¹Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer?

¹De unde vin luptele şi certurile între voi? Nu vin oare din poftele voastre, cari se luptă în mădularele voastre?

²I attrår, og har ikke; I slår ihjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke beder;

²Voi poftiţi, şi nu aveţi; ucideţi, pizmuiţi, şi nu izbutiţi să căpătaţi; vă certaţi, şi vă luptaţi; şi nu aveţi, pentrucă nu cereţi.

³I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster.

³Sau cereţi şi nu căpătaţi, pentrucă cereţi rău, cu gînd să risipiţi în plăcerile voastre.

⁴I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.

⁴Suflete prea curvare! Nu ştiţi că prietenia lumii este vrăjmăşie cu Dumnezeu? Aşa că cine vrea să fie prieten cu lumea se face vrăjmaş cu Dumnezeu.

⁵Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir.

⁵Credeţi că degeaba vorbeşte Scriptura? Duhul, pe care L -a pus Dumnezeu să locuiască în noi, ne vrea cu gelozie pentru Sine.

⁶Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

⁶Dar, în schimb, ne dă un har şi mai mare. De aceea zice Scriptura: ,,Dumnezeu stă împotriva celor mîndri, dar dă har celor smeriţi.``

⁷Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder;

⁷Supuneţi-vă dar lui Dumnezeu. Împotriviţi-vă diavolului, şi el va fugi dela voi.

⁸hold eder nær til Gud, og han skal holde sig nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede!

⁸Apropiaţi-vă de Dumnezeu, şi El Se va apropia de voi. Curăţiţi-vă mînile, păcătoşilor; curăţiţi-vă inima, oameni cu inima împărţită!

⁹Kjenn eders nød og sørg og gråt! Eders latter vende sig til sorg, og gleden til bedrøvelse!

⁹Simţiţi-vă ticăloşia; tînguiţi-vă şi plîngeţi! Rîsul vostru să se prefacă în tînguire, şi bucuria voastră în întristare:

¹⁰Ydmyk eder for Herren, og han skal ophøie eder!

¹⁰Smeriţi-vă înaintea Domnului, şi El vă va înălţa.

¹¹Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven; men dømmer du loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer.

¹¹Nu vă vorbiţi de rău unii pe alţii, fraţilor! Cine vorbeşte de rău pe un frate, sau judecă pe fratele său, vorbeşte de rău Legea sau judecă Legea. Şi dacă judeci Legea, nu eşti împlinitor al Legii, ci judecător.

¹²Én er lovgiveren og dommeren, han som er mektig til å frelse og til å ødelegge; men du, hvem er du som dømmer din neste?

¹²Unul singur este dătătorul şi judecătorul Legii: Acela care are putere să mîntuiască şi să piardă. Dar tu cine eşti de judeci pe aproapele tău?

¹³Og nu, I som sier: Idag eller imorgen vil vi dra til den by og bli der et år og kjøpslå og ha vinning,

¹³Ascultaţi, acum, voi cari ziceţi: ,,Astăzi sau mîne ne vom duce în cutare cetate, vom sta acolo un an, vom face negustorie, şi vom cîştiga!``

¹⁴I som ikke vet hvad som skal hende imorgen! For hvad er eders liv? I er jo en røk som viser sig en liten stund og så blir borte!

¹⁴Şi nu ştiţi ce va aduce ziua de mîne! Căci ce este viaţa voastră? Nu sînteţi decît un abur, care se arată puţintel, şi apoi piere. -

¹⁵Istedenfor at I skulde si: Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint.

¹⁵Voi, dimpotrivă, ar trebui să ziceţi: ,,Dacă va vrea Domnul, vom trăi şi vom face cutare sau cutare lucru.``

¹⁶Men nu roser I eder i eders overmot. All sådan ros er ond.

¹⁶Pe cînd acum vă făliţi cu lăudăroşiile voastre! Orice laudă de felul acesta este rea.

¹⁷Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.

¹⁷Deci, cine ştie să facă bine şi nu face, săvîrşeşte un păcat!