¹En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

¹(O cîntare a treptelor.) Din fundul adîncului, Te chem, Doamne!

²Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

²Doamne, ascultă-mi glasul! Să ia aminte urechile Tale la glasul cererilor mele!

³Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

³Dacă ai păstra, Doamne, aducerea aminte a nelegiuirilor, cine ar putea sta în picioare, Doamne?

⁴For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

⁴Dar la Tine este iertare, ca să fii temut.

⁵Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

⁵Eu nădăjduiesc în Domnul, sufletul meu nădăjduieşte, şi aştept făgăduinţa Lui.

⁶Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

⁶Sufletul meu aşteaptă pe Domnul, mai mult decît aşteaptă străjerii dimineaţa, da, mai mult decît aşteaptă străjerii dimineaţa.

⁷Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

⁷Israele, pune-ţi nădejdea în Domnul, căci la Domnul este îndurarea, şi la El este belşug de răscumpărare!

⁸og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

⁸El va răscumpăra pe Israel din toate nelegiuirile lui.