¹Derefter gikk Moses og Aron inn til Farao og sa: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk fare, så de kan holde høitid for mig i ørkenen!

¹Moise şi Aaron s'au dus apoi la Faraon, şi i-au zis: ,,Aşa vorbeşte Domnul, Dumnezeul lui Israel: ,Lasă pe poporul Meu să plece, ca să prăznuiască în pustie un praznic în cinstea Mea.``

²Men Farao sa: Hvem er Herren som jeg skal lyde og la Israel fare? Jeg kjenner ikke Herren, og heller ikke vil jeg la Israel fare.

²Faraon a răspuns: ,,Cine este Domnul, ca să ascult de glasul Lui, şi să las pe Israel să plece?`` Eu nu cunosc pe Domnul, şi nu voi lăsa pe Israel să plece.``

³Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss; la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke skal slå oss med pest eller sverd!

³Ei au zis: ,,Ni S'a arătat Dumnezeul Evreilor. Dă-ne voie să facem un drum de trei zile în pustie, ca să aducem jertfe Domnului, pentruca să nu ne bată cu ciumă sau cu sabie.``

⁴Men kongen i Egypten sa til dem: Hvorfor vil I, Moses og Aron, dra folket fra dets arbeid? Gå og gjør det I skal!

⁴Şi împăratul Egiptului le -a zis: ,,Moise şi Aaron, pentruce abateţi poporul de la lucrul lui? Plecaţi la lucrările voastre.``

⁵Så sa Farao: Se, folket er nu blitt altfor tallrikt i landet, og så vil I dra dem bort fra det de har å gjøre!

⁵Faraon a zis: ,,Iată că poporul acesta s'a înmulţit acum în ţară, şi voi mai voiţi să -l faceţi să-şi înceteze lucrările?``

⁶Og samme dag bød Farao arbeidsfogdene og opsynsmennene over folket og sa:

⁶Şi chiar în ziua aceea, Faraon a dat următoarea poruncă isprăvniceilor norodului şi logofeţilor:

⁷I skal ikke mere gi folket halm til teglarbeidet, som før; de skal selv gå og sanke sig halm.

⁷,,Să nu mai daţi poporului paie ca mai înainte pentru facerea cărămizilor; ci să se ducă singuri să strîngă paie.

⁸Men den samme mengde teglsten som de før har gjort, skal I pålegge dem; I skal ikke avkorte noget i deres arbeid. For de er dovne; derfor skriker de og sier: La oss gå og ofre til vår Gud!

⁸Totuş să le cereţi acelaş număr de cărămizi, pe cari le făceau mai înainte; să nu le scădeţi nimic din ele, căci sînt nişte leneşi; de aceea strigă mereu: ,Haidem să aducem jertfe Dumnezeului nostru.`

⁹Legg tungt arbeid på disse mennesker, så de har nok med det og ikke hører efter løgnaktige ord!

⁹Să se dea mult de lucru oamenilor acestora, ca să aibă de lucru, şi să nu mai umble după năluci.``

¹⁰Da gikk arbeidsfogdene og opsynsmennene ut og sa til folket: Så sier Farao: Jeg gir eder ikke lenger halm.

¹⁰Isprăvniceii poporului şi logofeţii au venit şi au spus poporului: ,,Aşa vorbeşte Faraon: ,Nu vă mai dau paie;

¹¹Gå selv og finn eder halm, hvor I kan; Men i eders arbeid skal det ikke avkortes noget.

¹¹duceţi-vă singuri de vă luaţi paie de unde veţi găsi; dar nu vi se scade nimic din lucrul vostru.``

¹²Da spredte folket sig over hele Egyptens land for å sanke stubber til å bruke istedenfor halm.

¹²Poporul s'a răspîndit în toată ţara Egiptului, ca să strîngă mirişte în loc de paie.

¹³Men arbeidsfogdene drev på og sa: Gjør eders arbeid ferdig, fullt dagsverk for hver dag, likesom dengang I hadde halm.

¹³Isprăvniceii îi sileau, zicînd: ,,Isprăviţi-vă lucrul, zi de zi, ca şi atunci cînd erau paie!``

¹⁴Og opsynsmennene som Faraos arbeidsfogder hadde satt over Israels barn, fikk hugg, og arbeidsfogdene sa til dem: Hvorfor har I ikke gjort ferdig den fastsatte mengde teglsten, likesom før, hverken igår eller idag?

¹⁴Au bătut chiar pe logofeţii copiilor lui Israel, puşi peste ei de isprăvniceii lui Faraon. ,,Pentruce``, li se zicea, ,,n'aţi isprăvit ieri şi azi, ca mai înainte, numărul de cărămizi, care vă fusese hotărît?``

¹⁵Da gikk opsynsmennene over Israels barn til Farao og klaget høilydt for ham og sa: Hvorfor gjør du således med dine tjenere?

¹⁵Logofeţii copiilor lui Israel s'au dus să se plîngă la Faraon, şi i-au zis: ,,Pentruce te porţi aşa cu robii tăi?

¹⁶Dine tjenere får ikke halm, og allikevel sier de til oss: Gjør tegl! Og så får dine tjenere hugg, enda det er ditt eget folk som har skylden.

¹⁶Robilor tăi nu li se mai dau paie ca mai înainte, şi totuş ni se spune: ,Faceţi cărămizi!` Ba încă, robii tăi sînt şi bătuţi, ca şi cînd poporul tău ar fi vinovat.``

¹⁷Men han sa: Dovne er I, dovne! Derfor sier I: Vi vil gå og ofre til Herren.

¹⁷Faraon a răspuns: ,,Sînteţi nişte leneşi şi nişte trîntori! De aceea ziceţi: ,Haidem să aducem jertfe Domnului!`

¹⁸Så gå nu og arbeid! Halm får I ikke, men den fastsatte mengde tegl skal I komme med.

¹⁸Acum, duceţi-vă îndată de lucraţi; nu vi se vor da paie, şi veţi face acelaş număr de cărămizi.``

¹⁹Israels barns opsynsmenn så at de var ille farne, da det blev sagt til dem: I skal ikke avkorte noget i den teglsten I skal ha ferdig - fullt dagsverk for hver dag!

¹⁹Logofeţii copiilor lui Israel au văzut în ce stare nenorocită erau, cînd li se zicea: ,,Nu vi se scade nimic din numărul de cărămizi; ci în fiecare zi să faceţi lucrul cuvenit unei zile.``

²⁰Og da de kom ut fra Farao, møtte de Moses og Aron, som stod og ventet på dem.

²⁰Cînd au ieşit dela Faraon, au întîlnit pe Moise şi pe Aaron, care îi aşteptau.

²¹Og de sa til dem: Herren hjemsøke eder og dømme eder fordi I har ført oss i vanrykte hos Farao og hans tjenere, så I har gitt dem sverd i hånden til å slå oss ihjel.

²¹Şi le-au zis: ,,Să vă vadă Domnul, şi să judece! Voi ne-aţi făcut urîţi lui Faraon şi slujitorilor lui; ba încă le-aţi dat sabia în mînă ca să ne omoare.``

²²Da vendte Moses sig igjen til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort så ille med dette folk? Hvorfor har du sendt mig?

²²Moise s'a întors la Domnul, şi a zis: ,,Doamne, pentruce ai făcut un astfel de rău poporului acestuia? Pentruce m'ai trimes?

²³For fra den stund jeg gikk inn til Farao for å tale i ditt navn, har han gjort ille mot dette folk, og du har aldeles ikke hjulpet ditt folk.

²³De cînd m'am dus la Faraon ca să -i vorbesc în Numele Tău, el face şi mai rău poporului acestuia; şi n'ai izbăvit pe poporul Tău.``