¹Men Sefatja, Mattans sønn, og Gedalja, Pashurs sønn, og Jukal, Selemjas sønn, og Pashur, Malkias sønn, hørte de ord som Jeremias talte til alt folket:

¹Huan, Matan tapa Sephati leh Pashur tapa Godali leh Shelami tapa Jukal leh Malaki tapa Pashur ten, mipi tengteng kiangah Jeremiain,

²Så sier Herren: Den som blir i denne by, skal dø ved sverd, ved hunger og ved pest; men den som går ut til kaldeerne, skal bli i live, han skal få sitt liv til krigsbytte og leve.

²TOUPAN hichiin a chi, hiai khopi a om nilouhte zaw namsau te, kial te, hipi tein a si ding ua, Kaldaite kianga kipia bel a hing ding ua, a hinna a ki humbit dinga a hing ding.

³Så sier Herren: Denne by skal visselig gis i hendene på Babels konges hær, og han skal innta den.

³TOUPAN hichiin a chi: hiai khopi Babulon kumpipa sepaih honte khutah piak ahi ngei dinga, a la ding, chia a gen a ngaikhia ua.

⁴Da sa høvdingene til kongen: La denne mann drepe, fordi han får de stridsmenn som er blitt tilbake i denne by, og alt folket til å la hendene synke ved at han taler slike ord til dem! For denne mann søker ikke folkets vel, han søker dets ulykke.

⁴Huan, heututen kumpipa kiangah, Hiai mi hihlup hihen, ka hon ngen uh; aman lah a kiang ua hiai thute gen in hiai khopia galkapmi omlai te leh mipi tengteng tha a hat kei sak ngala: hiai mi in hiai mipite hoihna a zong keia, a siatna a zong zaw hi, a chi ua.

⁵Da sa kong Sedekias: Se, han er i eders hånd; for kongen makter ikke noget mot eder.

⁵Huan, kumpipa Zedekiain, Ngai un, amah na khut ua om ahi: kumpipa na deihlouh lam uh hih thei ahi sama, achia.

⁶Da tok de Jeremias og kastet ham i kongesønnen Malkias brønn, som var i vaktgården, og de firte Jeremias ned med rep; i brønnen var ikke vann, men bare dynd, og Jeremias sank ned i dyndet.

⁶Huan, Jeremia a pi ua, ngakmi huang singa om kumpipa tapa Malki lei nuai khukah a pai lut ua; Jeremkia bel khauin a khe suk ua, huai lei nuah khuk ah buannawi kia loungal tui a om keia: Jeremia bel buannawi ah a kia hi.

⁷Men etioperen Ebed-Melek, en gilding som tjente i kongens hus, hørte at de hadde kastet Jeremias i brønnen - kongen satt da i Benjamin-porten.

⁷Huan, Ethopia mi, michilgeh kupipa ina om sek Ebedmelekin Jeremia lei nuai khukah a koih uh chih a naja a; huchih laiin kumpipa bel Benjamin kongpi ah a tu a;

⁸Så gikk Ebed-Melek ut av kongens hus og talte til kongen og sa:

⁸Ebedmelek bel kumpipa in akipan a pawta, kumpipa kiangah.

⁹Herre konge! Disse menn har gjort ille i alt det de har gjort mot profeten Jeremias, som de har kastet i brønnen, og han dør der han er, av sult; for det er ikke brød i byen mere.

⁹Ka pu, kumpipa, hiai miten jawlnei Jeremia lei khuka a napaih khiak uh thil gilou thupi mahmah hih ahi uh, gil kial ziakin a omna munah si mai sin akei maw; khopi ah lah tanghou a om nawn ngal keia, a chi a.

¹⁰Da bød kongen etioperen Ebed-Melek: Ta tretti menn med dig herfra og dra profeten Jeremias op av brønnen før han dør!

¹⁰Huan, kumpipan Ethopia mi Ebedmelek thu a piaa, Hiai akipanin mi sawmthum pi inla, lei nuai kokhuk akipanin a sih main jawlnei Jeremia vala khia un, chiin.

¹¹Og Ebed-Melek tok mennene med sig og gikk inn i kongens hus, ned i rummet under forrådskammeret, og tok derfra filler av sønderrevne og utslitte klær og firte dem ned til Jeremias i brønnen med rep.

¹¹Huchiin Ebedmelekin mite a pi a, kumpipa dangka in nuaiah a lut ua, puannak lui paihte leh puansilh siate a lakhia ua, lei nuai khuk ah Jeremia kiangah khauin a khaikhe suk uh.

¹²Og etioperen Ebed-Melek sa til Jeremias: Legg fillene av de sønderrevne og utslitte klær under dine armer, under repene! Og Jeremias gjorde så.

¹²Huan, Ethopiami Ebedmelek in Jeremia kiangah, Hiai puanak luite leh puansilh siate na leinuaiah khauin gak khumin a chi a. Huan, Jeremiaiin huchibangin a hih hi.

¹³Så drog de Jeremias op med repene og fikk ham op av brønnen, og Jeremias blev i vaktgården.

¹³Huan, Jeremia bel leu nuai khuk akipan khauin a kaikhe ta ua: huan, Jeremia bel ngakmi huang sungah a om nilouh ta hi.

¹⁴Derefter sendte kong Sedekias bud og hentet profeten Jeremias til sig i den tredje inngang i Herrens hus, og kongen sa til Jeremias: Jeg vil spørre dig om noget; dølg intet for mig!

¹⁴Huan, kumpipa Zedekiain Jeremia a sama, TOUPA ina lutna thumna ah a kiangah pi luta: huan, kumpipan Jeremia kiangah, Thil ka hon dong ding; ka lakah bangmah im ken, a chi a.

¹⁵Jeremias sa til Sedekias: Om jeg sier dig det, vil du da ikke la mig drepe? Og om jeg gir dig råd, vil du ikke høre på mig.

¹⁵Huan, Jeremiain Zedekia kiangah, Honhilh leng na honhihlum mahmah kei dia hia? Thu honhasuan leng lah hon ngaikhe lou ding china, achia.

¹⁶Da svor kong Sedekias Jeremias en ed i lønndom og sa: Så sant Herren lever, han som har gitt oss dette vårt liv, vil jeg ikke drepe dig og ikke gi dig i hendene på disse menn som står dig efter livet.

¹⁶Huan kumpipa Zedekiain Jeremia kiangah, TOUPA hiai ka hinna bawlpa a hina a hin sung teng ka hon hihlum kei hial ding, na hinna zong mite khut ah leng nang ka honpe sam kei ding, chiin a simin a kichiam hi.

¹⁷Da sa Jeremias til Sedekias: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom du går ut til Babels konges høvdinger, så skal du leve, og denne by skal ikke bli brent op med ild, og du skal leve, du og ditt hus.

¹⁷Huchiin Jeremiain Zedekia kiangah, TOUPA, sepaihte Pathian, Israel Pathianin hichiin a chi Babulon kumpipa heutute kiangah na kipiak leh na hinna na bitsak dinga, hiai khopi leng a kang kei ding, nang leh na inkote leng na hing ding uh.

¹⁸Men dersom du ikke går ut til Babels konges høvdinger, så skal denne by bli gitt i kaldeernes hånd, og de skal brenne den op med ild, og du skal ikke undkomme av deres hånd.

¹⁸Babulon kumpipa heutute kianga na kipiak kei lebel hiai khopi Kaldai khuta piak ahidinga, a hal ding ua, a khut ua kipan na suakta het kei ding, a chi a.

¹⁹Men kong Sedekias sa til Jeremias: Jeg er redd for de jøder som er gått over til kaldeerne, at jeg skal bli overgitt i deres hånd, og at de skal fare ille med mig.

¹⁹Huan kumpipa Zedekiain Jeremia kiangah, Kaldai mite kianga kipia Judate khut ah a honmansakin nuihzatin a honbawl kha ding uh ka lah ahi, achia.

²⁰Men Jeremias sa: Du skal ikke bli overgitt til dem; hør bare på Herrens røst i det som jeg taler til dig, så det må gå dig vel, og du må leve!

²⁰Jeremiain bel, a hon mansak kei ding uh; na kianga ka gen TOUPA aw mang maiin. Huchiin nang a din ahoih dinga hin leng na hing ding.

²¹Men undslår du dig for å gå ut, da er dette det ord Herren har latt mig se:

²¹Kipiak na utkei lebel hiai TOUPA thu honkawkmuh ahi:

²²Se, alle de kvinner som er blitt tilbake i Judas konges hus, skal bli ført ut til Babels konges høvdinger, og de skal si til dig: Dine gode venner har lokket dig og fått overhånd over dig; da dine føtter sank ned i skarnet, trakk de sig tilbake.

²²Ngaiin, Juda kumpipa ina numei omlaite tengteng Babulon kumpipa heutute kiangah piin a om ding ua, huai numeiten, Na lawm hoih hoihten a honkhem ua, a honzouta ua, na khe buannawia a tum takin a honlehngatsan ua, a chi ding uh.

²³Og alle dine hustruer og dine barn skal bli ført ut til kaldeerne, og du skal ikke undkomme av deres hånd; men ved Babels konges hånd skal du bli grepet, og for din skyld skal denne by bli brent op med ild.

²³Na jite, na tanute Kaldai mite kiangah a pi vek ding ua, a khut ua kipan na suakta kei dinga, Babulon kumpipa khuta matin na omzo dinga, nang jiakin hiai khopi a kang ding a chi hi.

²⁴Og Sedekias sa til Jeremias: La ikke nogen få vite om denne samtale, ellers skal du dø!

²⁴Huan Zedekiain Jeremia kiangah, Hiai thute kuamahin theikei uhen, huchiin na si kei ding.

²⁵Og om høvdingene får høre at jeg har talt med dig, og de så kommer til dig og sier: Fortell oss hvad du har sagt til kongen! Dølg det ikke for oss, ellers vil vi drepe dig! Hvad har kongen sagt til dig?

²⁵Himahleh heututen ka honhoupih a jak ua, na kianga a hong ua, na kianga, Kumpipa kianga na gen honhilhin; ka lak uah bangmah im ken la, konthat kei ding uh; na kianga kumpipa thugente leng, a chih uleh,

²⁶da skal du si til dem: Jeg bar min ydmyke bønn frem for kongens åsyn; Jeg bad at han ikke måtte føre mig tilbake til Jonatans hus for å dø der.

²⁶Nang a kiang uah, Jonathan ina honkiksak loua, huailaia vasi lou dingin kumpipa kiangah ngetna ka pe lut leh ahi, na chi ding hi, achia.

²⁷Og da alle høvdingene kom til Jeremias og spurte ham, svarte han dem aldeles som kongen hadde befalt. Og de tidde og lot ham være i fred; for saken var ikke blitt kjent.

²⁷Huan, heutu tengtengin Jeremia kianga a hongpai un, a dongta ngei ua, kumpipan thu a piak tengteng bangin amau a hilh hi. Huchiin a kihoupih un a tawp ua; a thu lah theih phak ahi ngal keia.Huchiin Jeremia bel Jerusalem lak ni tanin ngakmi huangsung ah a om nilouh hi.

²⁸Og Jeremias blev i vaktgården like til den dag da Jerusalem blev inntatt.

²⁸Huchiin Jeremia bel Jerusalem lak ni tanin ngakmi huangsung ah a om nilouh hi.