¹Joram, Akabs sønn, blev konge over Israel i Samaria i Judas konge Josafats attende år, og han regjerte tolv år.

¹Ioram, fiul lui Ahab, a început să domnească peste Israel la Samaria, în al optsprezecelea an al lui Iosafat, împăratul lui Iuda. A domnit doisprezece ani.

²Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, dog ikke som sin far og mor; for han tok bort den Ba'al-støtte som hans far hadde latt gjøre.

²El a făcut ce este rău înaintea Domnului, totuş nu ca tatăl său şi ca mama sa. A răsturnat stîlpii lui Baal, pe cari -i făcuse tatăl său;

³Dog blev han hengende ved Jeroboams, Nebats sønns synder, de synder som Jeroboam hadde fått Israel til å gjøre; dem vek han ikke fra.

³dar s'a dedat la păcatele lui Ieroboam, fiul lui Nebat, care făcuse pe Israel să păcătuiască, şi nu s'a abătut dela ele.

⁴Mesa, kongen i Moab, hadde meget fe, og han betalte i skatt til Israels konge hundre tusen lam og ull av hundre tusen værer.

⁴Meşa, împăratul Moabului, avea turme mari şi plătea împăratului lui Israel un bir de o sută de mii de miei şi o sută de mii de berbeci cu lîna lor.

⁵Men da Akab var død, falt kongen i Moab fra Israels konge.

⁵La moartea lui Ahab, împăratul Moabului s'a răsculat împotriva împăratului lui Israel.

⁶Da drog kong Joram ut fra Samaria og mønstret hele Israel.

⁶Împăratul Ioram a ieşit atunci din Samaria, şi a numărat pe tot Israelul.

⁷Så sendte han bud til Judas konge Josafat og lot si: Moabs konge er falt fra mig; vil du dra med mig og stride mot Moab? Han svarte: Ja, jeg vil dra med; som du, så jeg, som ditt folk, så mitt folk, som dine hester, så mine hester.

⁷A pornit, şi a trimes să spună lui Iosafat, împăratul lui Iuda: ,,Împăratul Moabului s'a răsculat împotriva mea; vrei să vii cu mine să luptăm împotriva Moabului?`` Iosafat a răspuns: ,,Voi merge, eu ca tine, poporul meu ca poporul tău, caii mei ca ai tăi.``

⁸Og han spurte: Hvilken vei skal vi dra dit op? Han svarte: Gjennem Edoms ørken.

⁸Şi a zis: ,,Pe care drum să ne suim?`` Ioram a zis: ,,Pe drumul care duce în pustia Edomului.``

⁹Så drog Israels konge og Judas konge og Edoms konge avsted, og da de hadde faret syv dagsreiser omkring, fantes det ikke vann, hverken for hæren eller for buskapen som de hadde med sig.

⁹Împăratul lui Israel, împăratul lui Iuda şi împăratul Edomului, au plecat; şi, după un drum de şapte zile, n'au avut apă pentru oştire şi pentru vitele cari veneau după ea.

¹⁰Da sa Israels konge: Akk, at Herren har kalt disse tre konger hit for å gi dem i Moabs hånd!

¹⁰Atunci împăratul lui Israel a zis: ,,Vai! Domnul a chemat pe aceşti trei împăraţi ca să -i dea în mînile Moabului!``

¹¹Men Josafat sa: Er det ikke nogen av Herrens profeter her, så vi kunde spørre Herren til råds gjennem ham? Da svarte en av Israels konges tjenere: Elisa, Safats sønn, er her, han som helte vann over Elias' hender*. / {* d.e. tjente ham.}

¹¹Dar Iosafat a zis: ,,Nu este aici nici un prooroc al Domnului, prin care să putem întreba pe Domnul?`` Unul din slujitorii împăratului lui Israel a răspuns: ,,Este aici Elisei, fiul lui Şafat, care turna apă pe mînile lui Ilie.``

¹²Så drog Israels konge og Josafat og Edoms konge ned til ham.

¹²Şi Iosafat a zis: ,,Cuvîntul Domnului este cu el.`` Împăratul lui Israel, Iosafat, şi împăratul Edomului s'au pogorît la el.

¹³Men Elisa sa til Israels konge: Hvad har jeg med dig å gjøre? Gå du til din fars profeter og til din mors profeter! Israels konge svarte ham: Tal ikke så! For Herren har kalt disse tre konger hit for å gi dem i Moabs hånd.

¹³Elisei a zis împăratului lui Israel: ,,Ce am eu a face cu tine? Du-te la proorocii tatălui tău şi la proorocii mamei tale.`` Şi împăratul lui Israel i -a zis: ,,Nu! căci Domnul a chemat pe aceşti trei împăraţi ca să -i dea în mînile Moabului!``

¹⁴Da sa Elisa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han hvis tjener jeg er: Var det ikke for Judas konge Josafats skyld, så vilde jeg ikke ense dig eller se på dig.

¹⁴Elisei a zis: ,,Viu este Domnul oştirilor, al cărui slujitor sînt, că, dacă n'aş avea în vedere pe Iosafat, împăratul lui Iuda, pe tine nu te-aş băga de loc în seamă, şi nici nu m'aş uita la tine.

¹⁵Men hent nu en harpespiller til mig! Da så harpespilleren spilte på sin harpe, kom Herrens Ånd over ham*. / {* ESK 1, 3.}

¹⁵Acum aduceţi-mi un cîntăreţ cu arfa.`` Şi pe cînd cînta cîntăreţul din arfă, mîna Domnului a fost peste Elisei.

¹⁶Og han sa: Så sier Herren: Gjør grøft ved grøft i dalen her!

¹⁶Şi a zis: ,,Aşa vorbeşte Domnul: ,,Faceţi gropi în valea aceasta, groapă lîngă groapă!

¹⁷For sa sier Herren: I skal ikke se vind og ikke se regn, men allikevel skal denne dal fylles med vann, så I får drikke, både I selv og eders buskap og eders kløvdyr.

¹⁷Căci aşa vorbeşte Domnul: ,Nu veţi vedea vînt şi nu veţi vedea ploaie, dar totuş valea aceasta se va umplea de apă, şi veţi bea, voi, turmele voastre şi vitele voastre.

¹⁸Men dette er ikke nok i Herrens øine; han vil også gi Moab i eders hånd.

¹⁸Dar aceasta este puţin lucru înaintea Domnului. El va da pe Moab în mînile voastre;

¹⁹Og I skal innta hver fast by og hver storby, og hvert godt tre skal I felle, og alle vannkilder skal I tilstoppe, og hvert godt stykke land skal I ødelegge med sten.

¹⁹veţi sfărîma toate cetăţile întărite şi toate cetăţile alese, veţi tăia toţi copacii cei buni, veţi astupa toate izvoarele de apă, şi veţi strica cu pietre toate ogoarele cele mai bune.``

²⁰Og morgenen efter, ved den tid matofferet blir båret frem, da kom det vann fra Edoms-kanten, og landet fyltes med vann.

²⁰Şi dimineaţa, în clipa cînd se aducea jertfa, iată că a venit apa de pe drumul Edomului, şi s'a umplut ţara de apă.

²¹Da moabittene fikk høre at kongene hadde draget op for å stride mot dem, blev de alle kalt sammen, så mange som på nogen måte kunde bære våben, og de stilte sig op ved grensen.

²¹Însă, toţi Moabiţii, auzind că împăraţii se suie să lupte împotriva lor, au chemat pe toţi cei în vîrstă să poarte armele şi mai mari chiar, şi au stătut la hotar.

²²Men tidlig om morgenen, da solen gikk op over vannet, så det ut for moabittene som om vannet foran dem var rødt som blod.

²²S'au sculat disdedimineaţă, şi cînd a strălucit soarele peste ape, Moabiţii au văzut în faţa lor apele roşi ca sîngele.

²³Og de sa: Det er blod; kongene har gjort ende på hverandre og slått hverandre ihjel. Nu til plyndring, moabitter!

²³Ei au zis: ,,Este sînge! Împăraţii au scos sabia între ei, s'au tăiat unii pe alţii; acum, la pradă, Moabiţi!``

²⁴Men da de kom til Israels leir, reiste lsraelittene sig og slo moabittene, som flyktet for dem, og de trengte inn i landet og slo atter moabittene.

²⁴Şi au mers împotriva taberei lui Israel. Dar Israel s'a sculat, şi a bătut pe Moab, care a luat -o la fugă dinaintea lor. Au pătruns în ţară, şi au bătut pe Moab.

²⁵De rev ned byene, og på hvert godt stykke land kastet de hver sin sten og fylte det op, og hver vannkilde tilstoppet de, og hvert godt tre felte de, så det ikke blev levnet annet enn stenene i Kir-Hareset; og denne by omringet slyngekasterne og skjøt på den.

²⁵Au sfărîmat cetăţile, au aruncat fiecare pietre, în toate ogoarele cele mai bune şi le-au umplut cu pietre au astupat toate izvoarele de apă, şi au tăiat toţi copacii cei buni; prăştiaşii au înconjurat şi au bătut Chir-Hareset, din care n'au lăsat decît pietrele.

²⁶Da Moabs konge så at striden blev ham for hård, tok han med sig syv hundre våbenføre menn og vilde bryte igjennem på den kant hvor Edoms konge stod; men de kunde ikke.

²⁶Împăratul Moabului, văzînd că fusese înfrînt în luptă, a luat cu el şapte sute de oameni, cari scoteau sabia, să-şi croiască drum pînă la împăratului Edomului; dar n'au putut.

²⁷Da tok han sin førstefødte sønn, som skulde bli konge i hans sted, og ofret ham som brennoffer på muren. Da kom det en stor vrede over Israel, og de brøt op derfra og vendte tilbake til sitt land.

²⁷A luat atunci pe fiul său întîi născut, care trebuia să domnească în locul lui, şi l -a adus ca ardere de tot pe zid. Şi o mare mînie a cuprins pe Israel, care s'a depărtat de împăratul Moabului, şi s'a întors în ţară.