1Da den kana'anittiske konge i Arad, som bodde i sydlandet, hørte at Israel drog frem på veien til Atarim, gav han sig i strid med Israel og førte nogen av dem bort som fanger.
1Huan, Kanan mi, Arad Kumpipa simlam a om in Israel mite Atharim lampi ah a hong pai uh chih gen ging a na za a; huchi in Israel mite a sual a, sal mat bang a nei hi.
2Da gjorde Israel et løfte til Herren og sa: Gir du dette folk i min hånd, så vil jeg slå deres byer med bann.
2Huan, Israel mite'n TOUPA kiang ah thu achiam ua, Hiai mite ka khut ua no'n piak leh a khuate uh ka hihmang ding uh, a chi ua.
3Og Herren hørte Israels bønn og overgav kana'anittene til dem, og de slo dem og deres byer med bann; og de kalte stedet Horma*. / {* bann.}
3Huchi in TOUPA'N Israel mite thu a pom a, Kanan mite a pia a, amau leh a khuate a hihmang uhi; a mun min ding in Horma a sa uhi.
4Så brøt de op fra fjellet Hor og tok veien til det Røde Hav for å dra omkring Edoms land; men på veien blev folket utålmodig,
4Huan, Hor tang a kipan in Tuipi San lam ah Edom gam pai kualkhum in a pai ua: a lampi ziak in mipi lungsim a lungkim kei hial hi.
5og de talte mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har I ført oss op fra Egypten, så vi må dø her i ørkenen? For her er hverken brød eller vann, og vi er inderlig leie av denne usle mat.
5Mipite'n Pathian leh Mosi kalh in, Gamdai a si ding a bang dia Aigupta a kipan hon pikhia na hia? Tanghou lah om lou, tui lah om lou: hiai tanghou kihhuai lah ka hinna un a kih hi, a chi ua.
6Da sendte Herren seraf-slanger* inn iblandt folket, og de bet folket; og der døde meget folk av Israel. / {* brennende d.e. giftige slanger.}
6Huchi in TOUPA'N mipi lak ah gul gukhah chite a sawl a, mite a tu ua, Israel mite tampi a si uhi.
7Så kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, fordi vi har talt mot Herren og mot dig; bed til Herren at han vil ta slangene fra oss! Og Moses bad for folket.
7Huan, mite Mosi kiang ah a hoh ua, TOUPA leh nang kal ah ka na pau uh ka na khial ta uhi, I lak ua gulte hihmang ding in TOUPA kiang ah thum dih ve, a chi ua; huchi in mite Mosi in a thumsak hi.
8Da sa Herren til Moses: Gjør dig en seraf-slange og sett den på en stang, så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve.
8Huan, TOUPA'N Mosi kiang ah, Gul gukha chi, a lim bawl inla, khuam ah khai in; huan, hichi ahi ding a, gul tuk mi peuhmah in huai a et uleh a dam ding uh, a chi a.
9Så gjorde Moses en kobberslange og satte den på en stang; og når en slange hadde bitt nogen, og han så på kobberslangen, blev han i live.
9Huchi in Mosi in dal gul a bawl a, khuam ah a khai a; huan, hichi ahi a, gul tuk mi peuhmah in dal gul a et uleh a dam zel uhi.
10Siden brøt Israels barn op og leiret sig i Obot.
10Huan, Israel suante a paizel ua, Oboth ah giahmun a bawl uh.
11Så brøt de op fra Obot og leiret sig ved Ije-Ha'abarim i ørkenen rett i øst for Moab.
11Huan, Oboth a kipan in a pai nawn ua, ni suahna lam Moab gamdai bul Ije-abarim ah giahbuk a sat uh.
12Derfra brøt de op og leiret sig i Sered-dalen.
12Huai a kipan in a painawn ua, Zered guam ah giahbuk a sat uh.
13Derfra brøt de op og leiret sig på hin side Arnon, som går gjennem ørkenen og kommer fra amorittenes land; for Arnon er grensen mellem Moab og amorittene.
13Huai a kipan in a pai nawn ua, Amorte gamgi a kipan a hong dawk tuam gamdai a Aron lehlam sang ah giahbuk a sat ua; Arnon bel Moab gamgi, Moab leh Amorte kikal a om ahi.
14Derfor sies det i boken om Herrens kriger: Vaheb tok de med storm og bekkene, Arnons bekker,
14Huaiziak in TOUPA kidounate laibu ah, Supha a Vaheb, Arnon guamte,
15og bekkelien som strekker sig bort til Ar-bygden og støter til Moabs grense.
15Ar omna lam a luangsuk luitate tui, Moab gamgi bul a om ah.
16Derfra brøt de op til Be'er; det er den brønn som Herren talte om da han sa til Moses: Kall folket sammen, så vil jeg gi dem vann.
16Huai a kipan in Beer ah a painawn ua; huai bel TOUPA'N Mosi kiang a, Mipite samkhawm inla, tui ka pe ding, a chihna tuileh ahi.
17Da sang Israel denne sang: Vell op, du brønn! Hils den med sang!
17Huan, Israelte'n hiai la a sa uh: Aw tuikhuk, hong kikhoh khia inla, a kiang ah lasa un:
18Du brønn som høvdinger har gravd, som folkets ypperste har boret med herskerstav, med sine kongespir! Fra ørkenen brøt de op til Matana
18A lalchiang uleh a khetbuk utoh a lalte'n aleh uh, mipite upate'n a toh uh tuikhuk. Huan gamdai a kipan khawng in Matana tan a pai uh:
19og fra Matana til Nahaliel og fra Nahaliel til Bamot
19Huan, Matana a kipan in Nahaliel ah; Nahaliel a kipan in Bamoth ah:
20og fra Bamot til den dal som ligger i Moab-marken, tett ved toppen av Pisga, og hvor en skuer ut over ørkenen.
20Bamoth a kipan in Moab lou a guam leh gamdai sunsuk Pisga vum ah.
21Så sendte Israel bud til Sihon, amorittenes konge, og lot si:
21Huan, Israel mite'n Amorte kumpipa Sihon kiang ah mi a sawl ua,
22La mig få dra gjennem ditt land! Vi skal ikke komme inn på akrene eller i vingårdene, heller ikke drikke vann av nogen brønn; efter kongeveien vil vi dra, til vi er kommet gjennem ditt land.
22Na gamah hon paisuak sak ve; lou ah hiam, grep huan ah hiam ka pial kei ding ua; tuileh tuite ka dawn kei ding uh: na gam ka khen masiah uh kumpipa lamlian ah ka paizel ding uhi, chi in.
23Men Sihon gav ikke Israel lov til å dra gjennem sitt land. Han samlet alt sitt folk og drog ut i ørkenen mot Israel, og han kom til Jahas og stred mot Israel.
23Himahleh Sihon in Israel mite a gam a a paisuak uh a phal kei a: Sihon in a mite tengteng a kaikhawm vek a, Israel mite sual ding in gamdai ah a kisakhe zota ua, Jahaz a va tung ua; huan, Israel mite a sual uh.
24Men Israel slo ham med sverdets egg og tok hans land fra Arnon til Jabbok, til Ammons barns land; for Ammons barns grense var befestet.
24Huan, Israel mite'n namsau in a sual ua, a gam Arnon a kipan Jabok tan in, Amon suante tan in a neihsak uh: Amon suante gam a haksa mahmah
25Og Israel tok alle disse byer; og Israel bosatte sig i alle amorittenes byer, i Hesbon og alle byer som hørte under det.
25Huan, Israel mite'n huai khua tengteng a la ua: huchi in Israel mite Amorte khua tengteng khawng ah a om ua. Hesbon leh a khopel tengteng khawng ah leng.
26For Hesbon var Sihons, amoritter-kongens, stad; han hadde ført krig mot Moabs forrige konge og tatt alt hans land fra ham like til Arnon.
26Hesbon khua bel Amorte kumpipa Sihon khua ahi, amah huai ma a Moab kumpipa na nasual a a khut a kipan a a gam tengteng, Arnon tan a laksak pa ahi.
27Derfor sier skalden: Kom til Hesbon! Bygges og grunnfestes skal Sihons stad;
27Huaiziak in la a phuahkhum mite'n, Hesbon ah hong pai unla, Sihon khopi lam leh hihkip hi hen;
28for ild fór ut fra Hesbon, en lue fra Sihons stad; den fortærte Ar i Moab, dem som bodde på høidene ved Arnon.
28Hesbon a kipan in mei a pawt a, Sihon khopi a kipan in meikuang: Moaba a Ar a kang khin a, Arnon mun sangtoute.
29Ve dig, Moab! Fortapt er du, Kamos' folk! Han* har sendt sine sønner som flyktninger og sine døtre som fanger til amorittenes konge Sihon. / {* nemlig Kamos, moabittenes fornemste avgud.}
29Na tung a gik, Moab! Na mangthang ta, aw Kemos mi: a tapa taimang ding in a tanute sal in a pi a, Amorte kumpipa Sihon kiang ah.
30Og vi skjøt dem ned; ødelagt er Hesbon, like til Dibon! vi herjet til Nofah, med ild helt til Medba.
30Ka va kap ua, Hesbon a mangthang a, Dibon tan in, Nopha tan in ka hihgam uh, huai in Medaba a pha, a chi uh.
31Så blev Israel boende i amorittenes land.
31Huchi bang in, Amorte gamah Israel mite a om uh.
32Og Moses sendte folk for å utspeide Jaser, og de* tok de byer som hørte under det; og han drev ut amorittene som bodde der. / {* israelittene.}
32Huan, Mosi in Jazer enkhe ding in a sawl a, huailai a khuate a la ua, huai a Amorte a delhkhia uh.
33Så vendte de sig til en annen kant og drog opover til Basan; men Og, kongen i Basan, drog ut mot dem til Edre'i med alt sitt folk for å stride mot dem.
33Huan, a kik ua, Basan lampi lam ah a paitou ua: huan, Basan kumpipa Og amaute sual ding in, amah leh a mite tengteng, Edrei a na sual ding in a kisa khia uh.
34Da sa Herren til Moses: Frykt ikke for ham! For jeg har gitt ham og alt hans folk og hans land i din hånd, og du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon.
34Huan, TOUPA'N Mosi kiang ah, amah kihta ke'n: amah leng, a mi tengteng leng, a gam leng na khut ah ka hon pe khin ta ahi; Heshon a om Amorte kumpipa Sihon tung a na hih bang in na hih ding ahi, a chi a.Huchi in amah leng, a tapate leng, hawi himhim neilou in a mite tengteng toh a that ua; a gam a luahsak uh.
35Så slo de ham og hans sønner og alt hans folk, så ingen blev tilbake eller slapp unda; og de tok hans land i eie.
35Huchi in amah leng, a tapate leng, hawi himhim neilou in a mite tengteng toh a that ua; a gam a luahsak uh.