¹Jeg kunngjør eder, brødre, det evangelium som jeg forkynte eder, som I og tok imot, som I og står fast i,

¹Dav tume goji phrale, mangav te phenav tumenge e lashi viasta mai iek data sar phendem tumenge mai anglal, tume lian les, ai cho pachamos zuriarde.

²som I og blir frelst ved dersom I holder fast ved det ord hvormed jeg forkynte eder det, såfremt I ikke forgjeves er kommet til troen.

²Ai pa kodo san skepime, te ninkerena les sar phendem les tumenge.

³For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene,

³Sichardem tume mai anglal sa sar vi me sichilem, ke O Kristo mulo anda amare bezexa. Sar phenel o ramomos.

⁴og at han blev begravet,

⁴Ke sas gropome, ai zhuvindisailo o trito dies sar phenel o ramomos.

⁵og at han opstod på den tredje dag efter skriftene,

⁵Ai ke sikadilo ka Cephas, porme le desh u donge.

⁶og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv.

⁶Porme sikadilo mai but de pansh shela phralen iek data, ai mai but anda lende inker zhuvinde le, ai uni mule.

⁷Derefter blev han sett av mere enn fem hundre brødre på én gang - av dem er de fleste ennu i live, men nogen er hensovet.

⁷Porme sikadilo ka Iakov, ai sa le apostluria.

⁸Derefter blev han sett av Jakob, derefter av alle apostlene.

⁸Pala lende savorhe vi mange sikadilo, sar le bi vriamako.

⁹Men sist av alle blev han og sett av mig som det ufullbårne foster; for jeg er den ringeste av apostlene og er ikke verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet;

⁹Ke sim o mai tsigno andal apostluria, chi trobul te akharen ma apostle, ke chinuisardem e khangeri le Devleski.

¹⁰men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig.

¹⁰Katar o mishtimos le Devlesko sim so sim: ai o mishtimos le Devlesko karing mande nas intaino, dur kotsar, kerdem mai but buchi lendar savorhe, na me, numa o mishtimos le Devlesko kai si mansa.

¹¹Hvad enten det da er jeg eller de andre, så forkynner vi således, og således kom I til troen.

¹¹No kadia te avela me vai te aven won, eta, so das duma pa Del, ai pachaie tume.

¹²Men forkynnes det om Kristus at han er opstanden fra de døde, hvorledes kan da nogen iblandt eder si at det ikke er nogen opstandelse av døde?

¹²Fin phenas ke Kristo zhuvindisailo andal mulen. Sar uni anda tumende phenen ke nai zhuvindimos le mulen?

¹³Men er det ikke nogen opstandelse av døde, da er heller ikke Kristus opstanden;

¹³Te na avela zhuvindimos le mulengo, chi O Kristo chi zhuvindisailo.

¹⁴men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet;

¹⁴Ai te Kristo nai zhuvindime, amaro divano antunchi intaino, ai vi tumaro pachamos intaino le.

¹⁵da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har opvakt Kristus, som han dog ikke har opvakt såfremt altså de døde ikke opstår.

¹⁵Antunchi vi sam xoxamne marturia ke phendiam ke O Del zhuvindisardia le Kristos: numa O Del chi zhuvindisardia les anda le mule te na wushten le mule andai martia.

¹⁶For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden;

¹⁶Te na zhuvindila le mule chi O Kristo nai zhuvindime.

¹⁷men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder,

¹⁷Ai te O Kristo nai zhuvindime, tumaro pachamos intainalo, inker san ande tumare bezex.

¹⁸da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus.

¹⁸Ai vi kodola kai mule ando Kristo, xasarde le.

¹⁹Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.

¹⁹Te si ferdi ande kado traio ke jinas po Kristo, sam le mai nekezhime andal sa manush.

²⁰Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede.

²⁰Numa akana O Kristo zhuvindime lo andal mule, ai angluno lo anda kodola kai mule.

²¹For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske;

²¹Ke te avili e martia katar iek manush, vi katar iek manush avilo o zhuvindimos le mulenge.

²²for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.

²²Ai sar savorhe meren ando Adam, savorhe zhuvindina ando Kristo.

²³Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme;

²³Numa swako pe pesko rhindo, O Kristo sar le anglune, porme kodola kai si le Kristoske kana avela, porme avela o getomos.

²⁴derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.

²⁴Kana dela amperetsia ka kado kai si Del, ai Dat; pala kodia kai peravela swako barimos, swako poronchimos ai swako zor.

²⁵For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter.

²⁵Ke trobul te poronchil, zhi kai thola sa le duzhmanon telai leske punrhe.

²⁶Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden;

²⁶O paluno duzhmano kai avela perado si e martia.

²⁷for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt;

²⁷O Del chaches sa thodia tela leske punrhe. Numa kana phenel, ke swako fialo si tela leste, chaches ke kodo kai thodiape pala leste swako fialo wo nai.

²⁸men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle.

²⁸Ai kana swako fialo avena tela leste, porme O Shav vi wo avela tela kodo kai thodai tela leste, kashte te avel O Del sa ando swako fialo.

²⁹Hvad gjør da de som lar sig døpe for de døde? Dersom de døde i det hele tatt ikke opstår, hvorfor lar de sig da døpe for dem?

²⁹Te na, nichi, so keren kodola ke bolenpe le mulenge, te na zhuvindila vov si le mule? Sostar bolenpe anda lende?

³⁰Hvorfor setter også vi oss hver time i fare?

³⁰Ai ame sostar sam swako chaso ande dar?

³¹Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre.

³¹Ke swako dies sai merav, phenav phrala le pala putiera ke sam mange ando Jesus Kristo amaro Del.

³²Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efesus, hvad vinning har jeg da av det? Dersom de døde ikke opstår, da la oss ete og drikke, for imorgen dør vi!

³²Te si sar manushenge dikhimos ke marde ma le zhigeniensa ando Ephesus, che mishtimos lav anda kodia, te na zhuvindin le mulen? Xas, piias, ke terhara meras.

³³Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.

³³Na shubin tume, le chorhe ginduria rimon vi lasho zakono.

³⁴Våkn op for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det.

³⁴Ambolden palpale tumende so si mishto, ai na keren bezex, ke uni chi zhanen le Devles: phenav tumaro lazhav.

³⁵Men en kunde si: Hvorledes opstår de døde? og med hvad slags legeme kommer de frem?

³⁵No vari kon phenela, sar le mule zhuvindin? Ai che statosa ambolden?

³⁶Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør.

³⁶Dilia, e sumuntsa kai thos chi zhuvindil, te na merel.

³⁷Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noget annet slag;

³⁷Soste bariol, nai o stato kai bariol, ferdi iek sumuntsa jiveske amborim, vai aver sumuntsa.

³⁸men Gud gir det et legeme efter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme.

³⁸Porme O Del del les iek stato sar mangel, ai swako sumuntsa del iek stato kai si leske.

³⁹Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker.

³⁹Swako mas nai iek mas, numa aver si o mas le manushenge, aver si le shtare punrhenge, aver le chirikliange, aver le masenge.

⁴⁰Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men én herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske.

⁴⁰Si vi staturia chereske, ai staturia phuviake: numa aver si o strefiamos le staturia le chereske, aver si le staturia la phuviake.

⁴¹Én glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans.

⁴¹Aver si o strefiamos la khamesko, aver si o strefiamos le shunutosko, ai aver si o strefiamos le cherhaiengo. Iek chererhai strefial aver fialo katar aver chererhai.

⁴²Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet;

⁴²Kadia si anda zhuvindimos le mulenge, o stato bariardo kai rimolpe, zhuvindil kai chi mai rimol.

⁴³det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft;

⁴³Bariol gratsia, zhuvindil vuzho: bariol kovlo, zhuvindil pherdo zor.

⁴⁴der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme.

⁴⁴Bariol zhigania, zhuvindil swuntsome stato. Si iek stato zhigania, si vi iek stato swuntso.

⁴⁵Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd.

⁴⁵Anda kodia ramome, si o angluno manush Adam kerdilo stato zhuvindo, o paluno Adam kerdilo iek duxo kai zhuvindil.

⁴⁶Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige.

⁴⁶Numa so si swunto nai o angluno so si zhigania, ai so si swunto avela mai palal.

⁴⁷Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen.

⁴⁷O angluno manush ankalado andai phuv, phuviako lo, o duito manush si andai rhaio.

⁴⁸Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være,

⁴⁸Kadia si la phuviako, kadia si vi le phuviako, ai kadia si le cheresko.

⁴⁹og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede.

⁴⁹Ai sar savorhe ningerdiam o patreto la phuviakoresko, vi kadia ningerasa le cheresko.

⁵⁰Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.

⁵⁰So phenav, phrala le, ke o mas ai o rat nashtil len o rhaio le Devlesko, ai ke o rimome nashti lel kai chi mai rimolpe.

⁵¹Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles,

⁵¹Eta, phenav tumenge iek shodenia, chi meras sa, numa savorhe parhuenas sa.

⁵²i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles.

⁵²Ande ek tsikon (momento), ai ande dikhimos iakhako, kai palui tuturaza, ke e tuturaza bashela ai le mule zhuvindila, ke chi mai rimonpe ai ame savorhe avasa parhuenasa.

⁵³For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet.

⁵³Ke trobul kado stato kai rimolpe te vuriarelpe so chi mai rimolpe, ai kado stato kai merel lelpe peste kai chi mai merel.

⁵⁴Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier.

⁵⁴Kana kado stato kai rimolpe vuriarelpe kai chi mai rimolpe, ai kado stato kai merel kana vuriarelape kai chi mai merel, antunchi kerdiol e vorba kai si ramome.

⁵⁵Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?

⁵⁵E martia sas tasadi ando nirimos. Martio, kai cho nirimos? Martio, kai chi kanrho?

⁵⁶Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven;

⁵⁶O kanrho la martiako si o bezex, ai e zor le bezexesko si o zakono.

⁵⁷men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!

⁵⁷Numa nais le Devleske kai dia ame o nirimos katar amaro Del, O Jesus Kristo.

⁵⁸Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren!

⁵⁸Kadia, murhe drazhe phral, aven zurale, na parhudion, keren buchi mai mishto, ai mai mishto ande diela le Devleske, te zhanen ke tumari buchi chi avela intaino ando Del.