¹En bønn av profeten Habakuk; efter Sjigjonot*. / {* SLM 7, 1.}

¹Jawlnei Habakkuk thumna, Sigionoth toh kituaka bawl.

²Herre, jeg har hørt budskapet om dig, jeg er forferdet. Herre, din gjerning* - kall den til live før mange år er lidd, ja, kunngjør den før mange år er lidd! I din vrede komme du i hu å forbarme dig! / {* HAB 1, 5; 2, 2 fg.}

²Aw TOUPA, na tanchin a gen uh ka jaa, ka lau hi; Aw TOUPA, kumte lakah nasep hihhalh ve, kumte lak ah kithei sak ve; thangpaihna chitna theigige-in.

³Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. Sela. Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet.

³Teman akipanin Pathian hongpaita, Paran tanga kipanin Mi Siangthou, a thupinain vante a tuama, amah phatna-in lei a dimta. Selah

⁴En glans som solens lys bryter frem, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult.

⁴A tetna vak bang ahi; a khuta kipana nizungte hongsuak hia nei hi; a thilhintheihna huaiah a khuh hi.

⁵Pest går frem for hans åsyn, og sott følger hans fottrin.

⁵A maah hi a paita, a khepekte ah suangkuangthei kuang apai kheta hi.

⁶Han stiger frem og ryster jorden; han ser op og får folkene til å skjelve; de evige fjell sprenges i stykker, de eldgamle hauger synker sammen; hans gang er som i eldgammel tid.

⁶A dinga, lei a teha; a mu a, namte a hawl jak hi; huan, khantawn tangte hihdalhin a omta ua, khan tawn mualte a kun uh; a paina nidanga bang ahi.

⁷Jeg ser Kusans telter i sorg, teltteppene i Midians land bever.

⁷Gimthuaknaa Kusan puaninte ka muta; Midan gam puanjakte a kising hi.

⁸Harmes du, Herre, på elvene, er din vrede optendt mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer frem på dine hester, på dine seierrike vogner?

⁸Luite tunga TOUPA lungkumlou ahi de aw? luite tunga na hehna om hia, ahihkeileh tuipi tunga na thang paihna, na sakolte tunga na tuanna, hotdamna na kangtalaite tunga na tuan?

⁹Bar og naken er din bue - dine eder til stammene, ditt ord*! - Sela. Til elver kløver du jorden. / {* blir nu synlig fullbyrdet.}

⁹Na thalpeu a vuak petmaha bawl ahi; namte kiangah kichiamnate thutak ahi uh. selah. Luite-in lei na khangkhamsak hi.

¹⁰Fjellene ser dig og bever, vannstrømmer styrter frem; avgrunnen lar sin røst høre, den løfter sine hender mot det høie.

¹⁰Tangten nang honmu ua, a lau uh; tui khangin a khenga, tuithukin a aw a suaha, tung sangah a khutte a lik tou hi.

¹¹Sol og måne treder inn i sin bolig for lyset av dine piler, som farer frem, for glansen av ditt lynende spyd.

¹¹A omna uah ni leh kha a ding kinken ua; a pai bang un na thalte vak ah, na teipi te zolzol vah ah.

¹²I harme skrider du frem over jorden, i vrede treder du folkene ned.

¹²Hehin gam na pal suak petmaha, thangpaiin namte na chil hi.

¹³Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede; du knuser taket på den ugudeliges* hus, du avdekker grunnvollen like til halsen. Sela. / {* kaldeerkongens.}

¹³Na mipite hotdamna dingin na kuan khiaa, na sathau nilh hotdamna dingin; giloute in a kipan lutang na hihliama; ngawng chiang pha hialin suangphum na hihse vek. Selah

¹⁴Du gjennemborer med hans* eget spyd hodene på hans skarer, som stormer frem for å sprede mig og gleder sig likesom de skulde til å opete en arming i lønndom. / {* den ugudeliges; HAB 3, 13.}

¹⁴A galhatte lutang amah chiangte ngeiin na suna; kei hondalh sak dingin pingpei bangin a hongpai uh; nuam a sakna uh gentheite a guka ne khin ding bangin ahi.

¹⁵Du farer gjennem havet med dine hester, gjennem en haug av store vann.

¹⁵Na sakolte-in tuipi na chila, tuihatte sunvum.

¹⁶Jeg hørte det*; da bevet mitt indre, ved lyden dirret mine leber; det kommer råttenhet i mine ben, og jeg bever hvor jeg står, fordi jeg rolig må bie på nødens dag, bie på at han drar op mot folket, han som skal trenge det. / {* HAB 3, 2.}

¹⁶Ka jaa, ka gilpi a kisinga, aw ah ka mukte a ling uh; ka guhte ah siatna a hongluta, huan ka mun ah ka linga; buai ni a, amah sim a honpipia hongkuan mite dou dia a hongpai thouh chianga ka lin louhna dingin, dai didein ka ngak ding.

¹⁷For fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke, oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde; han* har utryddet fårene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene. / {* kaldeeren.}

¹⁷Theipi kung pak pha keiin, grep guite ah a gah om lou in; oliv sepgimna vuaksuakin, louten nekding piangsak lou-in; a huanga kipan ganhonte sat khiaka omin, huang-sungah ganta omte kei mahleh;

¹⁸Men jeg vil fryde mig i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud.

¹⁸Huchiin leng TOUPA ah ka kipak ding, ka hotdamna Pathian ah ka nuam ding hi.Jehova, TOUPA, ka hatna ahi, ka khepekte zukpi khe bangin a bawla, ka mun sangte ah a honvak sak ding hi.

¹⁹Herren, Israels Gud, er min kraft, han gjør mine føtter som hindenes og lar mig skride frem over mine høider. Til sangmesteren, med min strengelek.

¹⁹Jehova, TOUPA, ka hatna ahi, ka khepekte zukpi khe bangin a bawla, ka mun sangte ah a honvak sak ding hi.