¹Til sangmesteren; efter Sjusjan edut*; en gyllen sang av David til å læres, / {* sannsynligvis melodien.}

¹(Către mai marele cîntăreţilor. Se cîntă ca şi ,,Crinul mărturiei``. O cîntare de laudă a lui David, spre învăţătură. Făcută cînd purta război cu Sirienii din Mesopotamia şi cu Sirienii din Ţoba şi cînd s'a întors Ioab şi a bătut în Valea Sării douăsprezece mii de Edomiţi.) Dumnezeule, ne-ai lepădat, ne-ai împrăştiat, şi Te-ai mîniat: ridică-ne iarăş!

²da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen.

²Ai cutremurat pămîntul, l-ai despicat; drege -i spărturile, căci se clatină!

³Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!

³Ai făcut pe poporul Tău să treacă prin lucruri grele, ne-ai adăpat cu un vin de amorţire.

⁴Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!

⁴Ai dat celorce se tem de Tine un steag, ca să -l înalţe spre biruinţa adevărului. -

⁵Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.

⁵Pentruca prea iubiţii Tăi să fie izbăviţi, scapă-ne prin dreapta Ta, şi ascultă-ne!

⁶Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. Sela.

⁶Dumnezeu a zis în sfinţenia Lui: ,,Voi ieşi biruitor, voi împărţi Sihemul, şi voi măsura valea Sucot.

⁷Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!

⁷Al Meu este Galaadul, al Meu este Manase; Efraim este tăria capului Meu, iar Iuda, toiagul Meu de cîrmuire:

⁸Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

⁸Moab este ligheanul în care Mă spăl: peste Edom Îmi arunc încălţămintea: ţara Filistenilor strigă de bucurie din pricina Mea!`` -

⁹Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

⁹Cine mă va duce în cetatea întărită? Cine mă va duce la Edom?

¹⁰Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!

¹⁰Oare nu Tu, Dumnezeule, care ne-ai lepădat, şi nu mai ieşi, Dumnezeule, cu oştirile noastre?

¹¹Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

¹¹Dă-ne ajutor, ca să scăpăm din necaz! Căci ajutorul omului este zădarnic.

¹²Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

¹²Cu Dumnezeu vom face isprăvi mari, şi El va zdrobi pe vrăjmaşii noştri.

¹³Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!

¹⁴Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.