¹Dette er den velsignelse som Moses, den Guds mann, lyste over Israels barn før sin død.

¹Hiai vualjawlnain ahi, Pathian mi Mosiin a sih maa Israel suante vual a jawl.

²Han sa: Herren kom fra Sinai, han steg op for dem fra Se'ir; han strålte frem fra Parans fjell og kom fra hellige titusener; ved hans høire hånd lyste lovens ild* for dem. / {* den ild som ledsaget lovgivningen.}

²Sinai akipanin TOUPA a honga, Seir akipanin a kiang uah a thou khiaa, mi siangthou sang sawm laka kipanin a hongpai; a khut taklamah amau adingin dan kuang thei a om.

³Ja, han elsker sitt folk; alle dine* hellige er i din hånd; de ligger for din fot, de tar imot dine ord. / {* Guds.}

³A hi, chi chihte a ita, mi siangthou tengteng nakhutah a om uh; a khebulah a tu ua; na thu a pom chiat ding uh.

⁴En lov gav Moses oss, en arvedel for Jakobs menighet.

⁴Mosiin dan honpia, Jakob mipite dingin gouluah ding.

⁵Og han* blev konge i Jesurun**, da folkets høvdinger samlet sig, Israels stammer alle sammen. / {* Gud.} / {** 5MO 32, 15.}

⁵Jesurunah kumpipa ahia, mipite intekpen a kikhawm khawm ua; Israel chi tengteng a om khawm uh.

⁶Måtte Ruben leve og aldri dø, men hans menn bli få i tall!

⁶Reuben dam gige leh, silouin, a mite a hihleh tawm zo le uh, a chi a.

⁷Og dette sa han om Juda: Hør, Herre, Judas røst, og før ham hjem til sitt folk! Med sine hender strider han for det, og du skal være hans hjelp mot hans fiender.

⁷Huan, hiai Judate a vualjawlna ahi; TOUPA, Juda aw ngaikhia inla, a mite kiangah pi lutin; a khut amah adingin kiching henla, a melmate sualpihpa honghiin, chih.

⁸Og om Levi sa han: Dine tummim og urim hører din fromme mann til, han som du fristet ved Massa, som du trettet med ved Meribas vann,

⁸Huan, Levite tungthu ah bel, Na Thumin leh na Urim na mi siangthou kiangah a om, Masa ah na zeeta, Meribe tui ahte na sual hi;

⁹han som sa om sin far og sin mor: Jeg ser dem ikke, og som ikke kjentes ved sine brødre og ikke visste av sine barn, fordi han tok vare på ditt ord og aktet vel på din pakt.

⁹Ka nu leh ka pa ka theikei, chiin; a unaute leng a thei sam kei hi, amah tate ngei leng a thei tuan kei; na thu a pom ua, na thukhun a jui uhi.

¹⁰Han skal lære Jakob dine bud og Israel din lov, han skal legge røkelse for ditt ansikt og heloffer på ditt alter.

¹⁰Jakobte na vaihawmte a sin sak ding ua, Israelte, na dan; na maah gimlim a koih ding ua, na maitam ah pumhal thillat.

¹¹Velsign, Herre, hans kraft, og la hans henders gjerning tekkes dig! Knus lendene på hans motstandere og dem som hater ham, så de ikke reiser sig mere!

¹¹Vualjawlin, TOUPA, sum a pai, a khut nasepte nana pom inla; amah sualte kawng sat inla, amah hote kawng toh, a tat nawn louhna ding un, a chi a.

¹²Om Benjamin sa han: Herrens elskede er han, trygt bor han hos ham; hele dagen holder han sin hånd over ham - han hviler mellem hans skuldrer.

¹²Huan, Benjaminte tungthu ah jaw, TOUPA deihtak jaw a kiangah bitin a om ding; nitumin a opkhum dinga, a po jel ding, a chi a.

¹³Og om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land med himmelens ypperste gaver, med dugg og med vann fra det store dyp der nede,

¹³Huan, Josephte tung thu ah jaw, A gam TOUPA vualjawlin om hen, van thil mantam daituitein, tui thuk mahmah nuai lama tuitein.

¹⁴med det ypperste av det som solen fostrer, med det ypperste av det som måneskiftene driver frem,

¹⁴Ni gah suah thil mantam tein, khaten thil mantama suah tein.

¹⁵med det herligste fra de eldgamle fjell og det ypperste fra de evige hauger,

¹⁵Nidanglai tang tea thil deihhuai pentein, khantawn tanga thil mantamtein.

¹⁶med det ypperste av jorden og dens fylde og med nåde fra ham som bodde i tornebusken; det komme over Josefs hode, over hans isse som er fyrste blandt sine brødre!

¹⁶Lei leh a tunga thil mantam tein, loubuka ompa deihsakna in; vualjawlna Josephte lu tungah hongom hen, a unaute akipana hihtuama ompa sipah.

¹⁷Herlig er den førstefødte av hans okser*, og hans horn er som villoksens horn; med dem stanger han alle folkene like til jordens ender; det er Efra'ims titusener, det er Manasses tusener. / {* d.e. stammens kraftigste krigere.}

¹⁷A thupina a bawngtal piang masa thupina bang ahi a, a ki gam bawngtal ki bang ahi; huaiin nam chih a si ding, kawlmong tanin; Ephraimte sangsawm ahi ua, Manaserte sang ahi uhi, a chi a.

¹⁸Og om Sebulon sa han: Gled dig, Sebulon, i din utferd, og du, Issakar, i dine telt!

¹⁸Huan, Zebulunte tung thu ah bel, Kipakin, Zebulun, na vak khiaknate ah, huan, Isakar, na puaninte ah.

¹⁹Folkeslag kaller de til sitt fjell; der ofrer de rettferdighets offere; for havets overflod og sandens skjulte skatter suger de inn.

¹⁹Tangah chi chih a sam ding ua, huaiah diktatna kithoihnate a lan ding uh; tuipi buchinna a ne sin ngal ua, piaunela gou kiselte toh, a chi a.

²⁰Og om Gad sa han: Lovet være han som gir Gad vidt rum! Som en løvinne har han lagt sig ned, og han sønderriver både arm og isse.

²⁰Gadte tungthu ah bel, Gadte hihzapa phatin om hen, humpinelkai bangin a tenga, ban a ham keka, ahi, lujang leng.

²¹Han utså sig den første lodd, for der er den del gjemt som lovgiveren har tiltenkt ham; og så drog han frem foran folket; det som var rett for Herren, det som han hadde fastsatt, gjorde han, sammen med Israel.

²¹Amah adingin a hoihna pen a tela, vaihawmpa tantuan lah guanbehin a om ngala, Intekpente kiangah a hoha, TOUPA vaihawmna dik a juia; Israelte kianga vaihawmnate, a chi a.

²²Og om Dan sa han: Dan er en løveunge som springer frem fra Basan.

²²Dante tungthu ah bel, Dan bel humpinelkai nou ahi a, Basan akipana hongtawm khia, a chi a.

²³Og om Naftali sa han: Naftali, mettet med nåde og fylt med Herrens velsignelse - Vesten og Syden ta han i eie!

²³Naphtalite tungthu ah bel, Naphtali aw, deihsaknaa lungkim, TOUPA vualjawlnaa tai, sim leh tum luahin, a chi a.

²⁴Og om Aser sa han: Velsignet fremfor sønner være Aser! han være den kjæreste blandt sine brødre og dyppe i olje sin fot!

²⁴Aserte tungthuah bel, Aser bel tatea vualjawlin om henla, a unaute lakah tuitum henla; thau ah a kha diah heh.

²⁵Av jern og kobber være din lås, og din hvile så lang som dine dager!

²⁵Na painate sik leh dal ahi ding, na damsung ni bangin na hatna leng a om ding, a chi a.

²⁶Det er ingen som Gud, Jesurun! - Han farer frem over himmelen med hjelp for dig, og i sin høihet på skyene.

²⁶Pathian bang kuamahmah a om kei uh, Jesurun aw, nang honpahpih dinga van a tuang, thupi taka vana tuang, thupi taka van a tuang.

²⁷En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer; han driver fienden bort for dig og sier: Rydd ut!

²⁷Khantawn Pathian na omna ahi a, nuailamah khantawn ban a om, melmate lah a honsat mang saka, Hih mangin, a chi.

²⁸Og Israel bor trygt for sig selv, Jakobs øie er vendt mot et land med korn og most, ja, hans himmel drypper av dugg.

²⁸Huan, Israel bel galmuang takin a oma, Jakob tuileh a pumut; buh leh uain gamah, ahi, a vanten daitui chim a tang sak.A hampha hi, aw, Israel, nang bang mahmah kua a oma, TOUPA hotdam mite? Nang hon honpanpihpa phaw, na thupina namsau a hi! Na melmate na kiangah a hongkipe ding ua, a mun sangte uh na chil ding hi, a chi a.

²⁹Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk som har sin frelse i Herren, ditt hjelpende skjold og ditt høie sverd! Dine fiender hykler for dig, mens du skrider frem over deres høider.

²⁹A hampha hi, aw, Israel, nang bang mahmah kua a oma, TOUPA hotdam mite? Nang hon honpanpihpa phaw, na thupina namsau a hi! Na melmate na kiangah a hongkipe ding ua, a mun sangte uh na chil ding hi, a chi a.