¹En sang, en salme av Asaf.

¹(O cîntare. Un psalm al lui Asaf.) Dumnezeule, nu tăcea! Nu tăcea, şi nu Te odihni, Dumnezeule!

²Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!

²Căci iată că vrăjmaşii Tăi se frămîntă, şi ceice Te urăsc înalţă capul.

³For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.

³Fac planuri pline de vicleşug împotriva poporului Tău, şi se sfătuiesc împotriva celor ocrotiţi de Tine.

⁴Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.

⁴,,Veniţi``, zic ei, ,,să -i nimicim din mijlocul neamurilor, ca să nu se mai pomenească numele lui Israel!``

⁵De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.

⁵Se strîng toţi cu o inimă, fac un legămînt împotriva Ta:

⁶For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,

⁶corturile lui Edom şi Ismaeliţii, Moabul şi Hagareniţii,

⁷Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,

⁷Ghebal, Amon, Amalec, Filistenii cu locuitorii Tirului.

⁸Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.

⁸Asiria se uneşte şi ea cu ei, şi îşi împrumută braţul ei copiilor lui Lot. -(Oprire).

⁹Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. Sela.

⁹Fă-le ca lui Madian, ca lui Sisera, ca lui Iabin la pîrîul Chison,

¹⁰Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!

¹⁰cari au fost nimiciţi la En-Dor, şi au ajuns un gunoi pentru îngrăşarea pămîntului.

¹¹De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.

¹¹Căpeteniile lor fă-le ca lui Oreb şi Zeeb, şi tuturor domnilor lor ca lui Zebah şi Ţalmuna!

¹²La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,

¹²Căci ei zic: ,,Să punem mîna pe locuinţele lui Dumnezeu!``

¹³dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!

¹³Dumnezeule, fă -i ca vîrtejul de praf, ca paiul luat de vînt,

¹⁴Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!

¹⁴Ca focul care arde pădurea, şi ca flacăra, care aprinde munţii!

¹⁵Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,

¹⁵Urmăreşte -i astfel cu furtuna Ta, şi bagă groaza în ei cu vijelia Ta!

¹⁶således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!

¹⁶Acopere-le faţa de ruşine, ca să caute Numele Tău, Doamne!

¹⁷Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!

¹⁷Să fie ruşinaţi şi îngroziţi pe vecie, să le roşească obrazul de ruşine şi să piară!

¹⁸La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!

¹⁸Ca să ştie că numai Tu, al cărui Nume este Domnul, Tu eşti Cel Prea Înalt pe tot pămîntul;

¹⁹Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!