¹Stå op, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går op over dig.

¹Thou inla, vakin; na vak a hong tunga, Toupa thupi na tungah a hong suakta hi.

²Se, mørke dekker jorden, og mulm folkene, men over dig skal Herren opgå, og over dig skal hans herlighet åpenbare sig,

²Ngaiin, mialin leitung a khuh sin ngala, mial bikbek in leng mite a khuh ding ahi; himahleh Toupa na tungah a hong suak dinga, thupina na tungah a hongkilang ding.

³og folkeslag skal søke til ditt lys, og konger til den glans som er gått op over dig.

³Huchiin namchih na vak lamah a hongpai ding ua, kumpipate leng na hongsuah vakna lamah a hongpai ding uh.

⁴Løft dine øine og se dig omkring! De samler sig alle sammen, de kommer til dig; dine sønner skal komme fra det fjerne, og dine døtre skal bæres på armen.

⁴Dak inla, na mitin en vialvialin, enin! A vek un akikhawm ua, na kiangah a hongpai uhi: na tapate gamla pi-a kipanin a hong pai ding ua, na tanute a hong don ding uh.

⁵Da skal du se det og stråle av glede, og ditt hjerte skal banke og utvide sig; for havets rikdom skal vende sig til dig, folkenes gods skal komme til dig.

⁵Huai hun chiang in na mu dinga, na vakta dinga, na lungtang kipakin a ling dinga, zat sakin a om ding; tuipi-a sumsinna tampi mahmahten na kianglam a honnaih ding jiak uleh nam chih sum na kiang a hongtun ding jiak in.

⁶Et mylder av kameler skal dekke dig, Midians og Efas kamelføll; alle sammen skal de komme fra Sjeba; gull og virak skal de føre til dig, og Herrens pris skal de forkynne.

⁶Sangawngsau tampiin a hontuam ding ua, Midian leh Epha gama sangawngsau tuaiten; huaite tengteng Sheba gama kipanin a hongpai ding uh: dangaeng leh begaw a honpo ding ua, Toupa phatna thu a theisak ding uhi.

⁷Alle Kedars* får skal samles til dig, Nebajots værer skal tjene dig; til mitt velbehag skal de ofres på mitt alter, og min herlighets hus vil jeg herliggjøre. / {* SLM 120, 5.}

⁷Kedarte gan hon tengteng na kiangah om khawmin a om dingua, Nebaiotha belamtalten na na a sem ding uh: ka maitam ah kipak in a paitou ding ua, ka thupina in ka pahtawi ding.

⁸Hvem er disse som kommer flyvende som skyer, som duer til sine dueslag?

⁸Mei banga leng leh, vakhu amau tohlet juana a leng duamduam bang kuate ahi ua?

⁹For på mig skal øene vente, og fremst seiler Tarsis-skibene og fører dine barn hit fra det fjerne, deres sølv og gull kommer med dem - for Herrens, din Guds navns skyld, for Israels Helliges skyld, for han herliggjør dig.

⁹Aman a honpahtawi jiakin Toupa na Pathian min ding leh Israelte Mi siangthou adingin na tapate a dangka uh leh dangkaeng toh gamla pi-a kipana pi dingin pellouin tuikulhgamten a hon ngak ding ua, Tarasish long lianten masakpen a tuh ding uh.

¹⁰Og fremmede skal bygge dine murer, og deres konger skal tjene dig; i min harme har jeg slått dig, men i min nåde har jeg forbarmet mig over dig.

¹⁰Huan, gamdang miten kulh bangte a lem tou nawn ding ua, a kumpipate un na na a semta ding uh: ka heh in ka honsata, himahleh ka hondeihsaknain ka honhehpih leuleu hi.

¹¹Og dine porter skal holdes åpne all tid, hverken dag eller natt skal de lukkes, så folkenes gods kan føres inn til dig, og deres konger føres med som fanger.

¹¹Na kongkhakte leng hon in a om gige ding ua; sun le janin a khak kei ding uh; miten namcih sum na kianga a hontawi ua, a kumpipate uh leng a honpi theih sam na ding un.

¹²For det folk og det rike som ikke vil tjene dig, skal gå til grunne, og hedningene skal bli aldeles ødelagt.

¹²Na na sem nuamlou nam leh gam lah a mang sin ngal uh; ahi, huai namte jaw suksiatin a om ding uh.

¹³Libanons herlighet skal komme til dig, både cypress og lønn og buksbom, for å pryde det sted der min helligdom er, og det sted hvor mine føtter står, vil jeg herliggjøre.

¹³Ka mun siangthou jem dingin Lebanon thupina na kiangah a hongpai ding, meilah te, phante, singgelhchi a hong pai khawm ding uh; huchiin ka khe sikna mun ka thupi bawl ding hi.

¹⁴Og barna til dem som har plaget dig, skal komme bøiede til dig, og alle de som har foraktet dig, skal kaste sig ned for dine føtter, og de skal kalle dig Herrens stad, Israels Helliges Sion.

¹⁴Huan, nang hon hihgentheite tapate kunin na kiangah a hongpai ding ua; nangmah musitmite tengteng chibai bukin na khepek nuaiah a kun ding uh; nang bel Toupa khopi, Israelte Mi Siangthou Zion, a honchi ding uh.

¹⁵I stedet for at du var forlatt og hatet, så det ikke var nogen som drog igjennem dig, vil jeg gjøre dig til en evig herlighet, en fryd for slekt efter slekt.

¹⁵Kuamah veh ngei louh khopa paisan leh huata na omsangin khantawn suanpen, suan tampi kipahna ding in ka hon bawl ding hi.

¹⁶Og du skal die hedningefolks melk, ja, kongers bryst skal du die, og du skal kjenne at jeg, Herren, er din frelser, og Jakobs Veldige din gjenløser.

¹⁶Huan, namcih nawitui na tawp dinga, kumpipate nawi leng na tep ding: kei Toupa jaw nang Honhondampa leh nang Tanpa, Jakob Mi Hat ka hi chih leng na hontei ding hi.

¹⁷I stedet for kobber vil jeg gi gull, i stedet for jern vil jeg gi sølv, i stedet for tre kobber og i stedet for sten jern, og jeg vil gjøre fred til din øvrighet og rettferdighet til din styrer.

¹⁷Dal tangin dangkaeng ka honla dinga, sik tangin dangka ka honla ding, sing tangin leng sumbelsik, suang tangin leng sik: lungmuanna na heutu dingin ka sep lai dinga, diktatna nang honphutmi ding in ka sep ding hi.

¹⁸Det skal ikke mere høres om vold i ditt land, ikke om hærfang og ødeleggelse innen dine landemerker, og du skal kalle frelsen dine murer og lovsangen dine porter.

¹⁸Hiamgama thil hih husa na gamah jak a hita kei dinga, gamna leh siatna husa leng na gamgi sungah jak ahita kei ding; na kulh Hotdamna, na chi zo dinga, na kongkhakte leng, Phatna, na chi ding hi.

¹⁹Solen skal ikke mere være ditt lys om dagen, og månen skal ikke skinne og lyse for dig; men Herren skal være et evig lys for dig, og din Gud skal være din herlighet.

¹⁹Suna nang hontan dingin ni a hita kei dinga; khain leng vakna dingin a honvasak sam kei ding: Toupa bel nanga dingin khantawn vaksakpa dingin a om dinga, na Pathian leng na thupina ding ahi ding.

²⁰Din sol skal ikke mere gå ned, og din måne ikke miste sitt skinn; for Herren skal være et evig lys for dig, og din sorgs dager skal være til ende.

²⁰Na ni a tumta kei dinga, na kha leng a mangta kei ding hi: Toupa lah na khantawn vaksakpa a hita sin ngala, na lusun nite a tawp sinta hi.

²¹Og ditt folk - de er alle sammen rettferdige; til evig tid skal de eie landet; de er jo en kvist som jeg har plantet, et verk av mine hender til min ære.

²¹Na mite leng a vek un mi diktat ahi ding ua, na gam a luah tawntung ding uh: pahtawi a ka om theihna dinga amau a zung sel khia ka suan, ka khut suak ahi ding uh.Mi neupen lah beh khat a hita dinga, mi tawmpen mahmah leng nam hat mahmah a hita ding: kei Toupan a hunhun in ka tungsak pahpah ding.

²²Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk; jeg, Herren, jeg vil la det skje hastig, i sin tid.

²²Mi neupen lah beh khat a hita dinga, mi tawmpen mahmah leng nam hat mahmah a hita ding: kei Toupan a hunhun in ka tungsak pahpah ding.