¹Og Herren talte til Moses og sa:

¹Huan, TOUPAN Mosi a houpiha,

²Tal til Aron og hans sønner og si at de skal se sig vel for med de hellige gaver som Israels barn helliger mig, og ikke vanhellige mitt hellige navn; jeg er Herren.

²Aron leh a tapate kiangah gen inla, Israel suante thil siangthou, kei dia a latte uh laka kituamjial uhen, ka min a hemsak kha ding uhi: Kei TOUPA ka hi.

³Si til dem: Dersom nogen av hele eders ætt, nu eller i kommende tider, kommer nær de hellige gaver som Israels barn helliger Herren, mens han har nogen urenhet på sig, så skal han utryddes fra mitt åsyn; jeg er Herren.

³A kiang uah, Na suante uh jel tana na suante uh tengteng laka mi, kuapeuh nin pipi-a Israel suanten TOUPA adia a lat uh thil sianthou a honnaih uleh kei akipan sat khiaka om ding ahi: kei TOUPA ka hi.

⁴Ingen av Arons ætt som er spedalsk eller har flod, skal ete av de hellige gaver før han er blitt ren, ikke heller den som rører ved nogen som er blitt uren ved lik, eller den fra hvem det går sæd,

⁴Aron suan kuapeuh phak hiam, thil pawt hiamin a sianthou masiah thil siangthoute laka a nek louh ding ahi. Huan, misi hihnit hiam, chi amah akipana pawt khoih peuhmah.

⁵eller den som rører ved noget kryp som en blir uren ved, eller ved et menneske som en blir uren ved, hvad urenhet det enn er.

⁵A nit theihna, a vaka vak thoh thil himhim hiam, mi amaha kipana a nitna ban theihna hiam, nitna bangmapeuh nei hiam khoihtaphot,

⁶Den som rører ved noget sådant, skal være uren til om aftenen, og han skal ikke ete av de hellige gaver før han har badet sitt legeme i vann.

⁶Huchibang khoihmi jaw nitak lam tanin a nin dinga, huan, a kisil keileh thil siangthoute laka anek louh ding ahi.

⁷Når solen er gått ned, er han ren, og derefter kan han ete av de hellige gaver; for det er hans mat.

⁷Huan, ni a tum leh a siangthou ta ding hi: huai khit chiangin thilsiangthoute laka a ne theita ding, a nek ding a hih jiakin.

⁸Det som er selvdødt eller sønderrevet, skal han ikke ete, for da blir han uren; jeg er Herren.

⁸Kihihnitna dingin amah sih a si hiam, sa keih hiam a ne ding ahi kei: Kei TOUPA ka hi.

⁹De skal ta vare på det jeg vil ha varetatt, forat de ikke skal bære synd for noget sådant og dø fordi de vanhelliger det hellige; jeg er Herren, som helliger dem.

⁹Huaijiakin ka thupiak a pom ding ahi; huchilouinjaw a kihihthanghuaina uah a khelh moh uh a po ding uhi, a sih loh ding uh: Kei TOUPA, amaute hihsiangthoupa ka hi ngala.

¹⁰Ingen fremmed* skal ete det hellige; en som har sitt tilhold hos presten eller er dagarbeider hos ham, må ikke ete det hellige. / {* d.e. som ikke hører til en presteslekt.}

¹⁰Gam dang min thil siangthou a ne ding uh ahi kei; siampu kianga gamta hiam, kiloh hiamin thil siangthou a ne ding uh ahi kei.

¹¹Men når en prest kjøper en træl for sine penger, da kan trælen ete av det, likeså den som er født i hans hus; de kan ete av hans mat.

¹¹Ahihhangin siampuin kuahiam amah sum a alei leh, huai miin a ne thei ding; huan, a ina piangten a nek ding a ne sam ding uh.

¹²Når en prests datter blir en fremmed manns hustru, skal hun ikke ete av de hellige offergaver;

¹²Siampu tanuin gam dang mi a kitenpih leh vei thillat, thil siangthoute laka a ne ding ahi kei.

¹³men blir hun enke, eller er hun skilt fra sin mann, og hun ingen barn har, og hun vender tilbake til sin fars hus og bor hos ham likesom i sin ungdom, da kan hun ete av sin fars mat; men ingen fremmed skal ete av den.

¹³Ahihhangin siampu tanu ta neilouin meithaiin hiam, mak hiama a oma, a pa in lama a kik nawn leh a nungak lai mah bangin a pa nek ding a ne sam ding hi; himahleh gam dang miin a ne ding uh ahi kei.

¹⁴Når nogen eter noget hellig og ikke vet om det, skal han godtgjøre presten det hellige og legge femtedelen til.

¹⁴Min theilou-a thil siangthou a nek leh a mun ngaa khena mun khat a koih behlap dinga, thil siangthou pen siampun a pe ding ahi.

¹⁵Prestene skal ikke vanhellige de hellige gaver som Israels barn ofrer til Herren,

¹⁵A thil siangthoute uh nein mohna tungsaktu, thulimlouhna moh kipsak dingin Israel suante thil siangthou,

¹⁶og således føre over dem misgjerning og skyld, når de eter deres hellige gaver; for jeg er Herren, som helliger dem.

¹⁶TOUPA kianga a latte uh a hihbuah ding uh ahi kei; Kei TOUPA, amaute hihsiangthoupa lah ka hi ngala, chiin, chiin.

¹⁷Og Herren talte til Moses og sa:

¹⁷Huan, TOUPAN Mosi a houpiha,

¹⁸Tal til Aron og hans sønner og til alle Israels barn og si til dem: Når nogen av Israels hus eller av de fremmede i Israel vil ofre sitt offer, enten det er et lovet offer eller et frivillig offer de vil ofre til Herren som brennoffer,

¹⁸Aron leh a tapate leh Israel suante tengteng houpih inla, akiang uah, Israel laka om, gam dang mi hiam, kuapeuh a thillat uh, haltum thillat dia TOUPA kianga a lat uh, a thuchiamna uh hiam, mahni ut thua thillat hiam lan peuhmaten.

¹⁹da skal I gjøre det således at Herren kan ha velbehag i eder: Det skal være en han uten lyte av storfeet, av fårene eller av gjetene.

¹⁹Santak na hih theihna ding un bawng hiam, belam hiam, kel hiam, a pa gensiatbei na lat ding uh ahi.

²⁰Noget som det er lyte på, må I ikke ofre; for da har Herren ikke velbehag i eder.

²⁰Gensiat kai himhim jaw na lat ding uh ahi kei; honpomsak tak lah ahi sin ngal keia.

²¹Og når nogen vil ofre Herren et takkoffer av storfeet eller av småfeet, enten for å opfylle et løfte eller for å gi et frivillig offer, da skal det være uten lyte, forat Herren kan ha velbehag i det; der skal aldeles ikke være noget lyte på det.

²¹Kuapeuh thuchiam hihbuching ding hiam, mahni ut thua-a thillat ding hiam lemna thillat kithoihna ganhon laka hiam, a belam hon laka hiam TOUPA kianga lantaphotin, pom tak a hih theihna dingin gensiatbei alat ding ahi; gensiat kaina himhim a om ding ahi kei hi.

²²Dyr som er blinde eller benbrutt eller lemlestet, eller som har verkesår eller skabb eller annet utslett, skal I ikke ofre til Herren, og I skal ikke legge ildoffer av dem på alteret for Herren.

²²A mittaw bang, a guh tan bang, a bai bang, meima nei bang, chibawk bang, phak bang, TOUPA kianga na lat ding uh ahi kei, meia thillat dingin TOUPA kiangah maitamah na lan ding uh ahi kei.

²³Et stykke storfe eller småfe som har et lem som er for stort eller for lite, kan du ofre som frivillig offer, men som lovet offer har Herren ikke velbehag i det.

²³Mahni ut thu-a thillat dingin bawngpa hiam. Belamnou hiam akan avala om hiam, tom lua hiam leng na lan thei ding uh; thuchiamna dingin bel pomsak ahi kei ding.

²⁴Et dyr som er gildet ved å trykkes eller knuses eller rives eller skjæres, skal I ikke bære frem for Herren; sådant* skal I ikke gjøre i eders land. / {* d.e. gilde noget dyr.}

²⁴A chiltang sut dup hiam, sut jak hiam, sut tap hiam, keh hiam jaw TOUPA kiangah na lan ding uh ahi kei, na gam uah huchibang jaw ki thoihna dingin na zang ding uh ahi sam kei.

²⁵Heller ikke av en utlendings hånd skal I motta og ofre sådanne dyr som matoffer til eders Gud; for de er utskjemt, det er lyte på dem; med dem vinner I ikke Herrens velbehag.

²⁵Gam dang mi akipana lain huaite laka himhim jaw na Pathian uh nek ding ansiah dingin na lan ding uh hi lou ahi, huaia siatna leh gensiat kaina a om jiakin; pom sak theih na hi kei ding uhi, chiin, chiin.

²⁶Og Herren talte til Moses og sa:

²⁶Huan, TOUPAN Mosi a houpiha,

²⁷Når en kalv eller et lam eller et kje fødes, da skal de bli Syv dager hos moren; men fra den åttende dag av er de velbehagelige for Herren som ildoffer for ham.

²⁷Bawngpa hiam, belam hiam, kel hiam, a hongpian chiangin a pi kiangah ni sagih a om ding ahi, ni giat ni akipan huai nunglamin TOUPA adia meia thillat dingin pom theih ahi ding.

²⁸I skal ikke slakte et stykke storfe eller småfe på samme dag som dets unge.

²⁸Bawngpi hiam, belampi hiam, anou toh ni khatin na gou ding uh ahi kei.

²⁹Når I ofrer Herren et lovprisnings-offer, skal I gjøre det således at Herren kan ha velbehag i eder.

²⁹Huan, kipahthugenna kithoih dia TOUPA kianga na kithoih hun chiang un san tak na hih theihna ding un na kithoih ding uh ahi.

³⁰Det skal etes samme dag, I skal ikke levne noget av det til om morgenen; jeg er Herren.

³⁰Huai niin nek bei ding ahi, a jingchiang tanin bangmah na sit ding uh ahi kei. Kei TOUPA ka hi.

³¹I skal ta vare på mine bud og holde dem; jeg er Herren.

³¹Huaijiakin ka thupiakte na pom ding ua, na jui ding uh ahi; Kei TOUPA ka hi.

³²I skal ikke vanhellige mitt hellige navn, for jeg vil være helliget blandt Israels barn; jeg er Herren, som helliger eder,

³²Huan, ka min siangthou na hemsak ding uh ahi kei, Israel suante lakah pahtawiin ka om ding ahi.Kei noute honpahtawipa, na Pathian uh hi dinga Aigupta gam akipan noute honpikhia TOUPA ka hi. Kei TOUPA ka hi. chiin.

³³som førte eder ut av Egyptens land for å være eders Gud; jeg er Herren.

³³Kei noute honpahtawipa, na Pathian uh hi dinga Aigupta gam akipan noute honpikhia TOUPA ka hi. Kei TOUPA ka hi. chiin.