¹Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

¹Huan TOUPA thu ka kiangah a hongtunga, ka kianga,

²Menneskesønn! Fremsett en gåte for Israels hus og tal til dem i en lignelse

²Mihing tapa, Israel inkote kiangah thuhaksa bawl khia inla, gentehnain gen in,

³og si: Så sier Herren, Israels Gud: Den store ørn med de store vinger og de lange svingfjær, med full fjærham og brokete farver, kom til Libanon og tok bort toppen av sederen.

³TOUPA PATHIANIN hichiin a chi ahi, chiin: Muvanlai lianpi, kha zapi, khaveng sau pi gial emum, mul bit tak Lebanon tangah a lenga, Sidar sing jik a tuaha.

⁴Den brøt av den øverste kvist og førte den til kjøbmannslandet og satte den i kremmerstaden*. / {* d.e. Babel; ESK 17, 12; 16, 27.}

⁴A hiang jik nou pen a kitana, mi vialvakna gamah a lenpiha, sum sinna khopiah a phut a.

⁵Så tok den et skudd av landets vekster og satte det i en dyrket mark; den plantet det på et sted hvor det var meget vann; den satte det likesom et piletre.

⁵Huai gam hai chi leng a tuaha, lei hoihah a pawi pou a, tui tampi geiah a phut a, nahkai sing bangin a phut hi,

⁶Og det vokste op og blev til et vintre som bredte sig vidt ut, men var lavt av vekst, forat dets ranker skulde vende sig til den*, og dets røtter være under den. Og det blev til et vintre som satte grener og skjøt løvrike kvister. / {* d.e. til ørnen; ESK 17, 3.}

⁶Huan a khanga, grep gui niam bilbial a honghi a, selte a honsuaha, ahiangte a hong dawntaa.

⁷Men det var en annen stor ørn med store vinger og mange fjær, og se, vintreet bøide sine røtter bort imot den, og fra den seng hvori det var plantet, strakte det sine ranker bort til den, forat den skulde vanne det.

⁷Muvanlai lianpi dang a om nawna, kha zapi leh mul bit tak a nei teia, huan, ngaiin, hiai grep kung amah lamah a zung a jama: a suanna mun akipanin amah lamah hiangte a pou khiaa, amah tuia a vak theihna dingin.

⁸På en god mark, på et sted hvor det var meget vann, var det plantet, så det kunde skyte grener og bære frukt og bli et herlig vintre.

⁸Hiangte a suaha, grep hoih tak a hih theihna dingin tui tampi geia lei hoiha phuh ahi.

⁹Si: Så sier Herren, Israels Gud: Skal det trives? Skal ikke dets røtter rykkes op og dets frukt rives av, så det tørker bort? Alle dets spirende blad skal tørke bort, og ikke med stor styrke og meget folk vil nogen kunne få det til å skyte op av sine røtter.

⁹TOUPA PATHIANIN hichiin a chi ahi: A piching den dia hia? A vuai maimah theihna ding in a nahte satkhiain, a zung toh a bot khe sin kei dia hia? a nah sel thak tengtengin leng a vuai loh ding; a zung toh bot khe dingin thilhihtheihna thupi tak hiam, muvanlai tampi hiam a kiphamoh tuan kei dia hia?

¹⁰Se, det er plantet; skal det trives? Skal det ikke tørke bort, tørke aldeles bort, så snart østenvinden rører ved det? I den seng hvor det vokser, skal det tørke bort.

¹⁰A hi, ngai in, phuh hileh leng a piching den dia hia? Suahlam huihin a honnuai hun chiangin a vuai khin maimah kei dia hia? A pouna mun mahah a vuai maimah ding chiin, a chi a.

¹¹Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

¹¹Huan TOUPA thu ka kiangah a hongtung nawna, ka kiangah,

¹²Si til den gjenstridige ætt: Vet I ikke hvad dette er? Si: Se, Babels konge kom til Jerusalem og tok dets konge* og dets høvdinger og førte dem til sig i Babel. / {* Jojakin; 2KG 24, 10. 15. 2KR 36, 9. 10.}

¹²Helhat innkote kiangah gen in, hiai thil omdan a theikei ua hia? Hilh in, ngai un, Babulon kumpipa Jerusalemah a hongpai a,

¹³Og han tok en av kongeætten* og gjorde en pakt med ham og tok ham i ed, og de mektige i landet tok han med sig, / {* Sedekias; 2KG 24, 17. 2KR 36, 10 fg.}

¹³A kumpipa uh leh a heutu uh a mana, amah kiangah Babulonah a pia, kumpipa uh suan khat a mana, thukhun a bawl piha, thu achiam teitei saka, lalna gam a keniama, amaha a din khun len kawm kiaa a din theihna dingin.

¹⁴forat det skulde være et ringe kongerike og ikke ophøie sig, men holde pakten med ham og bli stående.

¹⁴A lalna gam a keniama, amaha a din khiak theih nawn louhna dingin a thukhun len kawm kiaa a din theihna dingin

¹⁵Men han falt fra ham og sendte sine bud til Egypten, forat de skulde gi ham hester og meget folk. Skal han ha fremgang? Skal den som gjør slikt, slippe unda? Skal han kunne bryte en pakt og slippe unda?

¹⁵Himahleh sakolte leh mi tampi honsawl dinga ngen dingin Aigupta gama palai sawlin a tungah a helta, A lohching ding hia? hichibang hihmi a suakta ding hia? Thukhun lah hihse ngalin a pawt khe thou ding hia?

¹⁶Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, på det sted hvor han bor den konge som gjorde ham til konge, men hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt, hos ham, midt i Babel skal han visselig dø.

¹⁶A hina ka hin laiteng, chih TOUPA PATHIAN thu pawt ahi; kumpipa, kumpipa dia bawlpa tenna ngeiah a kichiamnate musit leh, a thukhunte bohsiaa, amah kiang mahmahah Babulon ah a si ding hi.

¹⁷Og ikke skal Farao med en stor hær og meget folk komme ham til hjelp i krigen, når det kastes op en voll og bygges skanser for å utrydde mange liv.

¹⁷Mi tampi hihlup dinga mualpawngte leh kulhte a bawl hun chiang un leng Pharo sepaih hon leh pawl thupi mahmah lengbangmah a hihsak theikei ding uh.

¹⁸Han foraktet eden og brøt pakten, enda han hadde gitt hånden på det. Alt dette har han gjort; han skal ikke slippe unda.

¹⁸Thukhun bohsiain kichiamna a musit ta ngal ua: thu a kichiam nungin hiai thil tengteng a hih nawn ngala, a suakta peuhmah kei ding hi.

¹⁹Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Så sant jeg lever, eden som han svor ved mig, men allikevel foraktet, og pakten som han gjorde med mig, men allikevel brøt, den vil jeg visselig la komme over hans hode.

¹⁹Huaijiakin TOUPA PATHIANIN hichiin a chi ahi: ka kichiamna a musita, ka thukhun a bohsiaa, a hina ka hon laiteng, amah tungah ka bung ngeingei ding.

²⁰Jeg vil utspenne mitt garn over ham, og han skal fanges i mitt nett, og jeg vil føre ham til Babel og gå i rette med ham der, for den troløshet som han har vist mot mig.

²⁰Lenin ka khuh dinga, ka thang ah a awk ding, Babulonah ka honpi dinga, huchiin a bohsiatna, ka tung ngeia a bohsiatna te jiakin a mah ka sual ding.

²¹Og alle flyktninger fra alle hans krigsskarer skal falle for sverdet, og de som blir igjen, skal spredes for alle vinder, og I skal kjenne at jeg, Herren, har talt.

²¹Huan a pawl tengtenga taikekte tengteng namsauin a si ding ua, a om laite kawlmong chihah a dalh ding uh: huan kei TOUPAN ka genta chih a thei khe ding uh.

²²Så sier Herren, Israels Gud: Da vil jeg ta en kvist av den høie seders topp og sette; av dens øverste kvister vil jeg bryte av et spett skudd, og jeg vil sette det på et høit, høit fjell.

²²TOUPA PATHIANIN hichiin a chi ahi: Sidar sang mahmah dawn ken ka la dinga, ka phut ding; a jikpi pena jik nou ka khiak dinga, tang sang kidoh takah ka phut ding.

²³På Israels høie fjell vil jeg plante det, og det skal skyte grener og bære frukt og bli til en herlig seder, og alle slags fugler, alt som har vinger, skal bo under det; i skyggen av dets grener skal de bo.

²³Israel sana tanah k aphut dinga, hiangte a honsuak dinga, a honggah dinga, sidar thupi tak ahi ding; a nuaiah tungleng vasa chi chih a teng ding ua, ahiang limte ah a om ding uh.Huan gam sing tengtengin kei TOUPAN sing sangte ka niamsaka, sing niamte ka sangsaka, sing hingte ka keusaka, sing keute ka hingpha saka, ka chi nalai hi, a chi a.

²⁴Og alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har gjort et høit tre lavt og et lavt tre høit, et friskt tre tørt og et tørt tre grønt; jeg, Herren, har sagt det, og jeg skal gjøre det.

²⁴Huan gam sing tengtengin kei TOUPAN sing sangte ka niamsaka, sing niamte ka sangsaka, sing hingte ka keusaka, sing keute ka hingpha saka, ka chi nalai hi, a chi a.