1Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?
1La Domnul găsesc scăpare! Cum puteţi să-mi spuneţi: ,,Fugi în munţii voştri, ca o pasăre?``
2For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.
2Căci iată că cei răi încordează arcul, îşi potrivesc săgeata pe coardă, ca să tragă pe ascuns celor cu inima curată.
3Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?
3Şi cînd se surpă temeliile, ce ar putea să mai facă cel neprihănit?
4Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.
4Domnul este în Templul Lui cel sfînt, Domnul Îşi are scaunul de domnie în ceruri. Ochii Lui privesc, şi ploapele Lui cercetează pe fiii oamenilor.
5Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.
5Domnul cearcă pe cel neprihănit, dar urăşte pe cel rău şi pe cel ce iubeşte silnicia.
6Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.
6Peste cei răi plouă cărbuni, foc şi pucioasă: un vînt dogoritor, iată paharul de care au ei parte.
7For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.
7Căci Domnul este drept, iubeşte dreptatea, şi cei neprihăniţi privesc Faţa Lui.