¹Og det skjedde da Jesus var ferdig med å gi sine tolv disipler disse forskrifter, da drog han derfra for å lære og forkynne i deres byer.

¹Huan, hichi ahia, Jesun a nungjui sawm leh nihte thu a piak zoh phetin huai a kipanin a khua khawng ua hilh ding leh thugen dingin a paita a.

²Men da Johannes i fengslet hørte om Kristi gjerninger, sendte han bud med sine disipler og lot si til ham:

²Huan, Johanin, suangkulh sunga Kris thilhihte a najakin a nungjuite tuh sawlin a kiangah,

³Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?

³Hongpai dingpa na hi hia, a hihkeileh midang hungaih lai ding ka hi uhia? a chi saka.

⁴Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I hører og ser:

⁴Huan Jesun a kiang uah, Pai nawnta unla, thil na muh uh leh na jak uh Johan kiangah vahilh un.

⁵blinde ser og halte går, spedalske renses og døve hører og døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige;

⁵Mittawte a mit uh a hong vakta, khebaite khein a hongpai ua, phakte a hongsiangthouta ua, bengngong te leng a bil uh a hongvakta, misite leng kaihthohin a omta ua; a jawngten leng Tanchin Hoih hilh a dongta uh.

⁶og salig er den som ikke tar anstøt av mig.

⁶Huan, kuapeuh ka tunga lunghihlouhna mu lou tuh a hampha uhi, chiin a na dawnga.

⁷Da nu disse gikk bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden?

⁷Huai mite tuh a paitak un, Jesun mipite kingah Johan thu a genta a, Bang en dinga gamdai a pai khia neita ua? Sialluang huih mut ling maw?

⁸Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går i fine klær, er i kongenes hus.

⁸A hihkeikeh, bang en dingpena pai khia neita ua? Puan nem silh maw? Ngai un, puan nem silhte jaw kumpipate in ah eive a om uh.

⁹Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet.

⁹A hihkeileh, bang jiakpenin ahia na pai khiak uh? jawlnei, en dngin maw? A hi tawk vo oi, ka honchi ahi, jawlnei sanga leng thupijaw.

¹⁰Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig.

¹⁰en dih, ka thangkou na ma ah ka sawl ahi, aman tuh na ma ah na lam a bawl ding. chih, a tanchin a gelh uh, hiai mipa ahi.

¹¹Sannelig sier jeg eder: Nogen større enn døperen Johannes er ikke opreist blandt dem som er født av kvinner; men den minste i himlenes rike er større enn han.

¹¹Chihtaktakin, ka honhilh ahi, Numei suan lakah Baptispa Johan sanga thupijaw a suak ngei kei; himahleh vangama mi neu deuh leng amah sangin a thupizo ngal ua.

¹²Men fra døperen Johannes' dager inntil nu trenger de sig med makt inn i himlenes rike, og de som trenger sig inn, river det til sig.

¹²Baptispa Johan om akipan tutanin vangamin hiamgamna a tuak nak, hiamgamten hat thuin a la uh.

¹³For alle profetene og loven har spådd inntil Johannes,

¹³Jawlneite tengteng leh dan thuin Johan a hongom tanphain a na gen khol jel uh ahi.

¹⁴og om I vil ta imot det: Han er den Elias som skal komme.

¹⁴Na pom nop uleh, huai jaw Elija, hongpai dingpa mah ahi.

¹⁵Den som har ører, han høre!

¹⁵Kuapeuh jakna dinga bil neiin ja heh.

¹⁶Men hvem skal jeg ligne denne slekt med? Den ligner små barn som sitter på torvene og roper til sine lekebrødre:

¹⁶Himahleh, tulai khangthakte bang toh ka tehpih dia? Naupang dawlmun khawnga tua, a lawmte sama

¹⁷Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse; vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte.

¹⁷Tamngai hontum sak una, lam lou uchina, Kap huphup unga, sun lou uchin a. chite bang ahi uh

¹⁸For Johannes kom; han hverken åt eller drakk, og de sier: Han er besatt.

¹⁸Johan a hongpaia, a ne in a dawn kei a, dawi nei ahi, a chi ua.

¹⁹Menneskesønnen kom; han eter og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn! Men visdommen er rettferdiggjort av sine barn.

¹⁹Mihing Tapa a hongpai a, a ne in a dawn a, Endih ua, an haipa uain haipa, siahkhonte leh mikhialte lawm; a chi ngal ua. Himahleh, pilna tuh a thilhihten siam a tan uh, a chi a.

²⁰Da begynte han å refse de byer hvor hans fleste kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt sig:

²⁰Huan, a kisik louh jiakun, a thil thupi hih tamna pen khuate tuh a taita a.

²¹Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! Dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig i sekk og aske.

²¹Korazin, na tung gik e: Bethsaida, na tung gik e; noumau a thil thupi hihte Tura leh Sidon khua a hih hileh, saiip puan silha vut laka tuin akisikta ding uh.

²²Dog, jeg sier eder: Det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere på dommens dag enn eder.

²²Himahleh, ka honhilh ahi, thukhen ni chiangin nou thuak ding sangin Tura leh Sidon khua thuak ding a dan a om zo ding.

²³Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt; for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i dig, var gjort i Sodoma, da var det blitt stående til denne dag.

²³Huan, nang Kapernaum, van tana tawisang na hi dia hia? Misi khua tan a vapai ding neive, nangmah a thil thupi tak hihte Sodom khuaa hih hileh, tutanin a om lai ding.

²⁴Dog, jeg sier eder: Det skal gå Sodomas land tåleligere på dommens dag enn eder.

²⁴Himahleh, ka honhilh ahi, thukhen ni chiangin na thuak ding sangin Sodom gam thuakding a dan a om zo ding, a chi a

²⁵På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, og åpenbaret det for de umyndige;

²⁵Huchihlaiin, Jesun a houpiha, Pa aw, leitung leh van Toupa, nang mi pil leh mi bengvakte kiangah hiai thu na ima, naungekte kianga na than jiakin ka honphat hi.

²⁶ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig.

²⁶A hi, Pa, tua bang hih tuh, nang ngaihin a hoih ahi.

²⁷Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner Sønnen, uten Faderen, heller ikke kjenner nogen Faderen, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.

²⁷Ka Pan thil bangkim honkem sakta; Pa louin kuamahin Tapa a theikei; Tapa leh a kiang ua Tapain a kitheihsak utnate kia loungalin kuamahin Pa a theikei.

²⁸Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile!

²⁸Nou sem gim leh puakgik po tengteng aw, ka kiangah hongpai unla, keiman khawlna konpe ding.

²⁹Ta mitt åk på eder og lær av mig! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler.

²⁹Ka hakkol pua unla, keia kipan zil un; thunuailut leh lungtanga kingainiam tak ka hi; huchiin, na kha ua dingin khawlna na mu ding uh.Ka hakkol a nuama, ka puak leng a jang ahi, a chi a.

³⁰For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.

³⁰Ka hakkol a nuama, ka puak leng a jang ahi, a chi a.