¹Og Gud sa til Jakob: Gjør dig rede, dra op til Betel og bli der, og bygg der et alter for den Gud som åpenbarte sig for dig da du flyktet for din bror Esau!

¹Huan, Pathianin, Jakob kiangah, thou inla, Bethel ah hohtou in, huailaiah om in: huan, na u Esau kianga kipan a na tai mang laia na kianga kilak Pathian a dingin huailaiah maitam dohin, achia.

²Da sa Jakob til sine husfolk og alle dem som var med ham: Ha bort de fremmede guder som finnes hos eder, og rens eder og skift klær,

²Huchiin, Jakob in a inkuanpihte leh a kianga om tengteng kiangah, na lak ua mi dang Pathian omte koih mang unla, ki hih siangthou unla, na puansilh te uh kheng un:

³og la oss ta avsted og dra op til Betel; der vil jeg bygge et alter for den Gud som bønnhørte mig den dag jeg var i fare, og som var med mig på min ferd.

³I thou ding ua, Bethel ah I paitou ding uh; huchiin, ka lungjin laia hon dawng, ka paina a ka kianga omjel Pathian a dingin maitam ka doh ding hi, achia.

⁴Da lot de Jakob få alle de fremmede guder som de hadde hos sig, og ringene som de hadde i sine ører; og Jakob gravde dem ned under terebinten ved Sikem.

⁴Huchiin, mi dang Pathian a khut ua om tengteng leh a bil ua bilbah a bah tengteng uh Jakob kiangah a pia ua; huan, Jakob in Sekem kho kianga tosaw nuaiah a selta hi.

⁵Så brøt de op, og en redsel fra Gud kom over byene rundt omkring dem, så de ikke forfulgte Jakobs sønner.

⁵Huan, a pai ua: a kim ua khuate un a kihta mahmah ua, Jakob tapate a delh kei uh.

⁶Og Jakob kom til Luz, som ligger i Kana'ans land - nu heter det Betel - han og alt det folk som var med ham.

⁶Huchiin, Jakob Kanan gama Luz khua a tunga, amah leh a kianga om tengteng toh (Luz Bethel ahi).

⁷Og han bygget der et alter og kalte stedet El-Betel*; for der hadde Gud åpenbaret sig for ham da han flyktet for sin bror. / {* d.e. Betels Gud.}

⁷Huan, huaiah maitam a doha, a u kianga kipana a taimang lai in huailaiah Pathian a kianga a kilak jiakin, huai mun El-Bethel a chita hi.

⁸Da døde Debora, Rebekkas fostermor, og hun blev begravet nedenfor Betel under eken; og han kalte den gråts - eken.

⁸Huan, Rebeka honnu Debor a si a, Bethel nuaia tosaw nuaiah a vui ua; a tosaw min Allonbakuth a chi uh.

⁹Og Gud åpenbarte sig atter for Jakob, da han kom fra Mesopotamia, og velsignet ham.

⁹Huan, Jakob Paddan-aram gam akipana a hongtun in Pathian a kiangah a kilak nawna, a vualjawla.

¹⁰Og Gud sa til ham: Du heter Jakob; herefter skal du ikke mere hete Jakob, men Israel skal være ditt navn. Således fikk han navnet Israel.

¹⁰Pathianin a kiangah, na min Jakob ahi a; na min Jakob ahi nawnta kei ding, na min Israel a hizota ding, achia: huchiin, a min dingin Israel a chita hi.

¹¹Og Gud sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vær fruktbar og bli tallrik! Et folk, ja en mengde med folkeslag skal stamme fra dig, og konger skal utgå av dine lender.

¹¹Huan, Pathian mahin a kiangah, kei Pathian bangkim hihthei ka hi: chi tampi suangin hong pungin; chi chih tham ngial leh chi tuamtuam om khawm leng nangah a hong om ding ua, na khal a kipanin kumpipate leng a hongpawt ding uh;

¹²Og det land som jeg gav Abraham og Isak, det vil jeg gi dig; og din ætt efter dig vil jeg gi landet.

¹²Huan, Abraham leh Isaak kianga ka gam piak na kiangah ka honpe ding, na om louh nung chianga na suante kiangah leng gam jaw ka pe jel ding, achia.

¹³Så fór Gud op fra ham på det sted hvor han hadde talt med ham.

¹³Huan, Pathianin amah a houpih na mun a kipan in Jakob a paitouh santa.

¹⁴Og Jakob reiste op en minnestøtte på det sted hvor han hadde talt med ham, en minnestøtte av sten; og han øste drikkoffer på den og helte olje over den.

¹⁴Huan, a houpih na mun ah Jakob in banghiam a suana, (suang ahi, a phuh): a tungah thil lat, dawn chi, a buaka, a tungah sathau leng a buak hi.

¹⁵Og Jakob kalte det sted hvor Gud hadde talt med ham, Betel.

¹⁵Huan, Jakob in, Pathian in a houpih na mun min dingin Bethel asa hi.

¹⁶Så brøt de op fra Betel, og da det ennu var et stykke vei igjen til Efrat, fødte Rakel, og hun hadde en hård fødsel.

¹⁶Huan, Bethel akipan in a pai ua; huan, Ephrath kho tunna ding gamla tak ahi laia: huan, Rakil in nau a veia, a nak vei mahmah a.

¹⁷Og under hennes hårde fødsel sa jordmoren til henne: Frykt ikke; for også denne gang får du en sønn.

¹⁷Huan, hichi ahia, a gim laitakin nau dom miin, lau ken: tapa dang na nei dinga hi, achia.

¹⁸Men i det samme hun opgav ånden - for hun måtte dø - kalte hun ham Benoni*; men hans far kalte ham Benjamin**. / {* min smertes sønn.} {** lykkens sønn.}

¹⁸Huan, hichi ahia, a kha a pawt dek laiin (a sita ngala) a min dingin Ben-oni a sa a: a pan bel Benjamin a sa hi.

¹⁹Så døde Rakel, og hun blev begravet på veien til Efrat, det er Betlehem.

¹⁹Huchiin, Rakil a sia, Ephrath lampi ah a vui ua (Ephrath khua Bethlehem khua ahi).

²⁰Og Jakob reiste op en minnesten på hennes grav; det er Rakels gravsten; den står der den dag idag.

²⁰Huan, a han tungah Jakob in suang a phuta: huai tutanin Rakil han suangphuh ahi lai hi.

²¹Så brøt Israel op igjen og slo op sitt telt bortenfor Migdal-Eder*. / {* hjordens tårn.}

²¹Huan, Israel bel a pai jela, Migdol Eder khen lamah a puanin a kaia.

²²Og mens Israel bodde der i landet, hendte det at Ruben gikk avsted og lå hos Bilha, sin fars medhustru; og Israel fikk høre om det - Jakob hadde tolv sønner.

²²Huan, hichi ahia, Israel huai gama om laiin Reuben in a pa mei Bilha a valuppiha: huan, Israel in huai a ja a.

²³Leas sønner var: Ruben, Jakobs førstefødte, og Simeon og Levi og Juda og Issakar og Sebulon.

²³Huan, Jakob tapate sawm leh nih ahi ua: Lea tapate Reuben (Jakob ta masa) te, Simeon te, Levi te, Juda te, Issakar te, Zebulun te ahi uhi:

²⁴Rakels sønner var: Josef og Benjamin.

²⁴Rakil tapate Joseph leh Benjamin ahi ua:

²⁵Og Rakels trælkvinne Bilhas sønner var: Dan og Naftali.

²⁵Rakil sikhanu Bilha tapate Dan leh Napthali ahi ua:

²⁶Og Leas trælkvinne Silpas sønner var: Gad og Aser. Dette var Jakobs sønner, som han fikk i Mesopotamia.

²⁶Huan, Lea sikhanu Zilpa tapate Gad leh Aser ahi ua: huaite Jakob tapa, Paddan-aram gama a neihte ahi uh.

²⁷Og Jakob kom til sin far Isak i Mamre ved Kirjat-Arba, det er Hebron, hvor Abraham og Isak hadde bodd som fremmede.

²⁷Huan, Jakob Kiriath-arba khua a Abraham leh Isaak omna Mamrea a pa Isaak kiang a tungta. (Kiriath-arba khua Hebron ahi).

²⁸Og Isaks dager blev hundre og åtti år.

²⁸Huan, Isaak damsung kum ja leh kum sawm giat ahi.Huan, Isaakin a kha a khah a, upapi tek kuna damin a si a, a chipihte kiangah piin a om samta: huan, a tapa Esau leh Jakob in a vuita uhi.

²⁹Da opgav Isak ånden og døde og blev samlet til sine fedre, gammel og mett av dager; og Esau og Jakob, hans sønner, begravde ham.

²⁹Huan, Isaakin a kha a khah a, upapi tek kuna damin a si a, a chipihte kiangah piin a om samta: huan, a tapa Esau leh Jakob in a vuita uhi.