¹Og det kom til mig nogen av Israels eldste, og de satte sig foran mig.

¹Huchiin Israel upa khenkhatte ka kiangah a hongpai ua, ka maah a tu ua.

²Da kom Herrens ord til mig, og det lød så:

²Huan TOUPA thu ka kiangah a hongtungta, ka kiangah

³Menneskesønn! Disse menn har gitt sine motbydelige avguder rum i sitt hjerte, og det som er dem et anstøt til misgjerning, har de satt for sine øine; skulde jeg la mig spørre av dem?

³Mihing tapa, hiai miten a milimte uh a lungtang uah a la lut ua, a ma uah a thulimlouhna pukna uh a koih uhi; kei hondong ding uh ahi peuhmah ua hia?

⁴Tal derfor med dem og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver den av Israels hus som gir sine motbydelige avguder rum i sitt hjerte og setter det som er ham et anstøt til misgjerning, for sine øine og så kommer til profeten, ham vil jeg, Herren, selv svare* for hans mange motbydelige avguders skyld, / {* nemlig i gjerning ved å straffe ham; ESK 14, 8.}

⁴Huaijiakin, amau houpih inla, TOUPA PATHIANIN hichiin a chi ahi: Israel inkuana mi chih a lungtang ua milim la luta, a ma ua a thulimlouhna pukna koiha, jawlnei kianga hongpai peuhmah kei TOUPAN a milim uh tamdan bang jelin ka dawng ding;

⁵for å gripe Israels hus i deres hjerte, fordi de alle har veket bort fra mig ved sine motbydelige avguder.

⁵Israel innkote a milim uh jiaka honna omtuam san jiak ua a lungtang ua ka mat thehna dingin.

⁶Si derfor til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Vend om og vend eder bort fra alle eders motbydelige avguder og vend eders åsyn bort fra alle eders vederstyggeligheter!

⁶Huaijiakin Israel inkote kiangah TOUPA PATHIANIN hichiin a chi ahi: Hong kik unla, na milimte ua kipanin hong kik unla, na kihhuaina tengteng uh lehngatsan un.

⁷For hver den av Israels hus og av de fremmede som bor i Israel, som skiller sig fra mig og gir sine motbydelige avguder rum i sitt hjerte og setter det som er ham et anstøt til misgjerning, for sine øine og så kommer til profeten for å spørre mig for sig, ham vil jeg, Herren, selv svare på min vis.

⁷Israel innko laka mi kuapeuh hiam, mikhual Israel gama teng tei hiam, keia kipana kihihtuam, a lungtang ua milim la luta, a ma ua thulimlouhna pukna koih kawma, a tung tang ua hondong dinga jawlnei kianga hoh kei TOUPA ngeiin ka dawng mai ding.

⁸Jeg vil sette mitt åsyn mot den mann og ødelegge ham, så han blir til et tegn og til et ordsprog, og jeg vil utrydde ham av mitt folk, og I skal kjenne at jeg er Herren.

⁸Huai mi ka masuan dinga, mi lamdanga sak dingin khantawn khantawn gen dingin ka mit elaka kipan ka hih mang ding; huchiin kei TOUPAN jawlnei ka khem ahi a, a tungah ka khut ka lik dinga, ka mi Israelte laka kipan ka hihmang ding.

⁹Og om profeten lar sig forlokke og taler et ord, da er det jeg, Herren, som har forlokket denne profet, og jeg vil rekke ut min hånd mot ham og utslette ham av mitt folk Israel.

⁹Huan jawlnei khema omin thu gen henla, kei TOUPAN jawlnei ka khem ahi a, a tungah ka khut ka lik dinga, ka mi Israelte laka kipan ka hihmang ding.

¹⁰Og de skal lide for sin misgjerning; som det er med spørgerens misgjerning, så skal det være med profetens misgjerning,

¹⁰Huan a thulimlouhna uh a po ding ua: jawlnei thulimlouhna amah dongmite thulimlouhna bang mai ahi ding.

¹¹forat Israels hus ikke mere skal forville sig bort fra mig og ikke mere gjøre sig uren med alle sine overtredelser, men være mitt folk, og jeg deres Gud, sier Herren, Israels Gud.

¹¹Israel inkote keia kipa a man nawn louh ua, a tatleknate tengteng ua a kihihnit nawn sam louhna ding un, ka mite a hih jawk tak ua a Pathian uh ka hih theihna dingin, TOUPA PATHIANIN a chi ahi, chiin gen in, a chi a.

¹²Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

¹²TOUPA thu ka kiangah a hontunga.

¹³Menneskesønn! Når et land synder mot mig og gjør sig skyldig i troløshet, og jeg rekker ut min hånd mot det og sønderbryter brødets stav for det og sender hungersnød over det og utrydder både mennesker og fe av det,

¹³Mihing tapa, gam miten tatlekna thil hiha, ka tunga thil hihkhiala, ken ka khut ka lika, a en uh, hinna bul ka hihsiata, a tung ua kial ka tunsaka, mi leh sa te ka honhihman leh hiai mi thum,

¹⁴og om da disse tre menn, Noah, Daniel og Job, var der i landet, da skulde de ved sin rettferdighet bare kunne berge sitt eget liv, sier Herren, Israels Gud.

¹⁴Noa, Daniel leh Job te hial leng hongomta bang hileh, a diktatna un amau hinna kia a humbit ding ahi, chih TOUPA PATHIAN thu pawt ahi.

¹⁵Om jeg lot ville dyr fare gjennem landet, og de gjorde det folketomt, og det blev til en ørken, så ingen kunde dra gjennem det for de ville dyrs skyld,

¹⁵Gam sahangte a gam uh ka tuan suak saka, gam a hihsiat ua, a hongkigawpa, gam sa jiaka kuamah pai suak ding a om kei uleh

¹⁶da skulde, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, disse tre menn, om de var der, hverken kunne berge sønner eller døtre; bare de selv skulde bli berget, men landet skulde bli en ørken.

¹⁶Hiai mi thumte om le uh, a hina ka hin laiteng, chih TOUPA PATHIAN thu pawt ahi, a tanute uh, a tapate uh a humbit tuan kei ding uh: amau kia hotdamin a om ding ua, gam a se gawp ding.

¹⁷Eller om jeg lot sverd komme over det land og sa: Sverd skal fare gjennem landet, og jeg utryddet både mennesker og fe av det,

¹⁷A hihleh huai gamah namsau ka lik dia, Namsau, gamtang in, chileng mi leh sa ka gawi mang ahi dinga;

¹⁸og disse tre menn var der i landet, da skulde de, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, ikke kunne berge sønner eller døtre, bare de selv skulde bli berget.

¹⁸Hiai mi thumte om le uh; a hina ka hin laiteng, chih TOUPA PATHIAN thu pawt ahi a, a tanute uh, a tapate uh a humbit tuan kei ding ua, amau hinna kia humbitin a om ding.

¹⁹Eller om jeg sendte pest i det land og utøste min harme over det med blod for å utrydde både mennesker og fe av det,

¹⁹Ahihleh, huai gamah, hipi ka honlen suaha ka hehna huai gam tunga ka honsun leh:

²⁰og Noah, Daniel og Job var der i landet, da skulde de, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, hverken kunne berge sønn eller datter; bare sitt eget liv skulde de berge ved sin rettferdighet.

²⁰Noa, Daniel leh Job te hial leng na om le uh, a hina ka hin sung teng, chih TOUPA PATHIAN thu pawt ahi, a tanu uhiam, a tapa uhiam a humbit kei ding ua, a diktatna un amau hinna ngei a humbit lel ding.

²¹For så sier Herren, Israels Gud: Enn når jeg sender mine fire onde straffedommer, sverd, hungersnød og ville dyr og pest, over Jerusalem for å utrydde både mennesker og fe av det!

²¹TOUPA PATHIANIN hichiin a chi ngala: Jerusalem tunga ka vaihawmna na mahmah li, namsaute, kialte, gam sahangte, hipi te, mi leh s agawimang vek dinga ka hontun kim hun chiangin bangchia thupi ahi de aw?

²²Allikevel skal nogen undkomme og bli igjen der, nogen sønner og døtre, som blir bortført, og de skal da komme ut til eder, og I skal se deres ferd og deres gjerninger, og I skal trøste eder over den ulykke jeg lot komme over Jerusalem, over alt det jeg lot komme over det.

²²Himahleh ngai in, huai laia om sun pi khiak dingte nutsiatin a om ding ua, tanute leh tapate leng: ngai un, a kianguah a hongpawt khe ding ua, a omdan uh a thilhihte na mu ding uh, huan Jerusalem tunga thil hoih lou ka hontut thu ah lungmuanin na om ding ua, a tunga ka hontut tengteng thu ah leng.A omdan u leh a thilhihte uh n amuh hun chiang un a honlungmuan ding uh; a tunga ka thilhih tengteng hih san neilouin ka hih kei chih na thei ding uh chih TOUPA PATHIAN thu pawt ahi, chiin.

²³Og de skal trøste eder når I ser deres ferd og deres gjerninger, og I skal kjenne at jeg ikke uten årsak har gjort noget av alt det jeg har gjort mot det, sier Herren, Israels Gud.

²³A omdan u leh a thilhihte uh n amuh hun chiang un a honlungmuan ding uh; a tunga ka thilhih tengteng hih san neilouin ka hih kei chih na thei ding uh chih TOUPA PATHIAN thu pawt ahi, chiin.