¹Og Herren sa til Moses og Aron i Egyptens land:

¹Huchiin TOUPAN Aigupta gamah Mosi leh Aron kiangah thu a genta,

²Denne måned* skal være eders nytt årsmåned, den skal være den første av årets måneder hos eder. / {* måneden abib eller nisan, 2MO 13, 4. NEH 2, 11. omtrent vår april.}

²Hiai kha nou adingin khate kipatna a hiding: nou adingin kum khata a kha masapen ahi ding,

³Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dag i denne måned skal hver husfar ta sig ut et lam, et lam for hvert hus.

³Israel khawmpi tengteng kiangah thugenin, Hiai kha ni sawmniin a pipute uh in bang jelin, mi chihin amau a dingin belamnou a kilak chiat ding ua, in khatjet adingin belamnou khat jel:

⁴Men dersom huset er for lite til et lam, skal han og hans nærmeste nabo ta et lam sammen efter tallet på deres husfolk; efter hvad enhver eter, skal I regne folk på hvert lam.

⁴Belamnou adia inkuan a tawmluat leh, a mi zah dungjuiin amah leh a in zoma a inveng toh la khawm hen; mi chih a kham ding bang jelin belamnou na sim ding uh.

⁵Det skal være et lam uten lyte, av hankjønn, årsgammelt; et lam eller et kje kan I ta.

⁵Na belamnou uh gensiatbei, a pa kum khatna ahi ding: belamhon lak hiam kelte laka kipanin hiam na la khe ding uh:

⁶Og I skal gjemme det til den fjortende dag i denne måned; da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellem de to aftenstunder*. / {* mellem solens nedgang og nattens frembrudd.}

⁶Huai kha mah a ni sawmlehli chiang na kem ding ua: nitaklamin Israel khawmpi omkhawm tengtengin a gou ding uh.

⁷Og de skal ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på det øverste dørtre på de hus hvor de eter det.

⁷Huan a sisan a la ding ua, a nekna ding in kongkhak biang khuam nihte ah leh kongkhak tungah na tat ding uh.

⁸Og de skal ete kjøttet samme natt; stekt ved ild og med usyret brød og bitre urter skal de ete det.

⁸Huai janin sa mei a hai, tanghou silngou sohlouh toh na ne ding uh; lou kha toh na ne ding uh.

⁹I må ikke ete noget av det rått eller kokt i vann, men stekt ved ild, med hode, føtter og innvoller.

⁹Sial nek kei unla, tui huan het kei un, meiin na hai zo ding uhi; a lutang a khete toh, leh huaia a sungkua toh.

¹⁰Og I skal ikke levne noget av det til om morgenen; er det noget igjen om morgenen, skal I brenne det op i ilden.

¹⁰A jingchiang tanin a bangmah na valsak kei ding uh; huan a jingchiang tana omlaite meiin na hal ding uh.

¹¹Og således skal I ete det: med ombundne lender, med sko på føttene og med stav i hånd, og I skal ete det i hast; det er påske* for Herren. / {* ordet påske betyr forbigang.}

¹¹Huan hichibangin na ne ding uh; na kong uh gaksain, na khedap uh na khe ua bulhsain, na khut ua na chiangkhun uh tawi sain; na kin nek ding ua: TOUPA paikan ankuang ahi.

¹²For samme natt vil jeg gå igjennem Egyptens land og slå ihjel alt førstefødt i Egyptens land, både folk og fe, og over alle Egyptens guder vil jeg holde dom; jeg er Herren.

¹²Tujan chiah Aigupta gam tawnsuak dinga, sunga piang masa tengteng, mi leh gan that ding ka hih jiakin; huan Aigupta pathian tengteng siatna dingin vaihawmna ka bawl ding: kei TOUPA ka hi.

¹³Og blodet på de hus som I er i, skal være til et tegn for eder; når jeg ser blodet, vil jeg gå eder forbi; og ikke skal noget slag ramme eder til ødeleggelse når jeg slår Egyptens land.

¹³Huan sisan nou adingin na omna inte uah chiamtehna ahi ding: huchia sisan ka muh chiangin, ka hon paikan dinga, Aigupta gam ka gawtlaia, nou hon hihse dingin na tunguah tua gawtna a om kei ding.

¹⁴Og denne dag skal være en minnedag for eder, og I skal holde den som en høitid for Herren; det skal være en evig forskrift for eder å holde den, slekt efter slekt.

¹⁴Huchiin tuni nou a dingin theihgigena ahi ding; na khang teng un TOUPA kianga ankuang luinain na nei ding ua; khantawnin dana ankuangluinain na nei ding uh.

¹⁵I syv dager skal I ete usyret brød. Straks på den første dag skal I ha all surdeig bort av eders hus; enhver som eter syret brød fra den første til den syvende dag, han skal utryddes av Israel.

¹⁵Ni sagih tanghou silngou sohlouh na ne ding ua; ni masapen ni ngeiin na inte ua kipanin silngou na koihmang ding uh: ni masapen a kipan a ni sagih ni tana tanghou silngou soh ne peuhmah, huai mi Israel a kipan sat khiak ding ahi ngala.

¹⁶Og på den første dag skal I holde en hellig sammenkomst, og likeså på den syvende dag en hellig sammenkomst. Intet arbeid skal gjøres nogen av de dager; bare den mat som enhver av eder trenger, må I lage til.

¹⁶Huan ni masapen niin kikhopna siangthou a om dinga, a ni sagih ni in nou dingin kikhop na siangthou a om ding: huai nitea nasep himhim bawl louh ding ahi, michih a nek ngeingei dingte chih louh, huai kia na hih thei ding uh.

¹⁷I skal holde de usyrede brøds høitid, for på denne samme dag førte jeg eders hærer ut av Egyptens land; derfor skal det være en evig forskrift for eder å holde denne dag, slekt efter slekt.

¹⁷Huchiin tanghou silngou sohlouh ankuangluina na tang ding ua; hiai ni maha Aigupta gama kipana na mite uh ka pi khiak jiakin: huaijiakin khantawnin na khang un danin hiai ni na tan ding uh ahi.

¹⁸I den første måned, på den fjortende dag i måneden om aftenen skal I ete usyret brød, og det skal I gjøre helt til den enogtyvende dag om aftenen i samme måned.

¹⁸A kha khatnaah, huai khaa a ni sawmlehli ni, nitaklamin, tanghou silngou sohlouh na ne ding ua, huai kha nitaklam a ni sawmnih leh khat matan.

¹⁹I syv dager skal det ikke finnes surdeig i eders hus; enhver som eter syret brød, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innfødt i landet.

¹⁹Na in sung uah ni sagih silngou muhin a om ding a hikei: kuapeuhmah silngou soh ne, huai mi ngei Israel khawpia pat satkhiatding ah ngala, mi khual hiam hiin, a gamsunga piang hi mahleh.

²⁰Intet syret skal I ete, i alle hus skal I ete usyret brød.

²⁰Silngou soh bangmah na ne dinguh ahi kei: na tenna peuhmah uah tanghou silngou sohlouh na ne ding uh, a chi, chiin.

²¹Da kalte Moses alle Israels eldste til sig og sa til dem: Gå og hent småfe for eders familier og slakt påskelammet!

²¹Huchiin Mosiin Israel upate a sam saka, a kianguah, Na inkuan bang jel un belamnou kai khia unlan kilak unla, paikanna gou un, a chi a.

²²Og I skal ta et knippe isop og dyppe i blodet som er i skålen, og stryke på det øverste dørtre og på begge dørstolpene noget av blodet i skålen, og ingen av eder skal gå ut av sin husdør før om morgenen.

²²Hussop gaklop na la ding ua, belkuang sunga om sisanah na diah ding ua, belkuang sunga om sisanin kongkhak biang khuam tuak leh kongkhak tungna jep ding ua; jingsang masiah na lak ua kuamah a in kongkhak ah a vapawt khe ding ahi kei hi.

²³For Herren skal gå igjennem landet for å slå egypterne, og når han ser blodet på det øverste dørtre og på begge dørstolpene, skal han gå døren forbi og ikke la ødeleggeren få komme inn i eders hus og slå eder.

²³Aiguptate that dinga TOUPA hongpai suak ding ahih jiakin; huchia kongkhak tunga leh kongbiang khuam nihtea sisan a muh chiangin TOUPAN huai kongkhak a paikan dinga, honthat diangin na in sung uah hihse mi a honglut a phal kei ding hi.

²⁴Dette skal I holde; det skal være en forskrift for dig og dine barn til evig tid.

²⁴Huchiin khantawnin na tapate uh ding leh nou dingin danin hiai thil na tang ding uhi.

²⁵Og når I kommer inn i det land Herren skal gi eder, således som han har lovt, da skal I holde denne tjeneste.

²⁵Huan achiam banga, nou a honpiak ding gam, na tun chiangun, hichi ahi dinga, hiai silbawl na jui ding uhi.

²⁶Og når eders barn sier til eder: Hvad er dette for en tjeneste som I holder? -

²⁶Huan hichi a honghi dinga, na tate un na kiang ua, Hiai silbawl bang na chihna uh ahia? A honchih chiangun,

²⁷da skal I si: Det er påskeoffer for Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypten da han slo egypterne og fridde våre hus. Og folket bøide sig og tilbad.

²⁷Aiguptate a thaha, ei inte a tatkhiak laia, Aigupta gama Israel suante inte paikan pa, TOUPA paikanna kitheihna ahi, na chih ding uh, chiin. Huan miten a lutang uh a kunsak ua a beta uhi.

²⁸Og Israels barn gikk bort og gjorde dette; som Herren hadde sagt til Moses og Aron, således gjorde de.

²⁸Huan Israel suante a pai mang ua, TOUPAN Mosi lehAron thu a piak bangin a hih ua, Huchiin a hihta uhi.

²⁹Så skjedde det ved midnatts tid at Herren slo ihjel alle førstefødte i Egyptens land, fra den førstefødte sønn av Farao, som satt på sin trone, til den førstefødte sønn av fangen, som var i fengslet, og alt førstefødt blandt buskapen.

²⁹Huan hichi a hitaa, jankim laiin TOUPAN Aigupta gam a piang masa tengteng a thatta, a laltutphah tunga tu Pharo ta masapen akipanin suangkulh sunga om sal ta masapen tanin; ganhon nou masapenpen tengtoh.

³⁰Da stod Farao op om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det blev et stort skrik i Egypten; for det var ikke et hus hvor det ikke var en død.

³⁰Huchiin janin Pharo a thou a, amah leh, a sikhate leh, Aiguptate tengteng; huchiin Aigupta gamah kahna thupi a omta; in khat mahmah mi khat sih louhna om louh jiakin.

³¹Og han kalte Moses og Aron til sig om natten og sa: Gjør eder rede, dra ut fra mitt folk, både I og Israels barn, far bort og tjen Herren, som I har sagt!

³¹Huan janin Mosi leh Aron asam saka, Thou unla, ka mite laka kipanin paikhia un, nou gel leh Israel suante, paiun, na gensa bang un, TOUPA na vasem un.

³²Ta med eder både eders småfe og eders storfe, som I har sagt, gå og bed godt også over mig!

³²Na bawnghonte uleh na ganhonte u leng, na chih bang un, pi unla, pai un; huchiin kei leng honvualjawl un, a chi a.

³³Og egypterne trengte hårdt på folket for å få dem hastig ut av landet; for de sa: Vi er dødsens alle sammen!

³³Huchiin kin taka gama kipana a sawl khiak theihna ding un Aiguptaten mite a noh mahmah ua; Mi sisa hi vek ding i hi uh, a chih tak jiak un.

³⁴Så tok folket sin deig, før den var syret; de svøpte sine deigtrau i sine klær og bar dem på sine skuldrer.

³⁴Hichiin miten a tangbuang uh silngou soh main a la ua, a liangjang uah a tangbuanghaihnate uh puana khihsawnin.

³⁵Og Israels barn gjorde som Moses hadde sagt, og bad egypterne om smykker av sølv og gull og om klær.

³⁵Huchiin Mosi thu bangin Israel suante a omta ua; Aiguptate dangka suangmantam leh dangkaeng suangmantam leh puansilh a ngen uh:

³⁶Og Herren gav folket yndest hos egypterne, så de gjerne gav dem det de bad om. Det var det bytte de tok av egypterne.

³⁶Huan Aiguptate mitmuhin TOUPAN mite deihsakna a piaa, huchiin a deih bang un huchibang thilte a kiang uah a pia uh. Huchiin Aiguptate a lok uh.

³⁷Så brøt da Israels barn op fra Ra'amses og tok veien til Sukkot, omkring seks hundre tusen mann til fots foruten barna.

³⁷Huan Israel suante Rameses akipan Sukkoth atung ua, naupangte simlouh pasal ngen khea pai nuai guk khawng ahi uh.

³⁸Og det drog også en stor hop av alle slags folk med dem, og småfeet og storfeet, en overmåte stor mengde fe.

³⁸Huchiin mihelten leng amau a jui tou uh; bawnghonte leh, ganhonte, ganta tampi mahmah leng.

³⁹Av den deig de hadde med sig fra Egypten, bakte de usyrede kaker; for den var ikke syret, fordi de var drevet ut av Egypten og ikke torde dryge der lenger; heller ikke hadde de laget i stand reisekost.

³⁹Silngou sohlou ahih jiakin, Aigupta gama kipana honpuak uh tangbuang tanghou beu silngou sohlouhin a kang uh; Aigupta gam akipana sawn khiaka a om ua, a tam theih nawn louh jiak un, annek bangmah a kibawl kholh man kei himhim uhi.

⁴⁰Men den tid Israels barn hadde bodd i Egypten, var fire hundre og tretti år.

⁴⁰Huchibangin Aigupta gama teng, Israel suante tam sung, kum za li leh sawmthum ahi.

⁴¹På den dag de fire hundre og tretti år var til ende, da var det alle Herrens hærer drog ut av Egyptens land.

⁴¹Huan kum za li leh sawmthum tawpin hichi ahia, huai ni ngeiin hichi a hong hia, Aigupta gam akipanin TOUPA mi tengteng a pai kheta uh.

⁴²Denne natt tok Herren i akt for å føre dem ut av Egyptens land; den samme natt skal alle Israels barn ta i akt for Herren, slekt efter slekt.

⁴²Aigupta gam akipana amau a honpi khiak jiakin TOUPA adia huaijan nakpi taka tan ding ahi: hiai TOUPA jan Israel suanten a khangkhang ua a tan ding uh ahi.

⁴³Og Herren sa til Moses og Aron: Dette er forskriften om påskelammet: Ingen fremmed skal ete av det.

⁴³Huchiin TOUPAN Mosi leh Aron kiangah, Hiai Paikan ankuang dan ahi: huaia mikhualin a nek louh ding:

⁴⁴Men enhver træl som er kjøpt for sølv, ham skal du omskjære; da kan han ete av det.

⁴⁴Himahleh michih sikha suma leisa, a zek na sum nungin, huaichiangin huaia aman a ne ding hi.

⁴⁵Ingen innerst eller dagarbeider skal ete av det.

⁴⁵Gamdangmi leh sikha goihin huaia ne ding ahi kei hi.

⁴⁶I ett hus skal det etes; du skal ikke la noget av kjøttet komme utenfor huset, og I skal ikke bryte noget ben på det.

⁴⁶In khata nek ding ahi; in akipanin saa bangmah na la thang ding ahi kei; huaia a guh leng na sutan ding uh ahi kei.

⁴⁷Således skal hele Israels menighet gjøre.

⁴⁷Israel khawmpi tengtengin a zuih ding uh ahi.

⁴⁸Og når en fremmed opholder sig hos dig og vil holde påske for Herren, skal alt mannkjønn hos ham omskjæres, og da kan han få være med og holde den; han skal være som en innfødt i landet; men ingen uomskåret skal ete av det.

⁴⁸Huan na kiang ua mikhual a om ua, TOUPA adia paikan ankuang a um ding uleh, a pasal tengteng zeksum ding ahi, huai khit chiangin hongpai nai henla, um hen; huan amah gamsunga piang tobang ahi ding: mi zeksum louhin hua a nek louh ding a hih jiakin.

⁴⁹Det skal være en og samme lov for den innfødte og for den fremmede som opholder sig hos eder.

⁴⁹Khotualmi ading leh, na lak ua mikhual tam adingin dan khat a om ding hi, a chi.

⁵⁰Og alle Israels barn gjorde således; som Herren hadde befalt Moses og Aron, således gjorde de.

⁵⁰Huchibangin Israel suante tengtengin a hih ua; TOUPAN Mosi leh Aron thu a piak bangin, huchibangin a hih uh.Huai ni mahin hichi ahi a, TOUPAN Aigupta gama kipanin Israel suante a pawlpite un a pi kheta ngei hi.

⁵¹På denne samme dag var det Herren førte Israels barn ut av Egyptens land, hær efter hær.

⁵¹Huai ni mahin hichi ahi a, TOUPAN Aigupta gama kipanin Israel suante a pawlpite un a pi kheta ngei hi.