¹Da Mordekai fikk vite alt som hadde hendt, sønderrev han sine klær og klædde sig i sekk og aske og gikk ut i byen under høie klagerop.

¹Huchi-a kihih tengteng Mordekaiin a theihin, a puante a botkeka, vut toh saiippuan a silha, khopi laizangah a pai khiaa, kah ngaih leh nakpiin a kap a:

²Og han kom like til plassen foran kongens port; for ingen som var klædd i sekk, hadde lov til å gå inn i kongens port.

²Huan kumpipa kongpi mai pha hialin a hongpaia: saiippuan silh mi kuamah lah kumpipa kongpi sungah a lut theikei hi.

³Og i hvert eneste landskap, overalt hvor kongens ord og befaling nådde frem, blev det stor sorg blandt jødene og faste og gråt og jammer, ja, mange redet sig et leie av sekk og aske.

³Huchiin bial chitenga, koilai peuha kumpipa thupiak leh a thubawl tunna ah, Judate lakah nakpi-a sunna, anngawlna, kahna, mauna a om hi; mi tampi saiippuan silhin, vut lakah a lum uh.

⁴Da kom Esters unge piker og hennes hoffmenn og fortalte henne det, og dronningen blev full av angst. Hun sendte klær til Mordekai, som han skulde ta på istedenfor de sekkeklær han gikk i; men han tok ikke imot dem.

⁴Huan Esther nungakte leh a heutute a hongpai ua huchiin a thu a mah a hilhta uhi; huchiin kumpinu a dah mahmah a: puansilh Mordekai silh dingin a khaka, amah akipana a saiippuan la khe dingin: himahleh a sang kei hi.

⁵Ester kalte da til sig Hatak, en av kongens hoffmenn, som han hadde satt til å tjene henne. og bød ham gå til Mordekai for å få vite hvad som var på ferde, og hvorfor han bar sig således at.

⁵Huchihlaiin Estherin Hatak, kumpipa michilgehte laka khat a sama, amah vil dinga kumpipan a seh, Mordekai kianga hoh dingin thu a piaa, hiai bang thu ahi, bangdia hichi ahi chih thei dingin.

⁶Hatak gikk ut til Mordekai på byens torv foran kongens port.

⁶Huchibangin Hatak bel kumpipa kongpi maia om, khopi mun ja ah Mordekai kiangah a vapawt khiaa.

⁷Og Mordekai fortalte ham alt det som hadde hendt ham, og opgav for ham nøiaktig hvor meget sølv Haman hadde lovt å tilveie kongens skattkammer for å få utryddet jødene.

⁷Huan Mordekaiin a tunga tung tengteng thu amah a hilha, Judate adia, maute hihsiatna ding, kumpipa sumbawmtea Hamanin dangka sum piak dinga achiam zah geih a hilh hi.

⁸Han gav ham også en avskrift av den skrevne befaling som var blitt gitt i Susan om å ødelegge dem, forat han skulde vise Ester den og melde henne alt og pålegge henne å gå inn til kongen og be og bønnfalle ham om nåde for sitt folk.

⁸Huailou leng Esther kianga lak ding leh, a kianga phuan dingin amaute hihsiatna dinga Susana thubawl piak khiak laigelh kopi amah a pia a; kumpipa kianga vahoh ding a hilh din, a kianga thumna vabawl ding leh a mite adia, a maa ngetna vabawl dingin.

⁹Hatak kom og fortalte Ester hvad Mordekai hadde sagt.

⁹Huan Hatak a honga Mordekai thute Esther a hilh hi.

¹⁰Da bød Ester Hatak å gå til Mordekai og si:

¹⁰Huchihlaiin Estherin Hatak kiangah thu a gena, Mordekai ading thukhah a pia hi,

¹¹Alle kongens tjenere og folket i kongens landskaper vet at hvis nogen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, gjelder for enhver sådan samme lov: at han skal late livet, uten så er at kongen rekker ut sin gullstav mot ham, da får han leve; men jeg er nu i tretti dager ikke blitt kalt til å gå inn til kongen.

¹¹Kumpipa sikhate tengteng leh, kumpipa bialtea miten a thei kilkel uhi, mi kuapeuhmah, pasal zong numei zong, sap louha, kumpipa pisa sungnungzopena a hong u leh, amah adingin dank hat a oma, sihsak ding, a chi-a, kumpipan dangkaeng lalchiang a letkhumte chih louhngal: himahleh hiai ni sawmthum kumpipa kianga hongpai dingin sapin ka na omta kei hi, chiin.

¹²Da Mordekai fikk høre hvad Ester hadde sagt,

¹²Huan Esther thute Mordekai a hilh ua.

¹³sa han at de skulde gi Ester dette svar: Du må ikke tenke at du alene av alle jøder skal slippe unda, fordi du er i kongens hus.

¹³Huchihlaiin Mordekaiin Esther kianga dawnna vatun nawn dingin amau a chi a, Judate tengteng sangin, kumpipa in sunga nang na suahtak kingaihtuah het ken.

¹⁴For om du tier stille i denne tid, så vil det nok komme utfrielse og redning for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal omkomme. Og hvem vet om du ikke nettop for en tid som denne er kommet til dronningverdigheten?

¹⁴Nang hiai huna bangmah himhim gen lou-a na daih dide leh, mun dang akipanin Judate dingin panpihna leh lakkhiakna a hongomdinga, himahleh nang leh na pa inkote na mang ding uh: hun hichibang adia honglal na hih mel kuan a thei a?

¹⁵Da sa Ester at det skulde gis Mordekai dette svar:

¹⁵Huchiin Estherin Mordekai kianga dawnna vatun dingin amau a chi a.

¹⁶Gå avsted og få samlet alle jøder som finnes i Susan, og hold faste for min skyld, så I hverken eter eller drikker noget i tre døgn, natt eller dag! Jeg og mine unge piker vil også faste på samme måte. Og så vil jeg gå inn til kongen, enda det ikke er efter loven. Skal jeg da omkomme, så får jeg omkomme.

¹⁶Kuan inla, Susana om Judate tengteng kai khawm inla kei dingin anngawl unla, nithum, jan hiam sun hiam: nek lah ne kei unla, dawn leng dawn kei un: huchi mahbangin ken leng ka nungakte toh an ka ngawl ding uh; huaichiangin kumpipa kiangah ka hoh ngeingei ding, dan bang jaw ahi keia: huchi-a ka man leh, mang ka hi mai ding, chiin.Huchiin Mordekai a kuana, Estherin amah thu a piak tengteng bangin a gamtata hi.

¹⁷Mordekai gikk bort og gjorde alt det som Ester hadde pålagt ham.

¹⁷Huchiin Mordekai a kuana, Estherin amah thu a piak tengteng bangin a gamtata hi.