¹Da nu alle amoritter-kongene som bodde på vestsiden av Jordan, og alle kana'anitter-kongene som bodde ved havet, hørte at Herren hadde latt Jordans vann tørke bort foran Israels barn inntil vi var kommet over, da blev deres hjerte fullt av angst, og de hadde ikke lenger mot til å møte Israels barn.

¹Huan, hichi ahi a, Jordan lui khen suahlama om Amorte kumpipa tengteng leh tuipi geia om kanan gam kumpipa tengtengten a galkah masiah uh TOUPAN Jordan tuite Israel suante maah a kangtatsak chih a najak un, Israel suante jiakin a lungtang uh a nazul khina, laugtang uh a nazul khina, lauthawng lou himhim a om kei uhi.

²På denne tid sa Herren til Josva: Gjør dig stenkniver og omskjær atter Israels barn, for annen gang!

²Huchihlaiin TOUPAN Josua kiangah, Meisuang temta bawl inla, Israel suante Zek a nihveina sumsak nawn in, a chi a.

³Da gjorde Josva sig stenkniver og omskar Israels barn ved Ha'aralot-haugen*. / {* forhudenes haug.}

³Huan, Josuain meisuang temtate a bawla, Israel suante Gibeth-haraloth ah a zek uh a sumsak hi.

⁴Grunnen til at Josva omskar dem, var denne: Alt det folk som drog ut av Egypten - alle mennene, alle krigsfolkene - var død i ørkenen på veien fra Egypten.

⁴Josuain azek uh a sumna san hiai ahi: Aigupta gam akipana pawtte tengteng, pasal galkapmi tengteng Aigupta gam akipan a pawtkhiak nung un lamkalah gamdai ah a si khinta ua ahi.

⁵Alt det folk som drog ut, var omskåret; men alt det folk som var født i ørkenen på veien fra Egypten, var ikke blitt omskåret.

⁵Aigupta gam akipan pawtte tengteng bel zek sumsa vek ahi ua: himahleh Aigupta gam akipan a pawt ua gamdaia lamkala piang tengteng bel zeksum ahi tei kei uhi.

⁶For i firti år vandret Israels barn i ørkenen, inntil alt folket - krigsfolkene som drog ut av Egypten - var utdød; de hørte ikke på Herrens røst, derfor svor Herren at han ikke vilde la dem se det land Herren hadde tilsvoret deres fedre å ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.

⁶TOUPAaw a ngaihkhiak nop louh jiak ua mipite tengteng, Aigupta gam akipan hongpawt galkapmite tana hihmana a om vek tan un Israel suante gamdai ah kum sawmill hial a vialvak ua: TOUPAN amau pilepute kianga nawitui leh khuaijua luanna gam kichiam honpiak a nachiam ngei, huai gam mu lou dingaTOUPAN a kiang ua achiam ahi.

⁷Men deres barn, som han hadde latt vokse op i deres sted, dem omskar Josva; for de hadde forhud, da de ikke var blitt omskåret på veien.

⁷Huchiin a suante uh amau sika a phuhte Josuain a zek uh a sum sak: lamkala a zek uh sum a hih louh jiakin zek sum louh ana hihim uhi.

⁸Da hele folket således var blitt omskåret, holdt de sig i ro der hvor de var i leiren, til de blev friske igjen.

⁸Huan, hichi ahi a, mipite tengteng zek a sum khit un, a dam mateng uh amau giahmun chiat uah a om uh.

⁹Og Herren sa til Josva: Idag har jeg veltet av eder skammen fra Egypten. Siden har dette sted vært kalt Gilgal* like til denne dag. / {* avveltning.}

⁹Huan, TOUPAN Josua kiangah, Tuniin Aiguptaten nou a honmuhsitna uh noumau akipanin ka khuk mangta hi, a chi a. Huchiin tu tanin huai mun tuh Gilgal a chi uhi.

¹⁰Mens Israels barn lå i leir ved Gilgal, holdt de påske den fjortende dag i måneden om aftenen på Jerikos ødemarker.

¹⁰Huan, Israel suanten Gilgal ahommun a bawl ua; huan, Jeriko phaijang khawngah ni li ni, nitakin Paikan a kipahpih uhi.

¹¹Og dagen efter påsken åt de av landets grøde; usyret brød og ristet korn åt de den dag.

¹¹Huan, Paikan khit a jing mahmahin huai gama tanghou silngou sohlouh leh vaimim kan a ne ua.

¹²Og mannaen hørte op dagen efter*, for nu åt de av landets grøde; Israels barn fikk ikke mere manna, men de åt det år av det som var avlet i Kana'ans land. / {* nemlig efter påsken.}

¹²Huan, huai gama buh a nek jing ua kipanin manna a ke ta kei a; Israel suanten manna leng a mu ngei nawnta kei uhi; huai kumin kanan gam a buh leh bal a ne zota uhi.

¹³Mens Josva var ved Jeriko, hendte det at han løftet op sine øine og fikk se en mann som stod foran ham med et draget sverd i sin hånd; og Josva gikk bort til ham og sa: Hører du til oss eller til våre fiender?

¹³Huan, hichi ahi a, Josua Jeriko kho kiang china a om lain a daka, a entou a, huan, ngaiin, a ma jawn chin ah mi khat a namsau phawisa tawiin a nadinga: huan, Josuain a vajuana, a kiangah, Ka lam ua pang na hia, ka melmate uh lama pang? a chi a.

¹⁴Han svarte: Nei, jeg er høvdingen over Herrens hær; nu er jeg kommet. Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og tilbad og sa til ham: Hvad har min herre å si til sin tjener?

¹⁴Huan, aman, Hi lou e, TOUPA sepaihte heutu dia hong ka hi jaw I, a chi a. Huchiin Josua leiah a khupboha, chibai a buka, a kiangah, Ka toupan a sikha kiangah bang gen ding a nei aleh? A chi a.Huan, TOUPA sepaihte heutuin Josua kiangah, Na khepek akipan na khedap phelin; na dinna mun a siangthou ahi, achia. Huchiin Josuain a phelta hi.

¹⁵Og høvdingen over Herrens hær sa til Josva: Dra skoen av din fot! For det sted du står på, er hellig. Og Josva gjorde så.

¹⁵Huan, TOUPA sepaihte heutuin Josua kiangah, Na khepek akipan na khedap phelin; na dinna mun a siangthou ahi, achia. Huchiin Josuain a phelta hi.