¹Send landsherren de lam han skal ha, fra Sela gjennem ørkenen til Sions datters berg!

¹Gam vaihawmmi adingin belam noute Sela khua gamdai lama om akipanin Zion tanu tang ah khak un.

²Som flagrende fugler, lik unger som er jaget bort fra redet, skal Moabs døtre være ved Arnons ferjesteder.

²Huchiin, Moab tanute vasa a bu akipan dalha lengleng bangin Arnon lui kaite ah a om ding uhi.

³Gi råd, finn utvei for oss! La din skygge midt på dagen være som natten! Skjul de fordrevne, forråd ikke dem som flykter!

³Thu honhilh inla, vai hon hawmsak in: na lim sun laiin jan bangin bawl inla; delhkhiakte bu sakin; taimang mansak ken.

⁴La mine fordrevne barn få herberge hos dig! Vær et skjul for Moab mot ødeleggeren! For det er forbi med voldsmannen, ødeleggelsen får ende, undertrykkerne blir borte av landet.

⁴Moab laka mi delhkhiaka omte na kiang ah om uhen; amau adingin hihsemi mela kipan bukna mun hi hen: lepgumi lah bangmahlou-a- bawlin a omta ngala, hihsiatna a daitaa, nuaisiahnate gama kipana hihmanthatin a omta uh.

⁵Så skal tronen bli grunnfestet ved miskunnhet, og en konge skal sitte trygt på den i Davids telt, en fyrste som søker rett og fremmer rettferdighet.

⁵Huchiin laltutphah hehpihnaa hihkipin a om dinga, huai tungah, David puanin ah, mi khat, vaihawmin, vaihawmna diktat zongin, thil diktat kin taka hih pahin, chih taktakin a tu ding hi.

⁶Vi har hørt om Moabs veldige overmot, om dets stolthet, dets overmot og dets storaktighet, dets tomme skryt.

⁶Moabte kisaktheihna thu, a kisathei mahmah uh chih, ka naja ua: a suahngal dan uleh, a kisaktheih dan ulah, a hehdan thu uh; a kiotsaknate uh bangmah ahi kei hi.

⁷Derfor skal Moab klage over Moab, alle skal klage; over Kir-Haresets druekaker skal I sukke i dyp sorg.

⁷Huaijiakin Moabte tuh Moabte tungah a mau tuaituai ding ua, mi chih a mau tuaituai ding uh: Kirhareseth grep beu khase tuntunin na kah ding uhi.

⁸For Hesbons marker er visnet, og Sibmas* vintre, hvis edle ranker slo folkenes herskere** til jorden; de nådde like til Jaser og forvillet sig ut i ørkenen; dets kvister bredte sig ut og gikk over havet. / {* Sibma lå nær ved Hesbon.} / {** beruset dem så de falt drukne om.}

⁸Hesbon loute lah a tul khinta ngala, Sibmah grep gui toh: nam chih kumpipaten a kung hoih tata akitansak phengphung ua: Jazer kho tantanin a jam ua, gamdai ah a jam lut ua; ahiangte a jam dalh sengsunga, tuipi ah a jam galkah ta.

⁹Derfor gråter jeg med Jaser over Sibmas vintre; jeg vanner dig med mine tårer, Hesbon, og dig El'ale! For over din frukthøst og over din kornhøst faller frydeskrik*. / {* fiendenes JES 15, 4. JER 48, 32.}

⁹Huaijiakin Sibmah grep gui tuh Jazer kahin ka kah dinga: Heshbon leh Elealeh aw, ka khituiin ka honbuak ding: na nipi gahte tung leh na buh tungah kisual kikou husa a keta ngala.

¹⁰Og glede og fryd tas bort fra frukthavene, og i vingårdene lyder ingen frydesang, intet jubelrop; ingen treder vin i persekarene; frydeskriket* gjør jeg ende på. / {* over en fruktbar høst.}

¹⁰Kipahna laksakin a omta, lou hoih taka kipanin leng nopna laksakin a omta a; grep huanah lasak himhim a omta kei dinga, husa noptuak himhim leng a om nawn sam kei ding: grep sukna khukte ah chila sukmi mi himhimin uain a chilkhe ta kei ding uh; grep laa kikou ka daisak ta.

¹¹Derfor bruser mitt indre for Moab som en citar, og mitt hjerte for Kir-Heres.

¹¹Huaijiakin ka gilte lah Moab hehpihnain pekging bangin a ginga, ka gilsung lah Kir-heres hehpihnain pekging bangin a ging lai hi.

¹²Og når Moab har møtt frem på offerhaugen og trettet sig ut der, og det går til sin helligdom for å bede*, da utretter det intet. / {* til sin gud Kamos; 4MO 21, 29. 1KG 11, 7.}

¹²Huan, hichi ahi dinga, Moab a kilat chiangin mun sanga kihihgima, thum dinga a mun siangthou a a hongpai chiangin a vuaksuak ding hi.

¹³Dette er det ord som Herren fordum talte mot Moab.

¹³Huaite Moab tungthu TOUPAN tuma a gen ahi.Tuin bel TOUPAN, Kilohmi kum sima kum thum sungin Moab, thu pina, a mipi thupitakte nasanin, muhsithuaia omsakin a om dinga; a om sunt tawm chik mahmah, gen tham louh ahi ding uh, chiin a genta.

¹⁴Men nu taler Herren og sier: Innen tre år, således som en dagarbeider regner årene, skal Moabs herlighet være aktet ringe tross hele dets store folkemengde, og det som blir levnet, skal være lite og ringe og ikke meget verdt.

¹⁴Tuin bel TOUPAN, Kilohmi kum sima kum thum sungin Moab, thu pina, a mipi thupitakte nasanin, muhsithuaia omsakin a om dinga; a om sunt tawm chik mahmah, gen tham louh ahi ding uh, chiin a genta.