¹Vær ikke for snar med din munn, og la ikke ditt hjerte forhaste sig med å bære frem et ord for Guds åsyn! For Gud er i himmelen og du på jorden; la derfor dine ord være få!

¹Pathian ina na hoh chiangin na khepek kemin; za dinga pai lah mihaite kithoihna piak sangin a hoihzo ngala: gilou a hih uh chih lah a thei ngal kei ua.

²For av meget strev og kav kommer drømmer, og med for mange ord følger dårlig tale.

²Kam lawp kenla, Pathian maa thil himhim gen dingin na lungtang lawptawp kei hen; Pathian lah van ah a om a, nang lah leitungah na om ngala: huaijiakin na thute tawmsakin.

³Når du gjør Gud et løfte, så dryg ikke med å holde det, for han har ikke behag i dårer! Hold det du lover!

³Mang lah thu leh la tampi toh ahongoma; huan mihai aw thu tampi toh.

⁴Bedre er det at du ikke lover, enn at du lover og ikke holder det.

⁴Pathian laka thuchiam na chiam chiangin, pe dingin hal ken; mihaite tungah lah kipahna a nei ngal keia: na thuchiam pen piain.

⁵La ikke din munn føre synd over ditt legeme og si ikke til Guds sendebud*: Det var av vanvare jeg gjorde det! Hvorfor skal Gud harmes over din tale og ødelegge dine henders verk? / {* d.e. presten; MLK 2, 7.}

⁵Na chiama na piak louh sangin, na chiamlouh a hoihjaw hi.

⁶For hvor det er mange drømmer, er det også megen tomhet, og likeså hvor det er mange ord. Frykt heller Gud!

⁶Na kamin na sa thil a hihkhelh sak phal ken: angel maah leng, a dikkei chi sam ken: bangdingin na aw ah Pathianin a hehin, na khut nasep a hihse dia?

⁷Om du ser at den fattige undertrykkes, og at rett og rettferdighet tredes under føtter i landet, så undre dig ikke over den ting! For den som er høitstående, har en høiere til å vokte på sig, og en høieste vokter på dem begge.

⁷Huchibangin mangte tamna ah bangmahloute a tam thu tampite jiakin siatna hongom ngal naka: himahleh nangjaw Pathian kihta in.

⁸Og en velsignelse for et land er det med alt dette at det har en konge som folket lyder.

⁸Gentheite nuaisiahna leh, hiamgamnain bial sungah vaihawmna leh diktatna a lamang chih na muh leh, huai thu lamdang sa ken: sang sanga sangjaw khatin lah a limsak ngala; huan amau sanga sang om ahi.

⁹Den som elsker penger, blir ikke mett av penger, og den som elsker rikdom, får aldri nok; også det er tomhet.

⁹Huailouin leia punna bangteng ading ahi: kumpipa ngei leng loumain a na a sepsak hi.

¹⁰Jo mere gods dess flere til å fortære det; og hvad gagn har dets eier av det, annet enn at han får se det?

¹⁰Kuapeuh dangka deihta dangkain a lungkim kei ding; kuapeuh hauhsakna punna deihta leng: hiai leng bangmahlou ahi.

¹¹Arbeiderens søvn er søt, enten han eter lite eller meget; men den rikes metthet lar ham ikke få sove.

¹¹Van a khan chiangin, amau nete a khang uh; huan huai neimi adingin bang phattuamna a oma, a mittea huaite et chihngallouh?

¹²Der er et stort onde, som jeg har sett under solen: rikdom gjemt av sin eier til hans egen ulykke.

¹²Ne tawmin ne tam leh, semgim mi ihmut a lima; himahleh mihausa vahnain amah a ihmu sak kei hi.

¹³Går denne rikdom tapt ved et uhell, og han har fått en sønn, så blir det intet igjen for ham.

¹³Ni nuaia gilou hoihhetlou ka muh a oma, huai tuh, hauhsakna a neipan amah siatna dia a kep:

¹⁴Som han kom ut av mors liv, skal han igjen gå bort naken som han kom; og ved sitt strev vinner han ikke noget som han kunde ta med sig.

¹⁴Huan huai hauhsaknate thuakna gilouin a mangthang hi; huan tapa a suan leh, a khut ah bangmah a om kei.

¹⁵Også dette er et stort onde: Aldeles som han kom, skal han gå bort; hvad vinning har han da av at han gjør sig møie bort i været?

¹⁵A nu gil akipana a hongpai leh, vuaktangin a pai nawn ding a hongpai bangin, a sepgimna, a khuta a puak mang theih, adingin bangmah a la kei ding hi.

¹⁶Dessuten eter han alle sine dager sitt brød i mørket, og megen gremmelse har han og sykdom og vrede.

¹⁶Huan hiai leng gilou hoihhetlou ahi, a hongpai bang dan tengtengin, hichibangin a pai dinga: huih adinga a sepgimnaah bang punna a nei a?

¹⁷Se, dette er det jeg har funnet godt og skjønt: å ete og drikke og å gjøre sig til gode til gjengjeld for alt det strev som en møier sig med under solen alle de levedager som Gud gir ham; for det er det gode som blir ham til del.

¹⁷A damsung tengin khomial ah an a nea, huan nakpi taka hih buaiin a oma, chinatna leh thangpaihna a nei hi.

¹⁸Og når Gud gir et menneske rikdom og skatter og setter ham i stand til å nyte godt av det og ta det som blir ham til del, og glede sig i sitt strev, så er det en Guds gave;

¹⁸Ngaiin, hoih leh kilawm hia ka muh min Pathianin amah a piak a damsung tenga a neka, a dawna, ni nuaia a sepgimnaa sepgimna tengtenga hoih nuam a sakpiha, huai tuh ahi: hiai lah a tantuan ahi ngala.

¹⁹for da vil han ikke tenke så meget på sine levedager, fordi Gud svarer ham med å gi ham glede i hjertet.

¹⁹Mi chiteng leng amah kianga Pathianin hausakna leh neihzohna a piak, huaia nek theihna a piaka, a tantuan la ding leh a sepgimnaa kipak dingin; hiai Pathian thilpiak ahi.A dam lai nite lah a theigige lo kei dinga; a lungtang kipahnaa Pathianin amah a dawn jiakin.

²⁰A dam lai nite lah a theigige lo kei dinga; a lungtang kipahnaa Pathianin amah a dawn jiakin.