¹Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.

¹Mai mult face un nume bun de cît untdelemnul mirositor, şi ziua morţii de cît ziua naşterii.

²Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, fordi i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, legger sig det på hjerte.

²Mai bine să te duci într'o casă de jale de cît să te duci într'o casă de petrecere; căci acolo îţi aduci aminte de sfîrşitul oricărui om, şi cine trăieşte, îşi pune la inimă lucrul acesta.

³Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote.

³Mai bună este întristarea decît rîsul; căci prin întristarea feţei inima se face mai bună.

⁴De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte i gledens hus.

⁴Inima înţelepţilor este în casa de jale, iar inima celor fără minte este în casa petrecerii.

⁵Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer;

⁵Mai bine să asculţi mustrarea înţeleptului de cît să asculţi la cîntecul celor fără minte.

⁶for som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler; også dette er tomhet.

⁶Căci rîsul celor fără minte este ca pîrăitul spinilor supt căldare. Şi aceasta este o deşertăciune.

⁷For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet.

⁷Averea luată prin silă înebuneşte pe cel înţelept, şi mita strică inima.

⁸Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig.

⁸Mai bun este sfîrşitul unui lucru de cît începutul lui; mai bine cel bun la suflet de cît cel îngîmfat.

⁹Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.

⁹Nu te grăbi să te mînii în sufletul tău, căci mînia locuieşte în sînul nebunilor.

¹⁰Si ikke: Hvorav kommer det at de fremfarne dager var bedre enn de som nu er? For det er ikke av visdom du spør om det.

¹⁰Nu zice: ,,Cum se face că zilele de mai înainte erau mai bune de cît acestea?`` Căci nu din înţelepciune întrebi aşa.

¹¹Visdom er jevngod med arvegods, ja ennu ypperligere for dem som ser solen;

¹¹Înţelepciunea preţuieşte cît o moştenire, şi chiar mai mult pentru cei ce văd soarele.

¹²for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.

¹²Căci ocrotire dă şi înţelepciunea, ocrotire dă şi argintul; dar un folos mai mult al ştiinţei este că înţelepciunea ţine în viaţă pe cei ce o au.

¹³Se på Guds verk! For hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?

¹³Uită-te cu băgare de seamă la lucrarea lui Dumnezeu: cine poate să îndrepte ce a făcut El strîmb?

¹⁴På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den og, like så vel som den andre, forat mennesket ikke skal finne noget efter sig*. / {* d.e. ikke skal vite noget av hvad som skal skje efter ham.}

¹⁴În ziua fericirii, fii fericit, şi în ziua nenorocirii, gîndeşte-te că Dumnezeu a făcut şi pe una şi pe cealaltă, pentruca omul să nu mai poată şti nimic din ce va fi după el.

¹⁵Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mangen rettferdig går til grunne tross sin rettferdighet, og mangen ugudelig lever lenge tross sin ondskap.

¹⁵Tot felul de lucruri am văzut în zilele deşertăciunii mele. Este cîte un om fără prihană, care piere în neprihănirea lui, şi este cîte un nelegiuit, care o duce mult în răutatea lui.

¹⁶Vær ikke altfor rettferdig og te dig ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge dig selv*? / {* nemlig ved fariseisk egenrettferdighet og selvklokskap; LUK 18, 11.}

¹⁶Nu fi prea neprihănit şi nu te arăta prea înţelept: pentru ce să te pierzi singur?

¹⁷Vær ikke altfor urettferdig*, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden? / {* All synd kan du vel ikke undgå (FRK 7, 20. 1KG 8, 46. JAK 3, 2.), men tro ikke derfor at du kan overgi dig til det onde.}

¹⁷Dar nu fi nici peste măsură de rău şi nu fi fără minte: pentru ce vrei să mori înainte de vreme?

¹⁸Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette.

¹⁸Bine este să ţii la aceasta, dar nici pe cealaltă să n'o laşi din mînă; căci cine se teme de Dumnezeu, scapă din toate acestea.

¹⁹Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by;

¹⁹Înţelepciunea face pe cel înţelept mai tare de cît zece viteji, cari sînt într'o cetate.

²⁰for det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.

²⁰Fiindcă pe pămînt nu este nici un om fără prihană, care să facă binele fără să păcătuiască.

²¹Akt heller ikke på alt det folk sier, ellers kunde du få høre din tjener banne dig!

²¹Nu lua nici tu seama la toate vorbele cari se spun, ca nu cumva s'auzi pe sluga ta vorbindu-te de rău!

²²For du vet jo med dig selv at også du mange ganger har bannet andre.

²²Căci ştie inima ta de cîte ori ai vorbit şi tu de rău pe alţii.

²³Alt dette har jeg prøvd med visdom; Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den er ennu langt borte fra mig.

²³Toate acestea le-am cercetat cu înţelepciune. Am zis: ,,Mă voi înţelepţi.`` Dar înţelepciunea a rămas departe de mine.

²⁴Det som er langt borte og dypt, dypt skjult - hvem kan finne det?

²⁴Cu mult mai departe decît era mai înainte, şi ce adîncă! Cine o va putea găsi?

²⁵Jeg så mig om, og min attrå var å vinne kunnskap og å granske og søke efter visdom og klokskap og å forstå at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap.

²⁵M-am apucat şi am cercetat toate lucrurile, cu gînd să înţeleg, să adîncesc, şi să caut înţelepciunea şi rostul lucrurilor, şi să pricep nebunia răutăţii şi rătăcirea prostiei.

²⁶Og jeg fant noget som er bitrere enn døden: kvinnen - hun er et garn og hennes hjerte en snare, og hennes hender er lenker; den som tekkes Gud, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne.

²⁶Şi am găsit că mai amară de cît moartea este femeia, a cărei inimă este o cursă şi un laţ, şi ale cărei mîni sînt nişte lanţuri; cel plăcut lui Dumnezeu scapă de ea, dar cel păcătos este prins de ea.

²⁷Se, dette fant jeg ut, sier predikeren, idet jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen.

²⁷Iată ce am găsit, zice Eclesiastul, cercetînd lucrurile unul cîte unul, ca să le pătrund rostul;

²⁸Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, det er: En mann har jeg funnet blandt tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blandt dem alle.

²⁸iată ce-mi caută şi acum sufletul, şi n'am găsit. Din o mie am găsit un om: dar o femeie n'am găsit în toate acestea.

²⁹Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulde være, men de søker mange kunster.

²⁹Numai, iată ce am găsit: că Dumnezeu a făcut pe oameni fără prihană, dar ei umblă cu multe şiretenii.