¹En læresalme av David, da han var i hulen, en bønn.

¹Ka awin, Toupa ka sama; ka awin Toupa kiangah hehpihna ka gen jel

²Med min røst roper jeg til Herren, med min røst beder jeg inderlig til Herren.

²A maah ka mangbat thu ka gena; a maah ka buaina ka theisak jel.

³Jeg utøser min sorg for hans åsyn, jeg gir min nød til kjenne for hans åsyn.

³Ka kha ka sunga a bahlaiin, nangmah ngaiin ka lampi na theia. Ka paina lampi-ah ka awkna dingin thang a guk kam uhi.

⁴Når min ånd vansmekter i mig, kjenner dog du min sti; på den vei jeg skal vandre, har de lagt skjulte snarer for mig.

⁴Ka taklamah om inla, en dih, kuamah honthei himhim a omta kei ua; ka kihumbitna a omta keia; kuamah himhimin ka hinna a limsakta kei uhi.

⁵Sku til min høire side og se! Det er ikke nogen som kjennes ved mig; all tilflukt er borte for mig, det er ikke nogen som spør efter min sjel.

⁵Toupa aw, kon sama; nang ka kihumbitna, mihing gama ka tantuam na hi, ka chi a.

⁶Jeg roper til dig, Herre! Jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.

⁶Ka kikou husa ngaikhia in; nakpi taka hihniamin ka omta ngala. Honsimmohte lakah honhumbit in; kei sangin a hat zo ngalua.Na min ka phat theihna dingin, ka hinna suangkulh akipanin pi khia in: mi diktatten honum suak ding ua; nang hoihtaka non hih ding jiakin.

⁷Gi akt på mitt klagerop, for jeg er blitt såre elendig! Fri mig fra mine forfølgere, for de er mig for sterke!

⁷Na min ka phat theihna dingin, ka hinna suangkulh akipanin pi khia in: mi diktatten honum suak ding ua; nang hoihtaka non hih ding jiakin.

⁸Før min sjel ut av fengslet, så jeg kan love ditt navn! De rettferdige skal samle sig omkring mig, når du gjør vel imot mig.