¹Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,

¹,,Atunci împăratul va împărăţi cu dreptate, şi voivozii vor cîrmui cu nepărtinire.

²og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.

²Fiecare va fi ca un adăpost împotriva vîntului, şi ca un loc de scăpare împotriva furtunii, ca nişte rîuri de apă într'un loc uscat, ca umbra unei stînci mari într'un pămînt ars de sete.

³Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,

³Ochii celor ce văd nu vor mai fi legaţi, şi urechile celor ce aud vor lua aminte.

⁴de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.

⁴Inima celor uşuratici va pricepe şi va înţelege, şi limba gîngavilor va vorbi iute şi desluşit.

⁵Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.

⁵Nebunul nu se va mai numi ales la suflet, nici mişelul nu se va mai numi cu inimă largă.

⁶For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.

⁶Căci nebunul spune nebunii, şi inima lui gîndeşte rău, ca să lucreze în chip nelegiuit, şi să spună neadevăruri împotriva Domnului, ca să lase lihnit sufletul celui flămînd, şi să ia băutura celui însetat.

⁷Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.

⁷Armele mişelului sînt nimicitoare; el face planuri vinovate, ca să piardă pe cel nenorocit prin cuvinte mincinoase, chiar cînd pricina săracului este dreaptă.

⁸Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.

⁸Dar cel ales la suflet face planuri alese, şi stăruie în planurile lui alese.``

⁹I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!

⁹,,Femei fără grijă, sculaţi-vă şi ascultaţi glasul meu! Fiice nepăsătoare, luaţi aminte la cuvîntul meu!

¹⁰Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.

¹⁰Într'un an şi cîteva zile, veţi tremura, nepăsătoarelor; căci se va duce culesul viilor, şi strîngerea poamelor nu va mai veni.

¹¹Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!

¹¹Îngroziţi-vă, voi cele fără grijă! Tremuraţi, nepăsătoarelor! Desbrăcaţi-vă, desgoliţi-vă şi încingeţi-vă coapsele cu haine de jale!

¹²De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.

¹²Bateţi-vă pieptul, aducîndu-vă aminte de frumuseţa cîmpiilor şi de rodnicia viilor.

¹³På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.

¹³Pe pămîntul poporului meu cresc spini şi mărăcini, chiar şi în toate casele de plăcere ale cetăţii celei vesele.

¹⁴For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug* og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap - / {* Ofel-haugen i Jerusalem; 2KR 27, 3. NEH 3, 26 fg.}

¹⁴Casa împărătească este părăsită, cetatea gălăgioasă este lăsată; dealul şi turnul vor sluji pe vecie ca peşteri; măgarii sălbatici se vor juca în ele, şi turmele vor paşte,

¹⁵inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.

¹⁵pînă cînd se va turna Duhul de sus peste noi; atunci pustia se va preface în pămînt, şi pomătul va fi privit ca o pădure.

¹⁶Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.

¹⁶Atunci nepărtinirea va locui în pustie, şi neprihănirea îşi va avea locuinţa în pomăt.

¹⁷Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.

¹⁷Lucrarea neprihănirii va fi pacea, roada neprihănirii: odihna şi liniştea pe vecie.

¹⁸Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.

¹⁸Poporul meu va locui în locuinţa păcii, în case fără grijă şi în adăposturi liniştite.

¹⁹Men det skal hagle når skogen* styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned. / {* fiendens veldige hær.}

¹⁹Dar pădurea va fi prăbuşită supt grindină şi cetatea plecată adînc.

²⁰Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!

²⁰Ferice de voi, cari sămănaţi pretutindeni dealungul apelor, şi cari daţi drumul pretutindeni boului şi măgarului!``