1Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
1,,Adu-Ţi aminte, Doamne, de ce ni s'a întîmplat! Uită-Te şi vezi-ne ocara!
2Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
2Moştenirea noastră a trecut la nişte străini, casele noastre la cei din alte ţări!
3Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
3Am rămas orfani, fără tată; mamele noastre sînt ca nişte văduve.
4Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
4Apa noastră o bem pe bani, şi lemnele noastre trebuie să le plătim.
5Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
5Prigonitorii ne urmăresc cu îndîrjire, şi cînd obosim, nu ne dau odihnă.
6Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
6Am întins mîna spre Egipt, spre Asiria, ca să ne săturăm de pîne.
7Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
7Părinţii noştri, cari au păcătuit, nu mai sînt, iar noi le purtăm păcatele.
8Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
8Robii ne stăpînesc, şi nimeni nu ne izbăveşte din mînile lor.
9Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
9Ne căutăm pînea cu primejdia vieţii noastre, căci ne ameninţă sabia în pustie.
10Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
10Ne arde pielea ca un cuptor, de frigurile foamei.
11Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
11Au necinstit pe femei în Sion, pe fecioare în cetăţile lui Iuda.
12Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
12Mai marii noştri au fost spînzuraţi de mînile lor; Bătrînilor nu le -a dat nici o cinste
13Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
13Tinerii au fost puşi să rîşnească, şi copiii cădeau supt poverile de lemn.
14De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
14Bătrînii nu se mai duc la poartă, şi tinerii au încetat să mai cînte.
15Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
15S'a dus bucuria din inimile noastre, şi jalea a luat locul jocurilor noastre.
16Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
16A căzut cununa de pe capul nostru! Vai de noi, căci am păcătuit!
17Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
17Dacă ne doare inima, dacă ni s'au întunecat ochii,
18for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
18este din pricină că muntele Sionului este pustiit, din pricină că se plimbă şacalii prin el.
19Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
19Dar Tu, Doamne, împărăţeşti pe vecie; scaunul Tău de domnie dăinuieşte din neam în neam!
20Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
20Pentruce să ne uiţi pe vecie, şi să ne părăseşti pentru multă vreme?
21Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
21Întoarce-ne la Tine, Doamne, şi ne vom întoarce! Dă-ne iarăş zile ca cele de odinioară!
22For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
22Să ne fi lepădat Tu de tot oare, şi să Te fi mîniat Tu pe noi peste măsură de mult