¹Dette utsagn er Herrens ord mot Hadraks land*; også i Damaskus skal det slå sig ned - for Herren har øie med menneskene og med alle Israels stammer - / {* visstnok et lite rike i Syria.}

¹Hadrad gam douin TOUPA thu a kilaka, Damaska a khawlna mun ahi ding; Aram khopite TOUPA ahi, Israel namte tengteng ahih bang un;

²likeså i Hamat, som grenser til det, også i Tyrus og Sidon, fordi de der er så kloke.

²Huaia gamgit pih Hamath leng; Turaleh Sidon, pil mahmah mahle uh

³Tyrus bygget sig en festning, og det dynget op sølv som støv og fint gull som skarn på gatene.

³Huan Tura kulh muanhuai takin a kilam khetaa, leivui bangin dangka a vum venvona, kongzingtea buannawi bangin dangkaeng hoih.

⁴Se, Herren skal la fremmede få det til eie og styrte dets murer i havet, og selv skal det fortæres av ild.

⁴Himahleh, Ngaiin, TOUPAN amah neihlehlam a laksak dinga, tuipia a hauhsakna a pai ding; huchiin amah meia nekgaih a honghi ding hi.

⁵Askalon ser det og frykter, og Gasa, som vrir sig i angst, likeså Ekron, fordi dets håp* er blitt til skamme; Gasa skal miste sin konge, og i Askalon skal ingen bo. / {* d.e. Tyrus.}

⁵Askelonin huai a mu dinga, a lau ding; Gazain leng, huan, nakpia suknatin a om ding; huan Ekron, a lametna lah zahlak ding ahi ngala; huan Gaza akipan kumpipa a mangthang dinga, Askelon luahin a om kei ding hi.

⁶I Asdod skal det bare bo fremmed pakk, og jeg vil utrydde filistrenes stolthet,

⁶Huchiin Asdod ah chisiangloute a teng dingua, Philistiate kisaktheihna kasat khe ding hi.

⁷jeg vil ta offerblodet* ut av deres munn og det vederstyggelige offerkjøtt bort fra deres tenner; og da skal det også av dem bli igjen en rest for vår Gud, og de skal være som fyrster i Juda, og Ekron skal være som en jebusitt**. / {* SLM 16, 4.} / {** d.e. innlemmes blandt Guds folk, likesom jebusittene av David blev innlemmet i det; 2SA 24, 18 fg. 1KR 21, 18 fg.}

⁷Huan a kam akipan a sisan ka la mang dinga, a hate kikal akipanin a kihhuainate; huchiin amah leng i Pathiana dingin omsun ahi ding hi; huan Jebusmi bangin Juda leh Ekron ah hausa ahi ding hi.

⁸Og jeg vil slå leir til vern for mitt hus mot krigshærer som kommer og går, og ingen voldsherre skal mere komme over dem; for nu ser jeg med egne øine hvorledes det er.

⁸Huchiin sepaihpawl dou dingin ka in akimavelin ka um ding, huchia kuamah a pai suak uhiam a kik nawn louhna ding un; huchiin nuaisiahmiin a paltan nawnta kei ding; tun lah ka mit mahmahin ka muta ngala.

⁹Fryd dig storlig, Sions datter! Rop høit, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til dig, rettferdig er han og full av frelse*, fattig og ridende på et asen, på aseninnens unge fole. / {* HEB 5, 7. 9.}

⁹Aw Zion tanu, nakpi mahmahin kipak in; Aw Jerusalem tanu, kikou in; ngaiin, na kumpipa na kiangah a hong hi; amah a diktata, hotdamna a nei; kiniamkhiakin, sabengtung tung, sabentungte tuan ngei nailouh tung mahmaha tuangin.

¹⁰Og jeg vil utrydde vognene i Efra'im og hestene i Jerusalem, og alle krigsbuer skal utryddes, Og han skal tale fred til hedningene, og hans herredømme skal nå fra hav til hav og fra elven til jordens ender.

¹⁰Ephraim akipan kangtalai leh Jerusalem akipan sakol ka sat khe dinga, kidouna thalpeu sat khiakin a om dinga; namte kiangah lemna thu a gen ding; huchiin a gam tuipi akipan tuipi tan, Lui akipan lei tawpnate tan ahi ding.

¹¹For ditt paktsblods skyld vil jeg også fri dine fanger ut av brønnen som det ikke er vann i.

¹¹Nang tungthu ah leng, na thukhun sisan jiakin tui om louhna kokhuk akipanin na suangkulhtangte ka sawl kheta hi.

¹²Vend tilbake til festningen, I fanger som har håp! Også idag forkynner jeg at jeg vil gi eder dobbelt igjen.

¹²Nou lametna suangkulhtangte, kulh muanhuai lam ah kihei un; tuni mahmahin na tungah a zahnihin ka honpe ding chih ka phuang hi.

¹³For jeg spenner Juda som min bue og legger Efra'im på buen, og jeg egger dine sønner, Sion, mot dine sønner, Javan*, og jeg gjør dig lik en kjempes sverd. / {* d.e. Grekenland.}

¹³Juda lah thalpeu bangin ka laikulta ngala, Ephraim thala bawlin thalpeu ah ka bulhta hi; Aw Zion, na tapate dou dingin na tapate ka tokthou ding, Aw Grik, huchiin mi hat namsau bangin, nang ka honbawl ding.

¹⁴Og Herren skal åpenbare sig over dem, og hans pil skal fare ut som lynet; Herren, Israels Gud, skal støte i basunen og fare frem i sønnenstormene.

¹⁴Huchiin amau tungah TOUPA akimu dinga, khophia bangin a thal a pai khe ding; huan TOUPA PATHIAN in pengkul a mut dia, simlam pingpei toh a pai khe ding hi.

¹⁵Herren, hærskarenes Gud, skal verne dem, og de skal opsluke sine fiender og trå dem under føtter som slyngestener*; de skal drikke deres blod og larme som av vin, og de skal bli fulle av blodet som offerskålen, som alterets hjørner**. / {* Fienden lignes med ringe stener, motsatt kronestenene; SKR 9, 16.} / {** 2MO 29, 12.}

¹⁵Sepaihte TOUPAN a mau a hun dinga; suang sailungtangte a sikden ding ua; a negai ding ua, huan uain bangin a sisan uh a dawn ding ua; huan noubem te bangin a dim ding ua, maitam ningte bangin a kawt ding uh.

¹⁶Og Herren deres Gud skal frelse dem på den dag, han skal frelse sitt folk som en hjord; for de er som edelstener i en krone og stråler over hans land*; / {* 2SA 12, 30.}

¹⁶Huan huai ni chiangin TOUPA a Pathian un amaute a hondam ding a belam honte ahi ngal ua; lallukhua suangmantamte bangin a gamah a tang ding uh.Ahi, A hoihna lah a lian mahmaha, a kilawmna lah a thupi mahmah ngala; buhlehbalin tangvalte a pha sak dinga, uain thakin nungakte.

¹⁷for hvor herlig er det ikke, og hvor fagert! Av dets korn skal unge menn og av dets vin jomfruer blomstre op.

¹⁷Ahi, A hoihna lah a lian mahmaha, a kilawmna lah a thupi mahmah ngala; buhlehbalin tangvalte a pha sak dinga, uain thakin nungakte.