¹Og Herrens ord kom til Jeremias annen gang, mens han ennu satt fengslet i vaktgården, og det lød så:

¹Huan, Jeremia kiangah, ngakmi huangsunga a om laiin, anihveina dingin TOUPA thu a hong tung nawna.

²Så sier Herren, som gjør det han vil, Herren som uttenker det for også å fullføre det, han hvis navn er Herren:

²Lei bawlpa Toupa, kip ding a bawlpa TOUPAN, (Toupa a min ahi) hichiin achi:

³Rop til mig, og jeg vil svare dig, og jeg vil forkynne dig store og ufattelige ting, ting som du ikke kjenner.

³Honsam lechin, ka hon dawng ding, thil thupi leh thil kisel na theih ngeilouh ka honensak ding.

⁴For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne by og om husene til Judas konge, som er revet ned til forsvar mot fiendens voller og sverd:

⁴Israel Pathian TOUPAN hiai khopi inte leh Juda kumpipa inte, namsau leh lei vupte laka venna bawl dinga a phel siat uh tungtang thu ah hichiin a chi:

⁵De kommer for å stride mot kaldeerne; men det blir bare til å fylle husene med døde kropper av de menn som jeg slår i min vrede og harme, og som ved sin store ondskap har voldt at jeg har skjult mitt åsyn for denne by.

⁵Kaldaite sual dingin amau a hongkuan ua, ka hehna leh thangpaihnaa ka thah luangtein a dimsak zo sin uh, a gitlouhna tengteng jiak un hiai khopi lakah lah ka mel ka na selta ngal a.

⁶Se, jeg legger forbinding og lægedom på den og læger dem, og jeg vil la dem se en overflod av fred og trygghet.

⁶Ngai in, damna leh hihdamna ka hontun dinga, ka hondamsak ding: muanna leh bitna kiptak ka honmusak ding.

⁷Og jeg vil gjøre ende på Judas fangenskap og Israels fangenskap, og jeg vil bygge dem op som i den første tid.

⁷Huan, Juda omdan leh Israel omdan ka hei dinga, a tunga ka dinsak bangin ka dingsak nawn ding.

⁸Og jeg vil rense dem fra all deres misgjerning, hvormed de har syndet mot mig, og jeg vil forlate alle deres misgjerninger, hvormed de har syndet og forbrutt sig mot mig.

⁸Huan, a thulimlouhna uh, ka tunga a thilhih khelhna lak ua kipan ka sawp siang dinga, a thulimlouhna uh, ka tunga a thil hihkhelhna u leh ka tunga a tatleknate tengteng uh ka ngaidam ding.

⁹Og byen skal være mig til et gledesnavn, til pris og pryd for alle jordens folkeslag, når de får høre om alt det gode jeg gjør imot den, og de skal skjelve og beve når de får se alt det gode og all den fred jeg gir den.

⁹Huan, hiai khopi leia nam tengteng, amau adia ka hihhoih tengteng mumite maah kei dingin nuamna te, pahtawina te, thupina te ahi dinga: hoihna muanna a tung ua ka tut tengteng jiakin lau in a ling ding uh.

¹⁰Så sier Herren: På dette sted om hvilket I sier: Det er øde, uten mennesker og uten fe - her i Judas byer og på Jerusalems gater, som ligger øde, uten mennesker og uten innbyggere og uten fe, skal det ennu en gang høres

¹⁰TOUPAN hichiin a chi: Hiai mun, Juda khopi hiala mi leh sa om nawn loua segawp, Jerusalem kholaka mi leh sa leh tengmi omlou a kigawpsa, a chih uah.

¹¹fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst, rop av dem som sier: Lov Herren, hærskarenes Gud, for Herren er god, hans miskunnhet varer evindelig - dem som bærer frem takkoffer i Herrens hus. For jeg vil gjøre ende på fangenskapet, så landet blir som i den første tid, sier Herren.

¹¹Sepaihte TOUPA kiangah kipahthu gen un TOUPA lah a hoih ngala: a chitna lah khantawnin a om sin ngala, chimite aw leh Toupa ina kipahna kithoihna hontawi lasa mite awleh mou aw-te mouneipa aw-te a honza nawn ding uh. A tunga a omdan bangin gam ka omsak ding, chih TOUPA thu pawt ahi.

¹²Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal det på dette sted som er øde, både uten mennesker og uten fe, og i alle dets byer være et tilhold for hyrder som lar fårene hvile der.

¹²Sepaihte TOUPAN hichiin achi: Hiai mun, mi leh sa omlou khopa segawpsa leh a khopi tengteng ah, belamchingmi a belam hon uh kualsakmite tenna mun a hong om nawn ding.

¹³I byene i fjellbygdene, i byene i lavlandet og i byene i sydlandet og i Benjamins land og i landet omkring Jerusalem og i Judas byer skal fårene ennu en gang gå forbi den som teller dem, sier Herren.

¹³Tang gam khopi ah te, phai gam khopi ah te, simlam khopi ah te, Benjamin gamah te, Jerusalem kim mun ah te, Juda khopi ah te, amau sim mi khut nuaiah belamte a pai zungzung ding uh, chih TOUPA thu pawt ahi.

¹⁴Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opfylle det gode ord jeg har talt om Israels hus og om Judas hus.

¹⁴Ngai in, nite a hongtung lellel hi, chih Toupa thu pawt ahi, Israel inkote tungtangah leh Juda inkote tungtang a thu hoihtak ka nagen pen ka tangtung sak ding.

¹⁵I de dager og på den tid vil jeg la spire frem for David en rettferdig spire, og han skal gjøre rett og rettferdighet i landet.

¹⁵Huai ni ahte leh huai hun chiangin diktatna Hiang David kiang ah ka khang khe sak ding, huai gamah diktak leh diktat takin vai a hawm ding.

¹⁶I de dager skal Juda bli frelst og Jerusalem bo trygt, og dette er det navn det skal kalles med: Herren, vår rettferdighet.

¹⁶Huai ni ah te Juda humbit in a om ding, Jerusalem bit takin a om ding: huan, a min put ding hiai ahi ding, TOUPA i diktatna, chih.

¹⁷For så sier Herren: Det skal aldri fattes en mann av Davids ætt som skal sitte på Israels trone,

¹⁷Toupan hichiin achi ahi: David in Israel inkote mangtutphah a tu ding mi a tasam ngeikei ding:

¹⁸og av de levittiske presters ætt skal det aldri fattes en mann for mitt åsyn som ofrer brennoffer og brenner matoffer og bærer frem slaktoffer alle dager.

¹⁸Siampu Levi chiten leng ka maa halmang kithoih lan ding leh buhlebal thil lan ding leh kithoih zel ding in mi a tasam sam kei ding.

¹⁹Og Herrens ord kom til Jeremias, og det lød så:

¹⁹Huan, TOUPA thu Jeremia kiang ah a hongtung a: TOUPAN hichiin a chi:

²⁰Så sier Herren: Dersom I kan bryte min pakt med dagen og min pakt med natten, så det ikke blir dag og natt i sin tid,

²⁰Ka sun seh leh ka jan seh thu na phel theih ua, sun leh jan a hun tak ua omlou dinga na hih theih uleh;

²¹da skal også min pakt med min tjener David bli brutt, så han ikke får nogen sønn som blir konge og sitter på hans trone, og min pakt med mine tjenere de levittiske prester.

²¹Ka nasempa David kianga ka thukhun leng a mangtutphah a tu ding tapa a neihlouhna ding a hihsiat ahi phet ding hi: Levi chite, siampute, ka nasem mite kianga leng.

²²Likesom himmelens hær ikke kan telles og havets sand ikke måles, således vil jeg gjøre min tjener Davids ætt og levittene som tjener mig, tallrike.

²²Vana om te sim senglouh leh tuipi a piaunel sim senglouh bang mai in ka nasempa David suan leh Levi chi kei na hon sepsak mite ka pungsak ding.

²³Og Herrens ord kom til Jeremias, og det lød så:

²³TOUPA thu Jeremia kiang ah a hong tung:

²⁴Har du ikke gitt akt på hvad dette folk har talt og sagt: De to slekter som Herren hadde utvalgt, dem forkastet han? Og mitt folk forakter de, så det ikke mere er noget folk i deres øine.

²⁴Inkuan nih TOUPAN a tel te a pai mang ta, chia hiai miten a gen uh na ngaihtuah ngei ka hia? A mitmuh ua nam chih tham a hihlouhna ding un hichibangin ka mite a musit uhi.

²⁵Så sier Herren: Dersom jeg ikke har oprettet min pakt med dag og natt, ikke gitt lover for himmel og jord,

²⁵TOUPAN hichiin achi: ka sun leh jan thu seh a om den louh a, lei leh van omdante ka seh louh ahih leh,Jakob suante leh ka nasempa David suante ka paimang ding, Abraham te, Isak te, Jakob suante tungah vaihawmmi a suan akipan ka la kei ding: a omdante uh ka kiheisakin a tunguah hehpihna ka neisin ngala.

²⁶så vil jeg også forkaste Jakobs og min tjener Davids ætt, så jeg ikke av hans ætt tar nogen til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt; for jeg vil gjøre ende på deres fangenskap og forbarme mig over dem.

²⁶Jakob suante leh ka nasempa David suante ka paimang ding, Abraham te, Isak te, Jakob suante tungah vaihawmmi a suan akipan ka la kei ding: a omdante uh ka kiheisakin a tunguah hehpihna ka neisin ngala.