¹Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.

¹Eu sînt omul care a văzut suferinţa supt nuiaua urgiei Lui.

²Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.

²El m'a dus, m'a mînat în întunerec, şi nu în lumină.

³Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.

³Numai împotriva mea îşi întinde şi îşi întoarce mîna, toată ziua.

⁴Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.

⁴Mi -a prăpădit carnea şi pielea, şi mi -a zdrobit oasele.

⁵Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.

⁵A făcut zid împrejurul meu, şi m'a înconjurat cu otravă şi durere.

⁶På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.

⁶Mă aşează în întunerec, ca pe cei morţi pentru totdeauna.

⁷Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.

⁷M'a înconjurat cu un zid, ca să nu ies; m'a pus în lanţuri grele.

⁸Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.

⁸Să tot strig şi să tot cer ajutor, căci El tot nu-mi primeşte rugăciunea.

⁹Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.

⁹Mi -a astupat calea cu pietre cioplite, şi mi -a strîmbat cărările.

¹⁰En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.

¹⁰Mă pîndeşte ca un urs şi ca un leu într'un loc ascuns.

¹¹Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.

¹¹Mi -a abătut căile, şi apoi s'a aruncat pe mine, şi m'a pustiit.

¹²Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.

¹²Şi -a încordat arcul, şi m'a pus ţintă săgeţii Lui.

¹³Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.

¹³În rărunchi mi -a înfipt săgeţile din tolba Lui.

¹⁴Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.

¹⁴Am ajuns de rîsul poporului meu, şi toată ziua sînt pus în cîntece de batjocură de ei.

¹⁵Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.

¹⁵M'a săturat de amărăciune, m'a îmbătat cu pelin.

¹⁶Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.

¹⁶Mi -a sfărîmat dinţii cu pietre, m'a acoperit cu cenuşă.

¹⁷Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,

¹⁷Mi-ai luat pacea, şi nu mai cunosc fericirea.

¹⁸og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.

¹⁸Şi am zis: ,,S'a dus puterea mea de viaţă, şi nu mai am nici o nădejde în Domnul.``

¹⁹Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!

¹⁹,,Gîndeşte-Te la necazul şi suferinţa mea, la pelin şi la otravă!``

²⁰Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.

²⁰Cînd îşi aduce aminte sufletul meu de ele, este mîhnit în mine.

²¹Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:

²¹Iată ce mai gîndesc în inima mea, şi iată ce mă face să mai trag nădejde:

²²Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.

²²Bunătăţile Domnului nu s'au sfîrşit, îndurările Lui nu sînt la capăt,

²³Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.

²³ci se înoiesc în fiecare dimineaţă. Şi credincioşia Ta este atît de mare!

²⁴Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.

²⁴,,Domnul este partea mea de moştenire,`` zice sufletul meu; de aceea nădăjduiesc în El.

²⁵Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.

²⁵Domnul este bun cu cine nădăjduieşte în El, cu sufletul care -L caută.

²⁶Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.

²⁶Bine este să aştepţi în tăcere ajutorul Domnului.

²⁷Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,

²⁷Este bine pentru om să poarte un jug în tinereţa lui.

²⁸at han sitter ene og tier, når han* legger byrder på ham, / {* Herren.}

²⁸Să stea singur şi să tacă, pentrucă Domnul i l -a pus pe grumaz;

²⁹at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -

²⁹să-şi umple gura cu ţărînă, şi să nu-şi peardă nădejdea;

³⁰at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.

³⁰să dea obrazul celui ce -l loveşte, şi să se sature de ocări.

³¹For Herren forkaster ikke til evig tid,

³¹Căci Domnul nu leapădă pentru totdeauna.

³²men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;

³²Ci, cînd mîhneşte pe cineva, Se îndură iarăş de el, după îndurarea Lui cea mare:

³³for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.

³³căci El nu necăjeşte cu plăcere, nici nu mîhneşte bucuros pe copiii oamenilor.

³⁴Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,

³⁴Cînd se calcă în picioarele toţi prinşii de război ai unei ţări,

³⁵bøier mannens rett for den Høiestes åsyn

³⁵cînd se calcă dreptatea omenească în faţa Celui Prea Înalt,

³⁶eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?

³⁶cînd este nedreptăţit un om în pricina lui, nu vede Domnul?

³⁷Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?

³⁷Cine a spus şi s'a întîmplat ceva fără porunca Domnului?

³⁸Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?

³⁸Nu iese din gura Celui Prea Înalt răul şi binele?

³⁹Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!

³⁹De ce să se plîngă omul cît trăieşte? Ficare să se plîngă mai bine de păcatele lui!

⁴⁰La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!

⁴⁰Să luăm seama la umbletele noastre, să le cercetăm, şi să ne întoarcem la Domnul.

⁴¹La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!

⁴¹Să ne înălţăm şi inimile cu mînile spre Dumnezeu din cer, zicînd:

⁴²Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.

⁴²,,Am păcătuit, am fost îndărătnici, şi nu ne-ai iertat!``

⁴³Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.

⁴³În mînia Ta, Te-ai ascuns, şi ne-ai urmărit, ai ucis fără milă.

⁴⁴Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.

⁴⁴Te-ai învăluit într'un nor, ca să nu străbată la Tine rugăciunea noastră.

⁴⁵Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.

⁴⁵Ne-ai făcut de batjocură şi de ocară printre popoare.

⁴⁶De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.

⁴⁶Toţi vrăjmaşii noştri deschid gura împotriva noastră.

⁴⁷Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.

⁴⁷De groază şi de groapă am avut parte, de prăpăd şi pustiire.

⁴⁸Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.

⁴⁸Şivoaie de apă îmi curg din ochi din pricina prăpădului fiicei poporului meu.

⁴⁹Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,

⁴⁹Mi se topeşte ochiul în lacrămi, necurmat şi fără răgaz,

⁵⁰før Herrens øie ser ned fra himmelen.

⁵⁰pînăce Domnul va privi din cer şi va vedea.

⁵¹Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.

⁵¹Mă doare ochiul de plîns pentru toate fiicele cetăţii mele.

⁵²Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.

⁵²Cei ce mă urăsc fără temei, m'au gonit ca pe o pasăre.

⁵³De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.

⁵³Voiau să-mi nimicească viaţa într'o groapă, şi au aruncat cu pietre în mine.

⁵⁴Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.

⁵⁴Mi-au năvălit apele peste cap şi ziceam: ,,Sînt perdut!``

⁵⁵Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.

⁵⁵Dar am chemat Numele Tău, Doamne, din fundul gropii.

⁵⁶Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!

⁵⁶Tu mi-ai auzit glasul: ,,Nu-Ţi astupa urechea la suspinurile şi strigătele mele.``

⁵⁷Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!

⁵⁷În ziua cînd Te-am chemat, Te-ai apropiat, şi ai zis: ,,Nu te teme!``

⁵⁸Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.

⁵⁸Doamne, Tu ai apărat pricina sufletului meu, mi-ai răscumpărat viaţa!

⁵⁹Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!

⁵⁹Doamne, ai văzut apăsarea mea: fă-mi dreptate.

⁶⁰Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.

⁶⁰Ai văzut toate răzbunările lor, toate uneltirile lor împotriva mea.

⁶¹Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,

⁶¹Doamne, le-ai auzit ocările, toate uneltirile împotriva mea,

⁶²mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.

⁶²cuvîntările protivnicilor mei, şi planurile pe cari le urzeau în fiecare zi împotriva mea.

⁶³Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.

⁶³Uită-Te cînd stau ei jos sau cînd se scoală. Eu sînt cîntecul lor de batjocură.

⁶⁴Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.

⁶⁴Răsplăteşte-le, Doamne, după faptele mînilor lor!

⁶⁵Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.

⁶⁵Împetreşte-le inima, şi aruncă blestemul Tău împotriva lor!

⁶⁶Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.

⁶⁶Urmăreşte -i, în mînia Ta, şi şterge -i de supt ceruri, Doamne!``