¹Utsagn om Babel, som Esaias, Amos' sønn, mottok i et syn.

¹Babulon kho puak gik Amoz tapa Isaiin a muh thu.

²Reis et banner på et bart fjell, rop høit til dem, vink med hånden at de kan dra inn gjennem voldsherrenes porter!

²Mi liante kongpitea a lut theihna ding un tang mai velvul ah chiamtehna tak khia unla, ngaih takin amau sam unla, khutin hihdingdan hilh un.

³Jeg har opbudt mine innvidde menn og kalt mine helter til å tjene min vrede, mine stolte, jublende skarer.

³Kei mahmahin ka mi sehte thu ka peta, ahi, ka mi hat tak, ka mi kinuamsakte, ka hehna tangtung sak dingin ka samta hi.

⁴Hør! Bulder på fjellene som av et stort folk! Hør! Brak av kongeriker, av sammenstrømmende folkeslag! Herren, hærskarenes Gud, mønstrer sin krigshær.

⁴Tua! tanga mipi husa, mipi a tamatam husa bang mahmah! Tua! nam chih gama mi om khawmte chiak vengvung husa! sepaihte TOUPAN gal sual dinga sepaihte kaikhawm eive.

⁵De kommer fra et land langt borte, fra himmelens ende, Herren og hans vredes redskaper, for å ødelegge hele jorden.

⁵Amaute, TOUPa leh a lungkumlouhna vanzat, gam gamlapi akipan, kawlmong tawpna mahmah akipanin gam tengteng hihse dingin a hong pai uhi.

⁶Skrik og jamre eder! For Herrens dag er nær; den kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige.

⁶Mau tuaituai un; TOUPA ni lah a naita ngala, Bangkimhihtheia kipan a siatna a hongtung bangin a hongtung sin hi.

⁷Derfor blir alle hender slappe og hvert menneskehjerte smelter.

⁷Huaijiakin khut tengteng a hat kei ding a, mihing lungtang chiteng leng a zulmang ding:

⁸Og de forferdes; veer og smerter griper dem, som den fødende kvinne vrir de sig; fulle av redsel ser de på hverandre, deres ansikter blusser som ildsluer.

⁸Huan, a lau ding ua; damlouhna leh lungkumlouhnaten amaute a man dinga; numei nauvei bangmaiin a chi uh a na ding; lamdang kisa tuahin a om chiat ding uh; a melte uh meikuang mel bang ahi ding.

⁹Se, Herrens dag kommer, fryktelig og full av harme og brennende vrede, for å gjøre jorden til en ørk og utslette dens syndere;

⁹Ngaiin, gam hihse ding leh huailaia mikhialte a sunga kipata hihmangthang dingin TOUPA ni thupitakin, thangpaihna leh hehna thupi tak toh, a hongtung sin hi.

¹⁰for himmelens stjerner og dens strålende stjernebilleder skal ikke la sitt lys skinne; solen er mørk når den går op, og månen skinner ikke.

¹⁰Van aksite leh aksimunkipte un a vakna uh a suaksak kei ding ua; ni lah a suah laiin mialsakin a om dinga, khain leng a vakna a vaksak sinta kei ahi.

¹¹Jeg vil hjemsøke jorden for dens ondskap og de ugudelige for deres misgjerning, og jeg vil gjøre ende på de overmodiges stolthet og kue voldsmenns tross.

¹¹Huan, khovel a gitlouhna jiakin ka gawt ding a, mi gilousaloute a thulimlouhna jiak un ka gawt sam ding. Huan, mi kisathei paukhauh lah ka tawpsak dinga, mi kihtakhuai kisaktheinna lah ka niamsak lai ding hi.

¹²Jeg vil gjøre folk sjeldnere enn fint gull og mennesker sjeldnere enn gull fra Ofir.

¹²Mi tuh dangkaeng siangthou sanga leng hak jawin ka bawl dinga, mihing mahmah lah Ophir dangkaeng siangthou sanga leng hak jawin ka bawl ding.

¹³Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal beve og fare op fra sitt sted ved Herrens, hærskarenes Guds harme og på hans brennende vredes dag.

¹³Huchiin tunga van ka kisingsak dinga, sepaihte TOUPA hehna jiakin, a hehna ni thupi tak niin, lei leng a omna mun kisuan thamin linsakin a om ding.

¹⁴Og det skal skje: Som et jaget rådyr, likesom får som ingen samler, skal de vende sig, hver til sitt folk, og fly hver til sitt land.

¹⁴Huan, hichi ahi dinga, sakhi delh ek bang leh belam kuamah hawlkhawm louh dingin mi chih amau chipihte lam chiat a nga ding ua, mi chih amau gam lam chiatah a taimang ding uh.

¹⁵Hver den som treffes, skal gjennembores, og hver den som gripes, skal falle for sverdet.

¹⁵Muha om peuhmah dawt pailetin a om dinga, huan, mata om peuhmah namsaua sat paihin a om ding.

¹⁶Deres små barn skal knuses for deres øine; deres hus skal plyndres, og deres kvinner skjendes.

¹⁶A naungekte uleng a mit muh un jan dimdem khopa lei satnaa zatin a om ding uh; a inte uh lohin a om dia, a jite uh leng mawksual tuakin a om ding uh.

¹⁷Se, jeg egger mot dem mederne, som ikke akter sølv og ikke har lyst til gull,

¹⁷Ngaiin, Mediate amau sual dingin ka tokthou dinga, huaiten dangka a limsak kei ding ua, dangkaeng leng a kipahpih kei ding uh.

¹⁸og deres buer feller guttene; over fosteret i mors liv forbarmer de sig ikke, med barn har deres øie ingen medynk.

¹⁸A thalpeute un tangvalte a ansak dinga; mi gila gah hehpihna himhim a neikei ding uh; a mit un naupangte a hawi kei ding uh.

¹⁹Og med Babel, rikenes smykke, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra.

¹⁹Huan, Babulon, gam chih thupina, Kaldaite kisaktheihpih thil hoihtak, Pathianin Sodom leh Gomorra a sukman lai bangin a om ding uh.

²⁰Det skal aldri mere reise sig igjen, og ingen skal bo der fra slekt til slekt; ingen araber skal slå op sitt telt der, og ingen hyrde la sin hjord hvile der.

²⁰Chikchiang inleng huailaiah mi a om nawnta kei ding uh, suan om lai siah inleng a sunga om a om sam kei ding; Arab miten lah huailaiah a puaninte uh a kai sam kei ding ua; belam chingten lah huailaiah a belam honte uh a kualsak sam kei ding uh.

²¹Men ørkenens dyr skal hvile der, og dets hus skal være fulle av ugler, og strutser skal bo der, og raggete troll hoppe omkring der.

²¹Gamdaia gam sate huailaiah a om ding ua; a inte uh thil hing ngui mahmahtein a dim dinga; vasangawngsaute huailaiah a teng ding ua, sathakte huailaiah a mawl leklek a ding uh.Huan, ngaite a insangte uah a ham ding ua, sihalte leng a inpi nuam mahmahte uah a ham ding uh; huan, a gawt hun ding a tung sinta a, a nite leng a suksauin a om kei ding hi.

²²Og ville hunder skal tute i dets forlatte borger, og sjakaler i vellystens slotter. Snart kommer dets tid, og dets dager skal ikke forlenges.

²²Huan, ngaite a insangte uah a ham ding ua, sihalte leng a inpi nuam mahmahte uah a ham ding uh; huan, a gawt hun ding a tung sinta a, a nite leng a suksauin a om kei ding hi.