¹Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.

¹(Către mai marele cîntăreţilor. Un psalm al lui David, robul Domnului. El a spus Domnului cuvintele cîntării acesteia, cînd l -a scăpat Domnul din mîna tuturor vrăjmaşilor săi şi din mîna lui Saul. El a zis:) ,,Te iubesc din inimă, Doamne, tăria mea!

²Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!

²Doamne, Tu eşti stînca mea, cetăţuia mea, izbăvitorul meu! Dumnezeule, Tu eşti stînca mea, în care mă ascund, scutul meu, tăria care mă scapă, şi întăritura mea!

³Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.

³Eu strig: ,Lăudat să fie Domnul!` şi sînt izbăvit de vrăjmaşii mei.

⁴Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.

⁴Mă înconjuraseră legăturile morţii, şi mă îngroziseră rîurile pieirii;

⁵Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.

⁵mă înfăşuraseră legăturile mormîntului, şi mă prinseseră laţurile morţii.

⁶Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.

⁶Dar, în strîmtorarea mea, am chemat pe Domnul, şi am strigat către Dumnezeul meu: din locaşul Lui, El mi -a auzit glasul, şi strigătul meu a ajuns pînă la El, pînă la urechile Lui.

⁷I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.

⁷Atunci s'a sguduit pămîntul şi s'a cutremurat, temeliile munţilor s'au mişcat, şi s'au clătinat, pentru că El se mîniase.

⁸Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.

⁸Din nările Lui se ridica fum, şi un foc mistuitor ieşea din gura Lui: cărbuni aprinşi ţîşneau din ea.

⁹Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.

⁹A plecat cerurile, şi S'a pogorît: un nor gros era supt picioarele Lui.

¹⁰Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.

¹⁰Călărea pe un heruvim, şi sbura, venea plutind pe aripile vîntului.

¹¹Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.

¹¹Întunerecul Şi -l făcuse învelitoare, iar cortul Lui, împrejurul Lui, erau nişte ape întunecoase şi nori negri.

¹²Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.

¹²Din strălucirea, care se răsfrîngea înaintea Lui, ieşeau nori, cari aruncau grindină şi cărbuni de foc.

¹³Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.

¹³Domnul a tunat în ceruri, Cel Prea Înalt a făcut să -I răsune glasul, cu grindină şi cărbuni de foc.

¹⁴Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.

¹⁴A aruncat săgeţi şi a risipit pe vrăjmaşii mei, a înmulţit loviturile trăsnetului şi i -a pus pe fugă.

¹⁵Og han utsendte sine piler og spredte dem* omkring - lyn i mengde og forvirret dem. / {* fiendene.}

¹⁵Atunci s'a văzut albia apelor, şi s'au descoperit temeliile lumii, la mustrarea Ta, Doamne, la vuietul suflării nărilor Tale.

¹⁶Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.

¹⁶El Şi -a întins mîna de sus, m'a apucat, m'a scos din apele cele mari; Ps. 144. 7.

¹⁷Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.

¹⁷m'a izbăvit de protivnicul meu cel puternic, de vrăjmaşii mei, cari erau mai tari decît mine.

¹⁸Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.

¹⁸Ei năvăliseră deodată peste mine în ziua strîmtorării mele; dar Domnul a fost sprijinul meu.

¹⁹De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.

¹⁹El m'a scos la loc larg, şi m'a scăpat, pentrucă mă iubeşte.

²⁰Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.

²⁰Domnul mi -a făcut după neprihănirea mea, mi -a răsplătit după curăţia mînilor mele:

²¹Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.

²¹căci am păzit căile Domnului, şi n'am păcătuit împotriva Dumnezeului meu.

²²For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.

²²Toate poruncile Lui au fost înaintea mea, şi nu m'am depărtat dela legile Lui.

²³For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.

²³Am fost fără vină faţă de El, şi m'am păzit de fărădelegea mea.

²⁴Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.

²⁴Deaceea, Domnul mi -a răsplătit după neprihănirea mea, după curăţia mînilor mele înaintea ochilor Lui.

²⁵Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.

²⁵Cu cel bun Tu Te arăţi bun, cu omul neprihănit Te arăţi neprihănit;

²⁶Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,

²⁶cu cel curat Te arăţi curat, şi cu cel stricat Te porţi după stricăciunea lui.

²⁷mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.

²⁷Tu mîntuieşti pe poporul care se smereşte, şi smereşti privirile trufaşe.

²⁸For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.

²⁸Da, Tu îmi aprinzi lumina mea. Domnul, Dumnezeul meu, îmi luminează întunerecul meu.

²⁹For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.

²⁹Cu Tine mă năpustesc asupra unei oşti înarmate, cu Dumnezeul meu sar peste un zid întărit.

³⁰For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.

³⁰Căile lui Dumnezeu sînt desăvîrşite, Cuvîntul Domnului este încercat: El este un scut pentru toţi cei ce aleargă la El.

³¹Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.

³¹Căci cine este Dumnezeu, afară de Domnul, şi cine este o stîncă, afară de Dumnezeul nostru?

³²For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?

³²Dumnezeu mă încinge cu putere, şi mă povăţuieşte pe calea cea dreaptă.

³³Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,

³³El îmi face picioarele ca ale cerboaicelor, şi mă aşează pe înălţimile mele

³⁴som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,

³⁴El îmi deprinde mînile la luptă, aşa că braţele mele întind arcul de aramă.

³⁵som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.

³⁵Tu îmi dai scutul mîntuirii Tale, dreapta Ta mă sprijineşte, şi îndurarea Ta mă face mare.

³⁶Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.

³⁶Tu lărgeşti drumul supt paşii mei, şi nu-mi alunecă glesnele.

³⁷Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.

³⁷Urmăresc pe vrăjmaşii mei, îi ajung, şi nu mă întorc pînă nu -i nimicesc.

³⁸Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.

³⁸Îi zdrobesc, de nu pot să se mai ridice: ei cad supt picioarele mele.

³⁹Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.

³⁹Tu mă încingi cu putere pentru luptă, şi răpui pe protivnicii mei supt picioarele mele.

⁴⁰Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.

⁴⁰Tu faci pe vrăjmaşii mei să dea dosul înaintea mea, şi eu nimicesc pe cei ce mă urăsc.

⁴¹Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.

⁴¹Ei strigă, dar n'are cine să -i scape! Strigă către Domnul, dar nu le răspunde!

⁴²De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.

⁴²Îi pisez ca praful, pe care -l ia vîntul, îi calc în picioare ca noroiul de pe uliţe.

⁴³Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.

⁴³Tu mă scapi din neînţelegerile poporului; mă pui în fruntea neamurilor; un popor, pe care nu -l cunoaşteam, îmi este supus.

⁴⁴Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.

⁴⁴El ascultă de mine la cea dintîi poruncă, fiii străinului mă linguşesc.

⁴⁵Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.

⁴⁵Fiilor străinului li se moaie inima de mine, şi ies tremurînd din cetăţuile lor.

⁴⁶Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.

⁴⁶Trăiască Domnul, şi binecuvîntată să fie Stînca mea! Mărit să fie Dumnezeul mîntuirii mele,

⁴⁷Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,

⁴⁷Dumnezeu, răzbunătorul meu, care îmi supune popoarele,

⁴⁸den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,

⁴⁸şi mă izbăveşte de vrăjmaşii mei! Tu mă înalţi mai pesus de protivnicii mei, mă scapi de omul asupritor.

⁴⁹som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.

⁴⁹Deaceea, Doamne, Te voi lăuda printre neamuri, voi cînta spre slava Numelui Tău.

⁵⁰Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.

⁵⁰El dă mari izbăviri împăratului Său, şi dă îndurare unsului Său: lui David, şi seminţei lui, pe vecie.

⁵¹Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.