¹Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David.

¹(Către mai marele cîntăreţilor. De cîntat pe instrumente cu coarde. O cîntare a lui David.) Ia aminte, Dumnezeule, la rugăciunea mea, şi nu Te ascunde de cererile mele!

²Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!

²Ascultă-mă, şi răspunde-mi! Rătăcesc încoace şi încolo, şi mă frămînt,

³Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,

³din pricina zarvei vrăjmaşului şi din pricina apăsării celui rău. Căci ei aruncă nenorocirea peste mine, şi mă urmăresc cu mînie.

⁴for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.

⁴Îmi tremură inima în mine, şi mă cuprinde spaima morţii,

⁵Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.

⁵mă apucă frica şi groaza, şi mă iau fiorii.

⁶Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.

⁶Eu zic: ,,O, dacă aş avea aripile porumbelului, aş sbura, şi aş găsi undeva odihnă!``

⁷Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.

⁷Da, aş fugi departe de tot, şi m'aş duce să locuiesc în pustie. -(Oprire).

⁸Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. Sela.

⁸Aş fugi în grabă la un adăpost de vîntul acesta năpraznic şi de furtuna aceasta.

⁹Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.

⁹Nimiceşte -i, Doamne, împarte-le limbile, căci în cetate văd silă şi certuri;

¹⁰Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.

¹⁰zi şi noapte ei îi dau ocol pe ziduri: nelegiuirea şi răutatea sînt în sînul ei;

¹¹Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.

¹¹răutatea este în mijlocul ei, şi vicleşugul şi înşelătoria nu lipsesc din pieţele ei.

¹²Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.

¹²Nu un vrăjmaş mă batjocoreşte, căci aş suferi: nu protivnicul meu se ridică împotriva mea, căci m'aş ascunde dinaintea lui.

¹³For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;

¹³Ci tu, pe care te socoteam una cu mine, tu, frate de cruce şi prieten cu mine!

¹⁴men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -

¹⁴Noi, cari trăiam împreună într'o plăcută prietenie, şi ne duceam împreună cu mulţimea în Casa lui Dumnezeu!

¹⁵vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.

¹⁵Să vină moartea peste ei, şi să se pogoare de vii în locuinţa morţilor! Căci răutatea este în locuinţa lor, în inima lor.

¹⁶Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte.

¹⁶Dar eu strig către Dumnezeu, şi Domnul mă va scăpa.

¹⁷Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.

¹⁷Seara, dimineaţa, şi la amiază, oftez şi gem, şi El va auzi glasul meu.

¹⁸Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.

¹⁸Mă va scăpa din lupta care se dă împotriva mea, şi-mi va aduce pacea, căci mulţi mai sînt împotriva mea!

¹⁹Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.

¹⁹Dumnezeu va auzi, şi -i va smeri, El, care, din vecinicie, stă pe scaunul Lui de domnie. -(Oprire). Căci în ei nu este nicio nădejde de schimbare, şi nu se tem de Dumnezeu.

²⁰Gud skal høre og svare* dem - han troner jo fra fordums tid, sela - dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud. / {* d.e. straffe.}

²⁰Ei pun mîna pe cei ce trăiau în pace cu ei, şi îşi calcă legămîntul.

²¹Han* legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt. / {* SLM 55, 13. 14.}

²¹Gura lor este dulce ca smîntîna, dar în inimă poartă războiul: cuvintele lor sînt mai alunecoase decît untdelemnul, dar cînd ies ele din gură, sînt nişte săbii.

²²Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.

²²Încredinţează-ţi soarta în mîna Domnului, şi El te va sprijini. El nu va lăsa niciodată să se clatine cel neprihănit.

²³Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.

²³Şi Tu, Dumnezeule, îi vei pogorî în fundul gropii. Oamenii setoşi de sînge şi de înşelăciune, nu vor ajunge nici jumătate din zilele lor. Eu însă mă încred în Tine!

²⁴Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.