1Ve de trygge på Sion og de sorgløse på Samarias fjell, de fornemme blandt det ypperste av folkene, dem som Israels hus pleier å vende sig til!
1Vai de ceice trăiesc fără grijă în Sion, şi la adăpost pe muntele Samariei, vai de mai marii aceştia ai celui dintîi dintre neamuri, la cari aleargă casa lui Israel!...
2Dra over til Kalne og se, og gå videre til det store Hamat, og stig ned til Gat i Filisterland! Er de bedre enn disse riker, eller er deres land større enn eders land?
2Treceţi la Calne şi vedeţi, duceţi-vă de acolo pînă la Hamatul cel mare, şi pogorîţi-vă în Gat la Filisteni; sînt oare cetăţile acestea mai înfloritoare decît cele două împărăţii ale voastre, şi este ţinutul lor mai întins decît al vostru?...
3I som jager den onde dag langt bort og flytter urettens sete nær til eder*, / {* I vil intet høre om straffens dag, og allikevel lar I vold og urett råde blandt eder.}
3Credeţi că ziua nenorocirii este departe, şi faceţi să se apropie domnia silniciei.
4I som ligger på elfenbensbenker og dovner eder på eders leier, og som eter lam av hjorden og kalver fra fjøset,
4Ei se culcă pe paturi de fildeş, şi stau întinşi a lene pe aşternuturile lor; mănîncă miei din turmă, şi viţei puşi la îngrăşat.
5som synger allslags tull til harpens toner og har uttenkt eder strengeinstrumenter, likesom David,
5Aiurează în sunetul alăutei, se cred iscusiţi ca David în instrumentele de muzică.
6som drikker vin av skåler og salver eder med den ypperste olje, men ikke sørger over Josefs skade.
6Beau vin cu pahare largi, se ung cu cel mai bun untdelemn, şi nu se întristează de prăpădul lui Iosif!
7Derfor skal de nu vandre ut av landet fremst blandt dem som føres bort, og med skrålet av dem som dovner sig, skal det være slutt.
7De aceea vor merge în robie, în fruntea prinşilor de război; şi vor înceta strigătele de veselie ale acestor desfătaţi.
8Herren, Israels Gud, har svoret ved sig selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet og hater hans palasser, og jeg vil overgi byen og alt det som er i den.
8Domnul Dumnezeu a jurat pe Sine însuş, şi Domnul, Dumnezeul oştirilor, a zis: ,,Mi -e scîrbă de mîndria lui Iacov, şi -i urăsc palatele; de aceea, voi da în mîna vrăjmaşului cetatea cu tot ce este în ea.
9Og om det er ti menn tilbake i ett hus, da skal de dø.
9Şi dacă vor mai rămînea zece oameni într'o casă vor muri.
10Og en manns nærmeste frende, som skal brenne ham*, skal ta ham og bære benene ut av huset, og han skal si til den som er i husets innerste krok: Er det ennu nogen hos dig? Og han skal svare: Nei, ingen! Da skal han si: Hysj! Herrens navn må ikke nevnes! / {* fordi mengden av de døde (AMO 8, 3) gjør det umulig å begrave dem.}
10Cînd unchiu-său va lua pe cel mort să -l ardă, ridicîndu -i oasele din casă, şi va întreba pe cel din fundul casei: ,,Mai este cineva cu tine?`` Acela va răspunde: ,,Nimeni``... Iar celalt va zice: ,,Tăcere! Căci nu trebuie să pomenim acum Numele Domnului!``
11For se, Herren byder, og de slår det store hus så det synker i grus, og det lille hus så det revner.
11Căci iată că Domnul porunceşte să se dărîme casa cea mare, şi să se facă bucăţi casa cea mică.
12Springer vel hestene opefter fjellet, eller pløies det der med okser? siden I har forvendt retten til gift og rettferdighetens frukter til malurt.
12Pot caii să alerge pe o stîncă? Sau poate cineva să are marea cu boii, de aţi prefăcut judecata în otravă, şi roada dreptăţii în pelin?
13I som gleder eder over det som intet er, og som sier: Er det ikke ved vår egen styrke vi har vunnet oss velde?
13Vă bucuraţi de lucruri de nimic, şi ziceţi: ,,Oare nu prin tăria noastră am cîştigat noi putere?``
14For se, jeg opvekker et folk mot eder, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud, og de skal undertrykke eder fra der hvor veien går til Hamat, og like til bekken i ødemarken.
14De aceea, iată, voi ridica împotriva voastră, casa lui Israel, zice Domnul, Dumnezeul oştirilor, un neam, care vă va asupri dela intrarea Hamatului pînă la pîrîul pustiei.``