Huchiin na thil hih tengteng ua na lamzan jel theihna ding un hiai thukhun thute pom unla, jui un.

¹⁰I står idag alle for Herrens, eders Guds åsyn, eders høvdinger, eders stammer, eders eldste og eders tilsynsmenn, hver mann i Israel,

¹⁰Tuniin na vek un, na lupente uh, na namte uh, na upate uh, na heutute uh, Israel mite tengteng, TOUPA na Pathian uh maah na ding ua,

¹¹eders barn, eders hustruer og den fremmede som er i din leir, både din vedhugger og din vannbærer,

¹¹Na ta neu chikchik te uh, na jite uh, na omna ua gam dang mi na ompih uh, na singphukmi uh leh na tuitawi mite uh nangawnin:

¹²forat du skal gå inn i pakten med Herren din Gud og i eds-sambåndet med ham, det som Herren din Gud gjør med dig idag;

¹²TOUPA na Pathian uh kichiamna leh a thukhun tunia nou toh a bawla na lut theihna ding un:

¹³for han vil idag gjøre dig til sitt folk, og selv vil han være din Gud, som han har tilsagt dig, og som han har tilsvoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob.

¹³Na pipu te uh Abraham te, Isaak te, Jakob te kianga a na kichiam bang leh na kiang ua a nagensa banga a mite adinga tunia a honhihkip theihna ding leh na Pathian uh a hih theihna ding in.

¹⁴Og ikke bare med eder gjør jeg denne pakt og dette eds-sambånd,

¹⁴Hiai kichiamna leh thukhun thu na kiang kia ua khung kahi keia;

¹⁵men både med dem som idag står her sammen med oss for Herrens, vår Guds åsyn, og med dem som ikke er her sammen med oss idag.

¹⁵Tunia TOUPA i Pathian uh maa dingte leh tua i kiang ua om loute kiangah leng ahi.

¹⁶For I vet selv hvorledes vi bodde i Egyptens land, og hvorledes vi drog midt igjennem de folk som I har draget igjennem,

¹⁶(Aigupta gama i om dan bang, nam dangte pal paisuaka i pai dan bang uh na thei ua;

¹⁷Og I så deres vederstyggelige og motbydelige avguder, de guder av tre og sten, av sølv og gull som de hadde.

¹⁷A lak ua a thil kihhuaite uh leh a milim uh, sing leh suangte, dangka chi leh dangkaeng te leng na mu ua: )

¹⁸La det ikke være hos eder nogen mann eller kvinne eller ætt eller stamme hvis hjerte idag vender sig fra Herren vår Gud, så han går bort og dyrker disse folks guder! La det ikke være hos eder nogen rot som bærer trollbær og malurt,

¹⁸Huchilouinjaw na lak ua pasal hiam, numei hiam, inkuan hiam, nam hiam, huai pathiante be dingin a lungtang un tuin TOUPA i Pathian uh kiheisanin, na lakuah thil kha leh gamsai sel khiakna bul te na hongom kha ding uh;

¹⁹nogen som når han hører dette eds-sambånds ord, priser sig lykkelig og tenker at det skal gå ham vel om han enn følger sitt eget hårde hjerte. For da kommer det vannrike land til å gå til grunne sammen med det tørstige*. / {* d.e. alle, både de som har overflod, og de som trenger.}

¹⁹Huan, huchi a hih lejaw hiai kichiam thu a jakin, Thil keua thil nom hihlup tum chih bangin, lungtang paupengin om mah lehang, lungmuanna i nei himhim, chiin a lungtangin a kivualjawl tawm behlap ding:

²⁰Herren vil ikke tilgi ham; nei, da skal Herrens vrede og nidkjærhet ryke mot den mann, og alle de forbannelser som er skrevet i denne bok, skal hvile på ham, og Herren skal utslette hans navn under himmelen.

²⁰TOUPAN lah a ngaidam sin hetkeia, TOUPA hehna leh a mullitnain huai mi a khut dinga, hiai laibua hamse tuang tengteng a tungah a om dinga, TOUPAN van nuaia kipan a min a thai mang zo ding.

²¹Herren skal skille ham ut fra alle Israels stammer til fordervelse, efter alle forbannelsene i den pakt som er skrevet i denne lovens bok.

²¹Hiai dan bua tuang hamse thukhun tengteng bangin Israel nam tengteng laka kipan hihtuamin thil hoih lou lamah TOUPAN a pangsak ding.

²²Og når den kommende slekt, eders barn som vokser op efter eder, og den fremmede som kommer fra et fjernt land, ser de plager som har rammet dette land, og de sykdommer som Herren har hjemsøkt det med

²²Huan, khangthak hongom ding, na nung ua na tate uh hongom ding leh, gam gamla pia kipana hongpai dingten, huai gama hi leh TOUPAN natna a veisakte;

²³- svovel og salt, hele dets jord opbrent, så den ikke kan tilsåes og ikke gi grøde, og ingen urt kan vokse der, en ødeleggelse som Sodomas og Gomorras, Admas og Sebo'ims, dengang Herren ødela dem i sin vrede og harme - da skal de si,

²³A gam pumpi kat leh chi kanghawm, bangmah chin louhna, bangmah dawnkhia, louhna, loupate leng dawnkhiak louhna Sodom leh Gomora leh Adam leh Zeboiim hihsiat, TOUPAN thangpai leh heha a hihsiat banga hih siat ahi chih a muh hun chiang un, nam chihin.

²⁴ja, alle folkene skal si: Hvorfor har Herren gjort således mot dette land? Hvad er dette for en svær vredes-ild?

²⁴Bangjiakin ahia hiai gam hichi banga TOUPAN a bawl? Hiai thangpaihna am thupi bang chi dan ahia? a chi ding uh.

²⁵Og de skal få til svar: Fordi de forlot den pakt som Herren, deres fedres Gud, gjorde med dem da han førte dem ut av Egyptens land,

²⁵Huchiin, min Aigupta gam akipan a pi khiaklaia TOUPA, a pipute uh Pathian thukhun amau toh a khun a mang ngilh jiak un, a chi ding uh;

²⁶og de gikk bort og dyrket andre guder og tilbad dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem lov til å dyrke,

²⁶Pathian dangte, a theih ngei louh uh pathiante, aman a sehsak ahi loute na sep ua, a biak jiakun ahi:

²⁷derfor blev Herrens vrede optendt mot dette land, så han førte over det alle de forbannelser som er skrevet i denne bok;

²⁷Huaijiakin hiai laibuaa tuang hamsia tengteng tung sak dingin hiai gam tungah TOUPA a heh ahi;

²⁸Herren rykket dem op av deres land i vrede og harme og stor forbitrelse og kastet dem bort til et fremmed land, som det kan sees på denne dag.

²⁸Huan, thangpai leh heh leh thangpai mahmahin a gam ua kipan a kai khe veka, gam dangah a sawn luta, tua a omdan bang uh, a chi ding uh.Thil kiselte TOUPA i Pathiana ahi, thil hihlatte bel hiai dan thu tengteng i zop theihna dinga eite leh i suantea ahi ngit nget ding hi.

²⁹Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid, forat vi skal holde alle ordene i denne lov.

²⁹Thil kiselte TOUPA i Pathiana ahi, thil hihlatte bel hiai dan thu tengteng i zop theihna dinga eite leh i suantea ahi ngit nget ding hi.