¹Da talte Gud alle disse ord og sa:

¹Huan Pathianin hichia chiin, hiai thute tengteng a gena,

²Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset.

²Kei TOUPA na Pathian Aigupta gama kipan, koltanna in akipan, honlakhepa, ka hi.

³Du skal ikke ha andre guder foruten mig.

³Keimah loungal pathian dangte na nei ding ahi kei.

⁴Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede eller nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.

⁴Milim gelh himhim ahihkeileh tung vana om thil himhim kibatpih mawngmawng hiam nuai leia om, hiam leinuaia tui sunga om kibatpih na kibawl ding ahi kei.

⁵Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater mig,

⁵Amaute kiangah na kun ding ahi kei, ana uh leng na sem ding ahi kei; kei lah TOUPA na Pathian mullithat Pathian amau kei honhote khang thumna leh khanglina tana, pate gitlouhna tate tunga thuk ka hi ngala:

⁶og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.

⁶Kei honita, ka thupiakte juite laka sang tampite kianga chitna pia ka hi.

⁷Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.

⁷TOUPA na Pathian min na mawk gen ding ahi kei; amin mawk gen ding ahi kei; a min mawk genmi lah TOUPAN a mohlou sak ngal keia.

⁸Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!

⁸Khawlni theigige in, tang siangthou dingin.

⁹Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.

⁹Ni guk na na sem dinga, na nasep tengteng na hih ding:

¹⁰Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestepike eller ditt fe eller den fremmede som er hos dig innen dine porter.

¹⁰Ahihhangin a ni sagihna TOUPA na Pathian khawlni ahi: huaiah na himhim na hih ding ahi kei, nang, na tapain leng na tanuin leng, na sikhapa hiam, na sikha nu hiam, na ganta hiam, na huang sunga om na mikhual hiamin leng;

¹¹For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.

¹¹A ni guk niin lah TOUPAN lei leh van, tuipi, a sung ua om tengteng, a bawla, a ni sagih niin a khawl ngala: huaijiakin TOUPAN khawlni a vualjawla a hihsiangthou hi.

¹²Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det land Herren din Gud gir dig.

¹²Na nu leh na pa zahtakin: TOUPA na Pathianin a honpiak gama na nite a sawt theihna dingin.

¹³Du skal ikke slå ihjel.

¹³Tual na that ding ahi kei.

¹⁴Du skal ikke drive hor.

¹⁴Ang na kawm ding ahi kei.

¹⁵Du skal ikke stjele.

¹⁵Na gu ding ahi kei.

¹⁶Du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste.

¹⁶Na inveng siatna dingin palai taklou na hi ding ahi kei.

¹⁷Du skal ikke begjære din næstes hus. Du skal ikke begjære din næstes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til.

¹⁷Na inveng in na eng ding ahi kei, na inveng ji na eng ding ahi kei, a sikhapa leng, a sikhanu leng, a bawngtal hiam, a sabengtung hiam, thil himhim na invenga peuhpeuh.

¹⁸Og alt folket så og hørte tordenen og luene og basunlyden og fjellet i røk; og da folket så og hørte dette, skalv de og holdt sig langt borte.

¹⁸Huchiin mi tengtengin vanpi gingte, khophiate, pengkul husa te leh tang kang khu a mu ua: huan miten a muh un, a kisuan ua, gamla pi ah a ding uh.

¹⁹Og de sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre; men la ikke Gud tale med oss, forat vi ikke skal dø!

¹⁹Huchiin Mosi kiangah, Ka kiang uah thugen inla, kon ngaikhe ding uh: ahihhangin Pathianin honhoupih kei hen, ka sikha ding uh, a chi ua.

²⁰Men Moses sa til folket: Frykt ikke! Gud er kommet for å prøve eder, og forat frykt for ham skal være over eder, så I ikke synder.

²⁰Huan Mosiin mite kiangah, Lau kei un: amah launa na mai ma ua a oma, na khelh louhna ding un, Pathian nou honenchian dinga hong ahi, a chi a.

²¹Så blev folket stående langt borte, og Moses gikk nær til mørket hvor Gud var.

²¹Huan mite gamla takah a ding ua, huchiin Pathian omna mun mial bikbek lamah Mosi a vapai naia.

²²Og Herren sa til Moses: Så skal du si til Israels barn: I har sett hvorledes jeg talte til eder fra himmelen.

²²Huan TOUPAN Mosi kiangah, Israel kiangah. Hichibangin na chi ding, Van akipana nou kon houpih na muta uh.

²³I skal ikke gjøre eder nogen gud ved siden av mig; guder av sølv eller guder av gull skal I ikke gjøre eder.

²³Kei toh dangka pathiante na bawl kei ding ua, dangkaeng pathiante leng na kibawl sam kei ding uh.

²⁴Et alter av jord skal du gjøre mig, og på det skal du ofre dine brennoffer og dine takkoffer, ditt småfe og ditt storfe; på ethvert sted hvor jeg lar mitt navn ihukomme, vil jeg komme til dig og velsigne dig.

²⁴Kei dingin lei maitam na bawl ding, huaiah na halmang thillatte leh na lepna thillatte, na belamte leh na bawngtalte na lan ding: mun tengteng ka min ka khumnaah nang kiangah ka hong dinga, ka honvualjawl ding.

²⁵Men dersom du vil gjøre mig et alter av sten, da skal du ikke bygge det av huggen sten; for bruker du ditt huggjern på stenene, da vanhelliger du dem.

²⁵Suang maitam na honbawl sak leh, suang seka na bawl louh ding: suang tunga na vanzat na lik leh, na hihbuahta ahi ngala.Huailaia na vuaktanna a kimuh khiak louhna dingin, ka maitam ah akalbiin na hoh tou sam kei ding hi.

²⁶Og du skal ikke gå op til mitt alter på trapper, forat ikke din blusel skal blottes over det.

²⁶Huailaia na vuaktanna a kimuh khiak louhna dingin, ka maitam ah akalbiin na hoh tou sam kei ding hi.