¹Hør, Israel! Du går nu over Jordan for å komme inn og legge under dig folk som er større og sterkere enn du, og som har store byer med murer som når til himmelen,

¹Israelmite Aw, ngaikhia un: nou sanga thupijaw leh thilhihtheijaw namte, khopi van suna kulh daikaihte leh thupi luah dingin tuniin Jordan galkaha, na kuan ding uh ahi.

²et stort folk og høit av vekst, anakittenes barn, som du selv kjenner, og som du selv har hørt det ord om: Hvem kan stå sig mot Anaks barn?

²Mi lian leh sang, Anak suante, amau, Anak suante maah kua a ding thei dia? A chih uh na theih uh, leh na jaksa uh.

³Så skal du da vite idag at Herren din Gud, han som går frem foran dig som en fortærende ild, han skal ødelegge dem, og han skal ydmyke dem for dig, så du skal drive dem bort og tilintetgjøre dem i hast, således som Herren har sagt til dig.

³Huaijiakin TOUPA na Pathian uh katmanghat mei banga na ma ua paijel ahi chih tuniin thei un; aman amaute a hihmang dinga, a honhihniam sak ding; huchiin TOUPAN na kiang ua gensa bangin, amau na delhkhe ding ua, na hihmang pah ding uh.

⁴Når nu Herren din Gud driver dem ut for dig, må du ikke tenke som så: Det er for min rettferdighets skyld Herren har ført mig inn i dette land og latt mig få det til eiendom. Nei, det er for disse hedningers ugudelighets skyld Herren driver dem ut for dig.

⁴TOUPA na Pathian un a hondelhkhiak sak khit chiang in, I diktatna jiaka hiailuah ding TOUPAN honpi lut ahi, na lungsim un chi kei hial un; hiai namte a gitlouh jiakun ahi jaw, TOUPAN a hon delhkhiak sak sin.

⁵Ikke for din rettferdighets skyld eller for ditt opriktige hjertes skyld kommer du inn i deres land og tar det i eie; men det er for deres ugudelighets skyld Herren din Gud driver disse hedninger ut for dig, og for å holde det ord Herren har svoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob.

⁵Na diktat jiak uhiam, na lungsim uh dik jiak hiamin, a gam uh na luah sin kei ua, hiai namte gitlouh jiak leh TOUPAN napu Abraham te, Isaak te, Jakob te kianga a kichiamna hihkip dingin TOUPA na Pathian un amau a hondelhkhiak sak ahi jaw hi.

⁶Så skal du da vite at det ikke er for din rettferdighets skyld Herren din Gud gir dig dette gode land til eie; for du er et hårdnakket folk.

⁶Huaijiakin hiai agam hoih mahmah na diktat jiak ua luah dingin TOUPAN a honpia ahi kei chih thei un; nam paupeng pi lah na hi ngal ua.

⁷Kom i hu og glem ikke hvorledes du vakte Herrens, din Guds vrede i ørkenen! Like fra den dag du gikk ut av Egyptens land, og til I kom til dette sted, har I vært gjenstridige mot Herren.

⁷Gamdaia TOUPA na hehsak nakdante uh theigige unla, mangngilh kei un; Aigupta gam akipan na pawt ni ua kipanin hiai mun na hongtun tan un TOUPA tunga helhat na hi uh.

⁸Allerede ved Horeb vakte I Herrens vrede, og Herren harmedes på eder, så han vilde ha gjort ende på eder.

⁸Horebah leng TOUPA na hihheh ua, nou honhihmang khop hial dingin TOUPA a heha.

⁹Da jeg var gått op på fjellet for å ta imot stentavlene, tavlene med den pakt som Herren hadde gjort med eder, blev jeg på fjellet i firti dager og firti netter uten å ete brød og uten å drikke vann.

⁹Suangpek, na kiang ua TOUPAN thu a khunna suangpek la dinga tanga ka vahoh touh laiin ni sawmli leh jan sawmli tangah ka vaoma; tanghou lah ka ne keia, tui leng ka dawn sam kei hi.

¹⁰Og Herren gav mig de to stentavler, skrevet med Guds finger, og på dem stod alle de ord Herren hadde talt med eder på fjellet midt ut av ilden den dag I var samlet der.

¹⁰Huan, TOUPAN suangpek nih, Pathian khut zunga gelh a honpiaa; huaiah na kikhop khawm ni ua tang tunga mei akipana TOUPAn na kiang ua thu a gen tengteng a tuang hi.

¹¹Det var da de firti dager og firti netter var til ende at Herren gav mig de to stentavler, paktens tavler.

¹¹Huan, ni sawmli leh jan sawmli khitin hichi ahia, suangpek nih, huai thukhunna suangpek a honpia hi.

¹²Og Herren sa til mig: Skynd dig og stig ned herfra! Ditt folk, som du førte ut av Egypten, har fordervet sin vei; de er hastig veket av fra den vei jeg bød dem å vandre; de har gjort sig et støpt billede.

¹²Huan, TOUPAN ka kiangah, Thou inla. Hiai akipan pai suk mengin, Aigupta gam akipana napikhiak na mite a kihihgawp khin uhi; zuih dinga thu ka honpiak lampi akipan a pial manhial uh, milim sun tawm a kibawl maimah uhi, a chi a.

¹³Og Herren sa til mig: Jeg har lagt merke til dette folk og sett at det er et hårdnakket folk.

¹³Huan, TOUPAN, Hiai mite ka etet leh, ngaiin, nam paupeng ahi uh;

¹⁴La nu mig få råde, så vil jeg gjøre ende på dem og utslette deres navn under himmelen, og jeg vil gjøre dig til et sterkere og større folk enn dette.

¹⁴Amau hihmang ding leh van nuaia pat a min uh git mang dingin ka hihhihin ka hih mai ding: huan, nang amau sanga nam thilhihthei leh thupijawin ka honbawl ding, chiin leng a honhoupih lai hi.

¹⁵Da vendte jeg mig og gikk ned av fjellet, mens fjellet stod i brennende lue, og i mine to hender hadde jeg paktens to tavler.

¹⁵Huchiin tang akipan ka kiheia, ka pai suka, tang a kang taa; thukhunna suangpek nihte ka khut lang nihin ka tawia.

¹⁶Og jeg fikk se at I hadde syndet mot Herren eders Gud og gjort eder en støpt kalv; I var hastig veket av fra den vei Herren hadde befalt eder å vandre.

¹⁶Huan, ka ena, ngai un, TOUPA na Pathian uh tungah na nakhialta uh; bawngnou lim sun tawm na nakibawl ua; TOUPAn thu a honpiak lampi akipanin na pial manhial uh.

¹⁷Så tok jeg og kastet fra mig begge tavlene som jeg hadde i mine hender, og slo dem i stykker for eders øine.

¹⁷Huan, suangpek nihte ka doma, ka khut lang nih apat ka pai a, na mitmuh un ka hihkhama.

¹⁸Og jeg kastet mig ned for Herrens åsyn, likesom første gang, i firti dager og firti netter, uten å ete brød og uten å drikke vann - for alle eders synders skyld som I hadde forsyndet eder med ved å gjøre det som ondt var i Herrens øine, så I egget ham til vrede.

¹⁸Huan, tumaa ka hih bangin ni sawmli leh jan sawmli TOUPA maah ka khupboha; amah hihheh dinga TOUPA mitmuha na thilhih khelhsa uh nakhelhna tengteng uh jiakin tanghou leng ka ne keia, tui leng ka dawn sam kei hi.

¹⁹For jeg fryktet for den vrede og harme som optendtes mot eder hos Herren, så han vilde gjøre ende på eder. Og Herren hørte mig denne gang og.

¹⁹Nou honhihmang dinga TOUPA hehna, a thangpaihna leh lungkimlouhna mahmah lah ka lau ngala. Himahleh huai laiin leng TOUPAN ka thu a honngaihkhiak saka.

²⁰Også på Aron var Herren så vred at han vilde ødelegge ham; men jeg bad også for Aron den gang.

²⁰Huan, TOUPA bel Aron hihmang nuam hial khopin aheha; himahleh Aron mahleng ka thum sak pah ngala.

²¹Men eders syndige verk, kalven som I hadde gjort, tok jeg og kastet på ilden og knuste og malte den vel, til den blev til fint støv, og støvet kastet jeg i bekken som flyter ned fra fjellet.

²¹Na khelhna uh jiaka nabawl uh bawngnou lim ka laa, ka hala, ka satjana, leivui bangin ka gawi nel dimdema; huan, a nel tang akipana lui hong luangah ka pai.

²²Også i Tabera og i Massa og i Kibrot-Hatta'ava vakte I Herrens vrede.

²²Tabera khawngah, Masa khawngah, Kibrot-hatava khawngah leng TOUPA n ahihheh uh.

²³Og da Herren sendte eder fra Kades-Barnea og sa: Dra op og innta landet som jeg har gitt eder, da var I gjenstridige mot Herrens, eders Guds ord og trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.

²³Huan, TOUPAN, Ka hon gam piak valuah un, chia Kades-barnea akipan a honsawl laiin TOUPA na Pathian uh thupiak nahel san ua, amah na um kei ua, a aw lah na ngaikhe sam kei uhi.

²⁴Gjenstridige har I vært mot Herren så lenge jeg har kjent eder.

²⁴Kon theih tunga kipanin TOUPA tunga hel hat mi na hi gige ua.

²⁵Så kastet jeg mig da ned for Herrens åsyn i de firti dager og firti netter I vet, fordi Herren hadde sagt at han vilde gjøre ende på eder.

²⁵Huchiin TOUPAN, Ka hihmang sin, a honchih jiakin TOUPA maah ka khupboh a, Ni sawmli leh zan sawmli ka khup boh hi.

²⁶Og jeg bad til Herren og sa: Herre, Herre, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du frelste med din store kraft, og som du førte ut av Egypten med sterk hånd!

²⁶Huan, TOUPA kiangah ka thuma, TOUPA Pathian aw. Na thupinaa tat, khuthat taka Aigupta gam akipana na tat khiak, namite leh na goutante hihmang ken.

²⁷Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på dette folks hårdhet og dets ugudelighet og dets synd,

²⁷Na sikha Abraham te, Isaak te, Jakob te theigige inla, hiai mite a phengphitdan uh, a gitlouhdan te uh a khelh dante uh en ken:

²⁸forat ikke de som bor i det land du har ført oss ut av, skal si: Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det land han hadde tilsagt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut i ørkenen og lot dem omkomme der.

²⁸Huchilouinjaw na honpi khiakna gama miten, TOUPAN a gam chiama a pi theih louh jiak leh amuhdah jiakin gamdaiah thah dingin a pikhia, a chi kha dinguh.Na thilhihtheihna thupi tak leh na ban jaka na pi khiak, na mite leh na goutante lah ahi vanglak ngal ua, ka chi hi.

²⁹De er jo ditt folk og din arv, som du har ført ut med din store kraft og med din utrakte arm.

²⁹Na thilhihtheihna thupi tak leh na ban jaka na pi khiak, na mite leh na goutante lah ahi vanglak ngal ua, ka chi hi.