¹En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.

¹(Un psalm al lui Asaf.) Da, bun este Dumnezeu cu Israel, cu cei cu inima curată.

²Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.

²Totuş, era să mi se îndoaie piciorul, şi erau să-mi alunece paşii!

³For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.

³Căci mă uitam cu jind la cei nesocotiţi, cînd vedeam fericirea celor răi.

⁴For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.

⁴Într'adevăr, nimic nu -i turbură pînă la moarte, şi trupul le este încărcat de grăsime.

⁵De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.

⁵N'au parte de suferinţele omeneşti, şi nu sînt loviţi ca ceilalţi oameni.

⁶Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.

⁶Deaceea mîndria le slujeşte ca salbă, şi asuprirea este haina care -i înveleşte.

⁷Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.

⁷Li se bulbucă ochii de grăsime, şi au mai mult decît le-ar dori inima.

⁸De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.

⁸Rîd, şi vorbesc cu răutate de asuprire: vorbesc de sus,

⁹De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.

⁹îşi înalţă gura pînă la ceruri, şi limba le cutreieră pămîntul.

¹⁰Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig*. / {* d.e. de nyter stor lykke.}

¹⁰Deaceea aleargă lumea la ei, înghite apă din plin,

¹¹Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?

¹¹şi zice: ,,Ce ar putea să ştie Dumnezeu, şi ce ar putea să cunoască Cel Prea Înalt?``

¹²Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.

¹²Aşa sînt cei răi: totdeauna fericiţi, şi îşi măresc bogăţiile.

¹³Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;

¹³Degeaba dar mi-am curăţit eu inima, şi mi-am spălat mînile în nevinovăţie:

¹⁴jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.

¹⁴căci în fiecare zi sînt lovit, şi în toate dimineţile sînt pedepsit.

¹⁵Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således*, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt. / {* SLM 73, 13. 14.}

¹⁵Dacă aş zice: ,,Vreau să vorbesc ca ei,`` iată că n'aş fi credincios neamului copiilor Tăi.

¹⁶Og jeg tenkte efter for å forstå dette*; det var en plage i mine øine / {* SLM 73, 3-14.}

¹⁶M'am gîndit la aceste lucruri ca să le pricep, dar zădarnică mi -a fost truda,

¹⁷- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.

¹⁷pînă ce am intrat în sfîntul locaş al lui Dumnezeu, şi am luat seama la soarta dela urmă a celor răi.

¹⁸Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.

¹⁸Da, Tu -i pui în locuri alunecoase, şi -i arunci în prăpăd.

¹⁹Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.

¹⁹Cum sînt nimiciţi într'o clipă! Sînt perduţi, prăpădiţi printr'un sfîrşit năpraznic.

²⁰Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.

²⁰Ca un vis la deşteptare, aşa le lepezi chipul, Doamne, la deşteptarea Ta!

²¹Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,

²¹Cînd mi se amăra inima, şi mă simţeam străpuns în măruntaie,

²²da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.

²²eram prost şi fără judecată, eram ca un dobitoc înaintea Ta.

²³Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.

²³Însă eu sînt totdeauna cu Tine, Tu m'ai apucat de mîna dreaptă;

²⁴Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.

²⁴mă vei călăuzi cu sfatul Tău, apoi mă vei primi în slavă.

²⁵Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.

²⁵Pe cine altul am eu în cer afară de Tine? Şi pe pămînt nu-mi găsesc plăcerea în nimeni decît în Tine.

²⁶Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.

²⁶Carnea şi inima pot să mi se prăpădească: fiindcă Dumnezeu va fi pururea stînca inimii mele şi partea mea de moştenire.

²⁷For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor*. / {* d.e. i utroskap bryter pakten med dig.}

²⁷Căci iată că ceice se depărtează de Tine, pier; Tu nimiceşti pe toţi ceice-Ţi sînt necredincioşi.

²⁸Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.

²⁸Cît pentru mine, fericirea mea este să mă apropii de Dumnezeu: pe Domnul Dumnezeu Îl fac locul meu de adăpost, ca să povestesc toate lucrările Tale.