¹Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.

¹(Către mai marele cîntăreţilor. Un psalm al fiilor lui Core. O cîntare.) Dumnezeule, am auzit cu urechile noastre, şi părinţii noştri ne-au povestit lucrările, pe cari le-ai făcut pe vremea lor, în zilele de odinioară.

²Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

²Cu mîna Ta, ai izgonit neamuri, ca să -i sădeşti pe ei, ai lovit popoare, ca să -i întinzi pe ei.

³Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

³Căci nu prin sabia lor au pus mîna pe ţară, nu braţul lor i -a mîntuit, ci dreapta Ta, braţul Tău, lumina Feţei Tale, pentrucă îi iubeai.

⁴For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

⁴Dumnezeule, Tu eşti Împăratul meu: porunceşte izbăvirea lui Iacov!

⁵Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

⁵Cu Tine doborîm pe vrăjmaşii noştri, cu Numele Tău zdrobim pe protivnicii noştri.

⁶Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

⁶Căci nu în arcul meu mă încred, nu sabia mea mă va scăpa;

⁷For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

⁷ci Tu ne izbăveşti de vrăjmaşii noştri, şi dai de ruşine pe cei ce ne urăsc.

⁸men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

⁸Noi, în fiecare zi, ne lăudăm cu Dumnezeu, şi pururea slăvim Numele Tău. -(Oprire).

⁹Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.

⁹Dar Tu ne lepezi, ne acoperi de ruşine, nu mai ieşi cu oştirile noastre;

¹⁰Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

¹⁰ne faci să dăm dosul înaintea vrăjmaşului, şi ceice ne urăsc, ridică prăzi luate dela noi.

¹¹Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

¹¹Ne dai ca pe nişte oi de mîncat, şi ne risipeşti printre neamuri.

¹²Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

¹²Vinzi pe poporul Tău pe nimic, şi nu -l socoteşti de mare preţ.

¹³Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

¹³Ne faci de ocara vecinilor noştri, de batjocura şi de rîsul celor ce ne înconjoară.

¹⁴Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

¹⁴Ne faci de pomină printre neamuri, şi pricină de clătinare din cap printre popoare.

¹⁵Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

¹⁵Ocara mea este totdeauna înaintea mea, şi ruşinea îmi acopere faţa,

¹⁶Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

¹⁶la glasul celui ce mă batjocoreşte şi mă ocărăşte, la vederea vrăjmaşului şi răzbunătorului.

¹⁷når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

¹⁷Toate acestea ni se întîmplă, fără ca noi să Te fi uitat, fără să fi călcat legămîntul Tău:

¹⁸Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

¹⁸da, inima nu ni s'a abătut, paşii nu ni s'au depărtat de pe cărarea Ta,

¹⁹Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

¹⁹ca să ne zdrobeşti în locuinţa şacalilor, şi să ne acoperi cu umbra morţii.

²⁰så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

²⁰Dacă am fi uitat Numele Dumnezeului nostru, şi ne-am fi întins mînile spre un dumnezeu străin,

²¹Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

²¹n'ar şti Dumnezeu lucrul acesta, El, care cunoaşte tainele inimii?

²²skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

²²Dar din pricina Ta sîntem junghiaţi în toate zilele, sîntem priviţi ca nişte oi sortite pentru măcelărie.

²³Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

²³Trezeşte-Te! Pentruce dormi, Doamne? Trezeşte-Te! Nu ne lepăda pe vecie!

²⁴Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

²⁴Pentruce Îţi ascunzi Faţa? Pentruce uiţi de nenorocirea şi apăsarea noastră?

²⁵Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

²⁵Căci sufletul ne este doborît în ţărînă de mîhnire, trupul nostru este lipit de pămînt.

²⁶For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.

²⁶Scoală-Te, ca să ne ajuţi! Izbăveşte-ne, pentru bunătatea Ta!

²⁷Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!