¹David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.

¹David a îndreptat către Domnul cuvintele acestei cîntări, după ce Domnul l -a izbăvit din mîna tuturor vrăjmaşilor lui şi din mîna lui Saul.

²Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,

²El a zis: ,,Domnul este stînca mea, cetăţuia mea, Izbăvitorul meu.

³min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.

³Dumnezeu este stînca mea, la care găsesc un adăpost, scutul meu şi puterea... care mă mîntuieşte, turnul...... meu cel înalt şi scăparea... mea. Mîntuitorule! Tu mă scapi de sîlnicie.

⁴Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.

⁴Eu chem pe Domnul cel vrednic de laudă, şi sînt izbăvit de vrămaşii mei.

⁵Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.

⁵Căci valurile morţii mă înconjuraseră, şivoaiele nimicirii mă înspăimîntaseră;

⁶Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.

⁶legăturile mormîntului mă înconjuraseră, laţurile morţii mă prinseseră.

⁷I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.

⁷În strîmtoarea mea, am chemat pe Domnul, am chemat pe Dumnezeul meu; din locaşul Lui, El mi -a auzit glasul, şi strigătul meu a ajuns la urechile Lui.

⁸Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.

⁸Atunci pămîntul s'a cutremurat şi s'a clătinat, temeliile cerului s'au mişcat şi s'au zguduit, pentrucă El Se mîniase.

⁹Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.

⁹Fum se ridica din nările Lui, şi un foc mistuitor ieşea din gura Lui: cărbuni aprinşi ţîşneau din ea.

¹⁰Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.

¹⁰A plecat cerurile, şi S'a pogorît: un nor gros era subt picioarele Lui.

¹¹Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.

¹¹Călărea pe un heruvim, şi sbura, venea pe aripile vîntului;

¹²Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.

¹²era înconjurat cu întunerecul ca şi cu un cort, era înconjurat cu grămezi de ape şi cu nori întunecoşi.

¹³Frem av glansen foran ham brente gloende kull.

¹³Din strălucirea care era înaintea Lui schinteiau cărbuni de foc.

¹⁴Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.

¹⁴Domnul a tunat din ceruri, Cel Prea Înalt a făcut să -I răsune glasul;

¹⁵Og han utsendte piler og spredte dem* omkring - lyn og forvirret dem. / {* fiendene.}

¹⁵a aruncat săgeţi şi a risipit pe vrăjmaşii mei, a aruncat fulgerul, şi i -a pus pe fugă.

¹⁶Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.

¹⁶Fundul mării s'a văzut, temeliile lumii au fost descoperite, de mustrarea Domnului, de vuietul suflării nărilor Lui.

¹⁷Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.

¹⁷El şi -a întins mîna de sus din înălţime, m'a apucat, m'a scos din apele cele mari;

¹⁸Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.

¹⁸m'a izbăvit de protivnicul meu cel puternic, de vrăjmaşii mei cari erau mai tari decît mine.

¹⁹De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.

¹⁹Ei mă prinseseră în ziua strîmtorării mele, dar Domnul a fost sprijinitorul meu,

²⁰Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.

²⁰El m'a scos la loc larg. El m'a mîntuit, pentrucă mă iubeşte.

²¹Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.

²¹Domnul mi -a răsplătit după nevinovăţia mea, mi -a făcut după curăţia mînilor mele;

²²For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;

²²căci am păzit căile Domnului, nu m'am făcut vinovat faţă de Dumnezeul meu.

²³for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,

²³Toate poruncile Lui au fost înaintea mea, şi nu m'am depărtat dela legile Lui.

²⁴og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.

²⁴Am fost fără vină înaintea Lui, m'am păzit de fărădelegea mea.

²⁵Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.

²⁵De aceea Domnul mi -a răsplătit nevinovăţia mea, după curăţia mea înainte Lui.

²⁶Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,

²⁶Cu cel bun Tu eşti bun, cu omul drept Te porţi după dreptate,

²⁷mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang*. / {* d.e. gjør du tvert imot hans ønske og forventning.}

²⁷cu cel curat eşti curat, cu cel îndărătnic Te porţi după îndărătnicia lui.

²⁸Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.

²⁸Tu mîntuieşti pe poporul care se smereşte, şi cu privirea Ta, scobori pe cei mîndri.

²⁹For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.

²⁹Da, Tu eşti lumina mea, Doamne! Domnul luminează întunerecul meu.

³⁰For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.

³⁰Cu Tine mă năpustesc asupra unei oşti înarmate, cu Dumnezeul meu sar peste zid.

³¹Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.

³¹Căile lui Dumnezeu sînt desăvîrşite, cuvîntul Domnului este curăţit; El este un scut pentru toţi cei ce caută adăpost în El.

³²For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?

³²Căci cine este Dumnezeu, afară de Domnul? Şi cine este o stîncă, afară de Dumnezeul nostru?

³³Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.

³³Dumnezeu este cetăţuia mea cea tare, şi El mă călăuzeşte pe calea cea dreaptă....

³⁴Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.

³⁴El îmi face picioarele ca ale cerboaicelor, şi El mă aşează pe locurile mele cele înalte.

³⁵Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.

³⁵Îmi deprinde mînile la luptă, şi braţele mele întind arcul de aramă.

³⁶Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.

³⁶Tu îmi dai scutul mîntuirii Tale, şi ajung mare prin bunătatea Ta.

³⁷Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.

³⁷Lărgeşti drumul supt paşii mei, şi picioarele mele nu se clatină.

³⁸Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.

³⁸Urmăresc pe vrăjmaşii mei, şi -i nimicesc, nu mă întorc pînă nu -i nimicesc.

³⁹Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.

³⁹Îi nimicesc, îi zdrobesc, de nu se mai scoală; cad subt picioarele mele.

⁴⁰Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.

⁴⁰Tu mă încingi cu putere pentru luptă, răpui subt mine pe protivnicii mei.

⁴¹Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.

⁴¹Faci pe vrăjmaşii mei să dea dosul înaintea mea, şi nimicesc pe ceice mă urăsc.

⁴²De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.

⁴²Se uită în jurul lor, şi nu -i cine să -i scape. Strigă către Domnul dar nu le răspunde!

⁴³Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.

⁴³Îi pisez ca pulberea pămîntului, îi zdrobesc, îi calc în picioare, ca noroiul de pe uliţe.

⁴⁴Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.

⁴⁴Mă scapi din neînţelegerile poporului meu; mă păstrezi drept căpetenie a neamurilor; un popor... pe care nu -l cunoşteam îmi este supus.

⁴⁵Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.

⁴⁵Fiii străinului mă linguşesc; mă ascultă la cea dintîi poruncă.

⁴⁶Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.

⁴⁶Fiii străinului leşină dela inimă, tremură cînd ies afară din cetăţuie.

⁴⁷Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,

⁴⁷Trăiască Domnul, şi binecuvîntată să fie Stînca mea! Înălţat să fie Dumnezeu, Stînca mîntuirii mele,

⁴⁸den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,

⁴⁸Dumnezeu, care este răzbunătorul meu, care-mi supune popoarele,

⁴⁹og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.

⁴⁹şi care mă face să scap de vrăjmaşii mei! Tu mă înalţi mai pesus de protivnicii mei, mă izbăveşti de omul asupritor.

⁵⁰Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.

⁵⁰De aceea Te voi lăuda printre neamuri, Doamne! Şi voi cînta spre slava Numelui Tău.

⁵¹Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.

⁵¹El dă mari izbăviri împăratului Său, şi arată milă unsului Său: lui David, şi seminţei... lui, pentru totdeauna.``