¹Hvem er som den vise, og hvem forstår å tyde tingene? Visdommen gjør menneskets ansikt lyst, og trossen i hans åsyn forvandles.

¹Mi pil banga om kua ahia? huan thil hilhchetna kua ahia thei? Mihing pilnain a mai a vak saka, a mai takna a kikheng hi.

²Jeg sier: Akt på kongens bud, og det for den eds skyld som du har svoret ved Gud!

²Kon thuhilh, Pathian thuchiam lam thu-ah, kumpipa thupiak juiin.

³Vær ikke for snar til å forlate ham, og vær ikke med på noget som er ondt! For han gjør alt det han vil.

³A omna mun akipan pai khe dingin mangang ken; thil golou ah engtat ken: aman lah a utut a hih sek ngala.

⁴For kongens ord er mektig, og hvem tør si til ham: Hvad gjør du?

⁴Kumpipa thuin thilhihtheihna a neih jiakin; Bang ahia na hih? kuan ahia a kianga chi thei ding?

⁵Den som holder budet, skal ikke lide noget ondt, og den vises hjerte skal få kjenne tid og dom.

⁵Thupiak jui ten thil gilou a theikei ding uh; huan mipil lungtangin hun leh vaihawmna a theikhen jel:

⁶For hvert foretagende har sin tid og sin dom; for hvert menneskes onde gjerning kommer til å hvile tungt på ham;

⁶Thiltup chiteng ah lah hun leh vaihawmna a om ngala; mihing haksatna lah a tungah a thupi ngala:

⁷for han vet ikke hvad som skal hende; for hvem kan si ham hvorledes det vil gå?

⁷A hongom ding lah a thei ngal keia; bangchiin a om dia chih amah kuan a hilh thei dia leh?

⁸Intet menneske har makt over vinden, så han kan holde den tilbake; heller ikke har nogen makt over dødsdagen, og ingen slipper for å gjøre krigstjeneste. Således kan heller ikke ugudelighet berge sin mann.

⁸Kha lentang dingin kha tunga thilhihtheihna nei mi a om kei; sihna ni tungah leng thilhihtheihna a nei sam kei: Huan huai kidouna ah panna a om kei: piaka om gitlouhnain amah a hunkhe sam kei ding hi.

⁹Alt dette har jeg sett, og jeg har gitt akt på alt det som hender under solen, på en tid da det ene menneske hersket over det andre og voldte ham ulykke.

⁹Hiai tengteng ka mu-a, nasep chiteng ni nuaia hiha ka lungtang ka piaa: a siatna dingin mi khatin midang tunga thil hihtheihna a neih louh hun a om hi.

¹⁰Derefter så jeg at ugudelige blev jordfestet og kom til hvile, men at de som hadde gjort rett, måtte dra bort fra den Helliges bolig og blev glemt i staden. Også dette er tomhet.

¹⁰Huan giloute vuia om ka mu laia, huan han ah a hong ua; huchiin hihdikte mun siangthou akipan a pai mang ua, khopi-ah manghilhin a om uhi: hiai leng bangmahlou ahi.

¹¹Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister sig til å gjøre det som ondt er,

¹¹Gilou nasep kintaka gawtna a kibawl louh jiakin, huaijiakin mite tapate lungtang gilou hih dingin huaiah koih kipin a om hi.

¹²fordi synderen hundre ganger gjør det som ondt er, og allikevel lever lenge; dog vet jeg jo at det skal gå gudfryktige vel, fordi de frykter Gud,

¹²Mikhialin golou za vei hihin, a nite susau mahleh, Pathian kihtamite amaua dingin a hoih ding chih ka thei mahmah hi, a maa laudan siamte:

¹³men at det ikke skal gå den ugudelige vel, og at han lik skyggen ikke skal leve lenge, fordi han ikke frykter Gud.

¹³Himahleh giloute adingin a hoih kei ding, a nite leng a sausak kei dinga, huai lah limliap bang ahi; Pathian maa laudan a siam louh jiakin.

¹⁴Der er noget tomt som hender på jorden: at der er rettferdige hvem det går som om de hadde gjort de ugudeliges gjerninger, og at der er ugudelige hvem det går som om de hadde gjort de rettferdiges gjerninger. Jeg sier at også dette er tomhet.

¹⁴Bangmahlou leitunga hiha om a oma; mi diktat omta bang hile zong, amah tunga migilou nasep dungjuiin a hongom nak hi; huailouin mi giloute omta bang hile zong, mi diktatte nasep dungjuiin a tunguah a hongom nak hi: hiai leng bangmahlou ahi ka chi hi.

¹⁵Så priste jeg da gleden, fordi mennesket ikke har noget annet godt under solen enn å ete og drikke og være glad; og dette følger ham under hans strev i de levedager som Gud har gitt ham under solen.

¹⁵Nek leh, dawna, vualnuama om kan, ni nuaia mihingin thil hoihjaw a neih louh jiakin, vualnopna ka phat hi: Pathianin amah ni nuaia a piak a damsung ni tengtenga a sepgimna ah amah toh a om gige ding ahi ngala.

¹⁶Da jeg vendte min hu til å lære visdom å kjenne og til å se på det strev og kav folk har her på jorden - for hverken dag eller natt får de søvn på sine øine -

¹⁶Pilna thei ding leh, leitunga hiha om thulehla mu dinga ka lungtang ka suk laiin: (sun hiam jan hiama a mita ihmut muh louh lah a om ngala: )Huchiin Pathian thilhih tengteng ka mu-a, huchiin ni nuaia hih thilhih mihingin a mukhe theikei hi: zong khe dingin mihing nakpi takin pang lezong, a muh louh ding lai jiakin; ahi, huailouin, mi pilin thei kisa mahleh, a mu khe theikei ding hi.

¹⁷da så jeg at det er så med alt Guds verk at mennesket ikke kan utgrunde det som hender under solen; for hvor meget et menneske enn strever med å utgranske det, kan han dog ikke utgrunde det, og selv om den vise sier at han nok skal forstå det, er han dog ikke i stand til å utgrunde det.

¹⁷Huchiin Pathian thilhih tengteng ka mu-a, huchiin ni nuaia hih thilhih mihingin a mukhe theikei hi: zong khe dingin mihing nakpi takin pang lezong, a muh louh ding lai jiakin; ahi, huailouin, mi pilin thei kisa mahleh, a mu khe theikei ding hi.