¹Og du menneskesønn! Spå om Israels fjell og si: Hør Herrens ord, I Israels fjell!

¹Huan nang mihing tapa, Israel tangte kiang ah thu gen inla, Nou Israel tangte aw, TOUPA thu ngaikhia un. TOUPA PATHIANIN hichiin a chi ahi:

²Så sier Herren, Israels Gud: Fordi fienden ropte: Ha, ha! over eder og sa: De evige hauger er blitt vår eiendom,

²Na tungah na melmate'n, Ahah: nidang munsang tengtengte keia a hita, a chih jiak un thu gen inla,

³derfor skal du spå og si: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi, ja fordi de ødelegger og higer efter å opsluke eder fra alle sider, så I kan bli de andre folks eiendom, og fordi I er kommet på tunger og leber og i ondt rykte blandt folk,

³TOUPA PATHIANIN hichiin a chi ahi: Nam om sunte a dinga kil chiha nang a honnek ua, a hon sukgawp jiak un leh mi kamtamte houlimna leh gensiata a hon omsak jiak un:

⁴derfor, I Israels fjell, hør Herrens, Israels Guds ord! Så sier Herren, Israels Gud, til fjellene og haugene, til bekkene og dalene og til de øde grushauger og de forlatte byer, som er blitt til rov og til spott for de andre folk, som bor rundt omkring,

⁴Nou Israel tangte aw, TOUPA PATHIAN thu ngaikhia un, TOUPA PATHIANIN tangte, mualte, luiguamte, guamte, leh mun sesate, khopi kigawpsa, a kima nam om sunte samat lel ding leh nuihsan dingte kiangah hichiin a chi ahi:

⁵derfor sier Herren, Israels Gud, så: Sannelig, i min brennende nidkjærhet har jeg talt mot de andre folk og mot hele Edom, som har tilkjent sig mitt land til eiendom med hjertens glede og med inderlig forakt, for å drive ut dem som bor der, og utplyndre det;

⁵Huaijiak in TOUPA PATHIANIN hichiin a chi ahi: Nam om sun leh Edom tengteng lungsim kipak tak a ka gam na nakiseh tawm ua; na honmusit mahmah ua, gallaka bawl mite tungah ka mullitna thangpaih mahmah in thu ka gen ngei ahi.

⁶derfor skal du spå om Israels land og si til fjellene og haugene, til bekkene og dalene: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg har talt i min nidkjærhet og i min harme: Fordi I har båret folkenes hån,

⁶Huaijiak in Israel gam tungthu ah thu gen inla, tangte, mualte, luiguamte leh guamte kiangah TOUPA PATHIANIN hichiin a chi ahi: ngai un, namdangte simmohna na thuak jiak un mullit mahmah leh thangpai tak in thu ka gen ahi:

⁷derfor sier Herren, Israels Gud, så: Jeg har løftet min hånd og svoret: Sannelig, de folk som bor rundt omkring eder, de skal selv lide hån.

⁷Huaijiakin TOUPA PATHIANIN hichiin a chi ahi: Na kim a namten amau zahlakna a po ngei ding uh chiin ka khut ka jak hi.

⁸Men I, Israels fjell, I skal utskyte eders grener og bære eders frukt for mitt folk Israel; for det skal snart komme.

⁸Nou bel, Aw Israel tangte aw, hiang na suah ding ua, ka mi Israelte adin gah na suah ding uh; a hongpai mai ngal sin ua.

⁹For se, jeg kommer til eder, jeg vil vende mig til eder, og I skal bli dyrket og tilsådd.

⁹Ngai un, nou lama pang ka hi ngala, nou lam ka nga dinga, git nawiin na om ding ua, chi tuhin na om lai ding uhi.

¹⁰Og jeg vil føre mange mennesker op på eder, hele Israels hus, og i byene skal det atter bo folk, og ruinene skal bygges op igjen.

¹⁰Na tunguah mihing ka pung sak dinga, Israel inkote tengteng, a vek un leng: mun sesate bawl phatin a om dinga, khopite luah in a om ding.

¹¹Jeg vil føre mennesker og fe i mengde op på eder, og de skal økes og være fruktbare; jeg vil la det bo folk på eder som i fordums tider og gjøre mere vel mot eder enn i eders første tid, og I skal kjenne at jeg er Herren.

¹¹Na tunguah mi leh sa ka pungsak dinga, a pung un a lamzang ding uh: Na omdan masa bang in luahin ka honomsak dinga, atunga na omdan sang ua hoihin ka hon bawl ding hi: huchiin kei TOUPA ka hi chih na thei ding uh.

¹²Jeg vil la mennesker, mitt folk Israel, ferdes på eder, og de skal ta dig* i eie, og du skal være deres arv, og du skal ikke mere bli ved å gjøre dem barnløse. / {* d.e. Israels land.}

¹²A hi, na tunguah mi ka vak sak dinga, ka mi Israelte ngei; a hon luah ding ua, a goutan uh na hi dinga, tuban siah a tate uh na tansak ngei nawn kei ding hi.

¹³Så sier Herren, Israels Gud: Fordi de sier til dig: Du er en menneskeeter, og du har gjort dine folk* barnløse, / {* Israel og Juda.}

¹³Hichiin TOUPA PATHIANIN a chi ahi: Nang mihingte ne mang, na mite tan sek na hi a honchih sek jiak un,

¹⁴derfor skal du ikke mere ete mennesker og ikke mere føre dine folk til fall, sier Herren, Israels Gud.

¹⁴mihingte na ne bei nawnta kei dinga, na mite leng na tan ngei nawn sam kei ding, chih TOUPA PATHIAN thu pawt ahi;

¹⁵Og jeg vil ikke mere la dig høre folkenes hån, og folkeslagenes spott skal du ikke mere bære, og dine egne folk skal du ikke mere føre til fall, sier Herren, Israels Gud.

¹⁵pautuam mite muhsitna ka honthuak sak nawn kei dinga, mite gensiat na thuak ngei nawn sam kei ding; na mite na tan ngei nawn samkei ding, chih TOUPA PATHIAN thu pawt ahi, chi in, a chi a.

¹⁶Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

¹⁶Huan TOUPA thu ka kiang ah a hongtung nawn a,

¹⁷Menneskesønn! Israels hus bodde i sitt land, og de gjorde det urent ved sin ferd og sine gjerninger; som en kvinnes månedlige urenhet var deres ferd for mitt åsyn.

¹⁷Mihing tapa, Israel inkote amau gama a ten lai un a om dan u leh a thilhihte un a kihihnin ua; ka maa a omdan uh numei kizen louh laia a sianthou louhna bang mai ahi.

¹⁸Da utøste jeg min harme over dem for det blods skyld som de hadde utøst over landet, og fordi de hadde gjort det urent med sine motbydelige avguder.

¹⁸Huaijiak in gam tungah sisan a suah ua, a milimte ua a kihihnit jiak un a tunguah ka hehna ka lungdam saka.

¹⁹Og jeg spredte dem blandt folkene, og de blev strødd omkring i landene; efter deres ferd og deres gjerninger dømte jeg dem.

¹⁹Namte lakah ka dalh saka, gam chih ah a thehthangta ua: a om dan uh leh a thilhihte uh bang jelin a tung thu uh ka gensak a.

²⁰Og da de kom til de folk som de kom til, vanhelliget de mitt hellige navn, og det blev sagt om dem: Dette er Herrens folk, og allikevel måtte de dra ut av hans land!

²⁰A vahohna namte kiang a tun un ka min siangthou a hihbuah ua; mite'n, Hiaite TOUPA mite ahi ua, gam akipan hongpawt khia ahi uh, a na chihna nak uah.

²¹Da ynkedes jeg over mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blandt de folk som de var kommet til.

²¹Himahleh Israel inkote'n a vahohna namte lak a a hihbuah uh, ka min siangthou ka lainat ahi.

²²Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Ikke for eders skyld, Israels hus, gjør jeg det, men for mitt hellige navns skyld, som I har vanhelliget blandt de folk som I er kommet til.

²²Huaijiak in Israel inkote kiang ah, TOUPA PATHIANIN hichiin a chi ahi: Aw, Israel inkote, noute ka honlainat jiak hilouin, na vahohna namte laka na hihbuah uh, ka min siangthou ka lainat jiak jawin hiai ka hih ahi.

²³Jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blandt folkene, det som I har vanhelliget blandt dem, og folkene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren, Israels Gud, når jeg åpenbarer min hellighet på eder for eders øine.

²³Ka min thupitak, namte laka buah, a lak ua noumau ngeia hihbuah ka siangthousak sin ahi; huchiin a mitmuh ua noutea hihsiangthou a ka om hun chiangin TOUPA ka hi chih a thei ding uh, chih TOUPA PATHIAN thu pawt ahi.

²⁴Jeg vil hente eder fra folkene og samle eder fra alle landene, og jeg vil la eder komme til eders eget land.

²⁴Namte laka kipan ka hon pikhe dinga, gam tengtenga kipan ka hon kai khawm dinga, na gam mahmah uah ka hon pilut sin ahi ngal a.

²⁵Og jeg vil sprenge rent vann på eder, og I skal bli rene; fra alle eders urenheter og fra alle eders motbydelige avguder vil jeg rense eder.

²⁵Huan na tunguah tuichim ka theh dinga, na hongsiangthou ding ua, na nitna tengteng uh leh na milimte lak ua kipan ka hon khuah siang ding.

²⁶Jeg vil gi eder et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil ta bort stenhjertet av eders kjød og gi eder et kjødhjerte.

²⁶Lungtang thak ka hon pe dia, na sung uah kha thak ka koih ding: na sa ua kipan lungtang suang bang a sak ka la mang dinga, lungtang sa bang a nip ka hon pe zo ding hi.

²⁷Min Ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil gjøre at I følger mine bud og holder mine lover og gjør efter dem.

²⁷Huan na sung uah ka kha ka koih dinga, ka dan bawlah ka hon vaksak ding a, ka thupiakte na kem ding ua, na zui ding uh.

²⁸I skal bo i det land jeg gav eders fedre, og I skal være mitt folk, og jeg vil være eders Gud.

²⁸Na pipute uh kianga ka piak gamah na teng ding uh; huan, nou ka mite na hi ding ua, kei na Pathian uh ka hi ding.

²⁹Jeg vil fri eder fra alle eders urenheter, og jeg vil kalle på kornet og gjøre det foldrikt og ikke la hungersnød komme over eder.

²⁹Na nitna tengteng ua kipan ka hon hunkhe dinga, huan buhlehbal ka sam dinga ka hon pungsak ding, na tunguah kial a ke nawnkei ding hi.

³⁰Jeg vil mangfoldiggjøre trærnes frukt og markens grøde, så I ikke mere for hungers skyld skal lide hån blandt hedningefolkene.

³⁰Sing gahte ka pungsak dinga, louma ka pungsak dinga, kial jiaka namte lak a zahlakna na thuakta kei ding uh.

³¹Da skal I komme i hu eders onde ferd og eders gjerninger, som ikke var gode, og I skal vemmes ved eder selv for eders misgjerninger og eders vederstyggeligheter.

³¹Huchiin na omdan giloute uh, na thilhih hoihloute uh na honthei gige ding ua, na kihhuaina uh leh na thulimlouhna ujiakin noumau mitmuh mahmah in na kih ta ding uhi.

³²Ikke for eders skyld gjør jeg det, sier Herren, Israels Gud, det skal I vite! Blues og skam eder over eders ferd, Israels hus!

³²Nou jiak ahiai hih ka hikei chih na nathei mai un, chih TOUPA PATHIAN thu pawt ahi. Aw, Israel inkote aw, na omdan jiak un zum unla, lamdang sa un.

³³Så sier Herren, Israels Gud: Den dag jeg renser eder fra alle eders misgjerninger, vil jeg la det bo folk igjen i byene, og ruinene skal bygges op igjen,

³³Na thulimlouhna tengteng ua kipan ka honkhuah siang ni chiangin, khopite ka luah nawn sak dinga, mun sesa ka bawl nawn ding.

³⁴og det land som var lag øde, skal bli dyrket i stedet for at det var en ørken for hver manns øine som gikk forbi.

³⁴Huan gam sesa lehin a om dinga, tumalama mi vialvakte mitmuh a sesa nung himahleh.

³⁵Da skal de si: Dette land som var lagt øde, er blitt som Edens have, og de herjede og ødelagte og nedrevne byer er gjenreist og har fått murer.

³⁵Huan, hiai gam sesa nung Eden huan bang mai a honghi nawnta, a chi ding uh; huan khopi sia a, na nakigawpsate luah leh umin a om nawnta.

³⁶Og de folk som blir igjen rundt omkring eder, skal kjenne at jeg, Herren, har bygget op igjen det som var revet ned, og tilplantet det ødelagte land. Jeg, Herren, har sagt det, og jeg skal gjøre det.

³⁶Huan na kim ua nam omlaiten kei TOUPAN mun siate ka bawl nawna, gam nanasekhinsa ka hihhoih nawnta chih a thei ding uh: kei TOUPA ka pautaa, ka hih ngei ding.

³⁷Så sier Herren, Israels Gud: Også i dette vil jeg bønnhøre Israels hus, så jeg gjør det for dem: Jeg vil gjøre det så rikt på folk som en fårehjord;

³⁷Huan TOUPA PATHIANIN hichiin a chi ahi: Huailouinleng hiai Israel inkote ka honding sak dinga; gan hon bangmai a a mite uh hih pung ding in.Kithoihna ding gan hon, a ankuanglui sehsaa Jerusalem gan honte bang maiin; huchi bang in khopi sesa nung mipi tampiin a hongdim ding; huchiin kei TOUPA ka hi chih a thei ding uh, a chi a.

³⁸som en hellig hjord, som Jerusalems hjord på dets høitider, således skal de ødelagte byer bli fulle av menneskehjorder, og de skal kjenne at jeg er Herren.

³⁸Kithoihna ding gan hon, a ankuanglui sehsaa Jerusalem gan honte bang maiin; huchi bang in khopi sesa nung mipi tampiin a hongdim ding; huchiin kei TOUPA ka hi chih a thei ding uh, a chi a.