¹Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.

¹Muştele moarte strică şi acresc untdelemnul negustorului de unsori; tot aşa, puţină nebunie biruie înţelepciunea şi slava.

²Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre*. / {* høire og venstre er her å forstå om det rette og det vrange.}

²Inima înţeleptului este la dreapta lui, iar inima nebunului la stînga lui.

³Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.

³Şi pe orice drum ar merge nebunul, peste tot îi lipseşte mintea, şi spune tuturor că este un nebun!

⁴Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.

⁴Cînd izbucneşte împotriva ta mînia celuice stăpîneşte, nu-ţi părăsi locul, căci sîngele rece te păzeşte de mari păcate.

⁵Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:

⁵Este un rău pe care l-am văzut supt soare, ca o greşală, care vine dela celce cîrmuieşte:

⁶Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.

⁶nebunia este pusă în dregătorii înalte, iar bogaţii stau în locuri de jos.

⁷Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.

⁷Am văzut robi călări, şi voivozi mergînd pe jos ca nişte robi.

⁸Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.

⁸Cine sapă groapa altuia, cade el în ea, şi cine surpă un zid, va fi muşcat de un sarpe.

⁹Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.

⁹Cine sfarmă pietre, este rănit de ele, şi cine despică lemne este în primejdie.

¹⁰Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.

¹⁰Cînd se toceşte ferul, şi rămîne neascuţit, trebuie să-ţi îndoieşti puterile; de aceea la izbîndă ajungi prin înţelepciune.

¹¹Når ormen biter uten besvergelse*, har tungens eier** ingen nytte av den. / {* før besvergelsen har funnet sted; SLM 58, 6.} / {** besvergeren.}

¹¹Cînd muşcă şarpele, fiindcă n'a fost vrăjit, vrăjitorul n'are niciun cîştig din meşteşugul lui.

¹²Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.

¹²Cuvintele unui înţelept sînt plăcute, dar buzele nebunului îi aduc pieirea.

¹³De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.

¹³Cel dintîi cuvînt care -i iese din gură este nebunie, şi cel din urmă este o nebunie şi mai rea.

¹⁴Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?

¹⁴Nebunul spune o mulţime de vorbe, măcarcă omul nu ştie ce se va întîmpla, şi cine -i va spune ce va fi după el?

¹⁵Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.

¹⁵Truda nebunului oboseşte pe celce nu cunoaşte drumul spre cetate.

¹⁶Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!

¹⁶Vai de tine, ţară, al cărei împărat este un copil, şi ai cărei voivozi benchetuiesc de dimineaţă!

¹⁷Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!

¹⁷Ferice de tine ţară, al cărei împărat este de neam mare, şi ai cărei voivozi mănîncă la vremea potrivită, ca să-şi întărească puterile, nu ca să se dedea la beţie!

¹⁸Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.

¹⁸Cînd mînile sînt leneşe, se lasă grinda, şi cînd se lenevesc mînile, plouă în casă.

¹⁹For å more sig holder de* gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger. {* FRK 10, 16.}

¹⁹Ospeţele se fac pentru petrecere, vinul înveseleşte viaţa, iar argintul le dă pe toate.

²⁰Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.

²⁰Nu blestema pe împărat, nici chiar în gînd, şi nu blestema pe cel bogat în odaia în care te culci; căci s'ar putea întîmpla ca pasărea cerului să-ţi ducă vorba, şi un sol înaripat să-ţi dea pe faţă vorbele.