1Paulus, ved Guds vilje kalt til Kristi Jesu apostel, og broderen Sostenes
1Pavel, poklican apostol Jezusa Kristusa po volji Božji, in Sosten, brat,
2- til den Guds menighet som er i Korint, helligede i Kristus Jesus, kalte, hellige, tillikemed alle dem som på ethvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår:
2cerkvi Božji, ki je v Korintu, posvečenim v Kristusu Jezusu, poklicanim svetim, z vsemi, ki kličejo ime Gospoda našega Jezusa Kristusa na vsakem mestu, svojem in našem:
3Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!
3Milost vam in mir od Boga Očeta našega in Gospoda Jezusa Kristusa.
4Jeg takker alltid min Gud for eder, for den Guds nåde som er eder gitt i Kristus Jesus,
4Zahvaljujem Boga svojega vsekdar za vas, za milost Božjo, dano vam v Kristusu Jezusu,
5at I i ham er gjort rike på alt, på all lære og all kunnskap,
5da ste v vsem obogateli v njem, v vsaki besedi in v vsakem spoznanju,
6likesom Kristi vidnesbyrd er blitt rotfestet i eder,
6kakor se je pričevanje Kristusovo utrdilo med vami,
7så at det ikke fattes eder på nogen nådegave mens I venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse,
7tako da ne primanjkuje nobenega daru milosti vam, ki pričakujete razodetja Gospoda našega Jezusa Kristusa;
8han som også skal styrke eder inntil enden, så I må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag.
8ki vas tudi utrdi do konca, da bodete brez graje v dan Gospoda našega Jezusa Kristusa.
9Gud er trofast, han ved hvem I blev kalt til samfund med hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.
9Zvest je Bog, po katerem ste poklicani v deleštvo Sinu njegovega, Jezusa Kristusa, Gospoda našega.
10Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn at I alle må føre den samme tale, og at det ikke må være splid iblandt eder, men at I må være fast forenet i samme sinn og i samme mening.
10Prosim vas pa, bratje, v imenu Gospoda našega Jezusa Kristusa, da vsi eno govorite in ne bodi razdorov med vami, temuč bodite popolnoma složni v enem umu in eni misli.
11For det er av Kloes folk blitt mig fortalt om eder, mine brødre, at det er tretter iblandt eder.
11Povedali so mi namreč za vas, bratje moji, Hlojini domači, da so prepiri med vami.
12Jeg mener dette at enhver av eder sier: Jeg holder mig til Paulus; jeg til Apollos; jeg til Kefas; jeg til Kristus.
12Menim pa to, da vsak vas govori: Jaz sem Pavlov, jaz pa Apolov, jaz pa Kefov, a jaz Kristusov.
13Er Kristus blitt delt? var det Paulus som blev korsfestet for eder, eller var det til Paulus' navn I blev døpt?
13Je li Kristus razdeljen? je li bil Pavel na križ razpet za vas, ali ste bili v ime Pavlovo krščeni?
14Jeg takker Gud at jeg ikke har døpt nogen av eder uten Krispus og Gajus,
14Hvalim Boga, da nisem nikogar vas krstil razen Krispa in Gaja,
15for at ikke nogen skal si at I blev døpt til mitt navn.
15da kdo ne poreče, da ste bili krščeni v moje ime.
16Dog har jeg også døpt Stefanas' hus; ellers vet jeg ikke av at jeg har døpt nogen annen.
16Krstil sem pa tudi Štefanovo družino; sicer ne vem, če sem še koga krstil.
17For Kristus har ikke utsendt mig for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med vise ord, for at Kristi kors ikke skulde tape sin kraft.
17Zakaj Kristus me ni poslal krščevat, temuč oznanjevat evangelij, ne v modrosti besede, da se ne uniči moč križa Kristusovega.
18For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft;
18Kajti beseda o križu je tistim, ki gredo v pogubo, neumnost, nam pa, ki se zveličujemo, je moč Božja.
19for det er skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet.
19Kajti pisano je: „Pogubim modrost modrih in razumnost razumnih zavržem“.
20Hvor er en vismann, hvor er en skriftlærd, hvor er en gransker i denne verden? har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?
20Kje je modrijan? Kje pismouk? Kje preiskovalec tega sveta? Ni li Bog v neumnost preobrnil modrosti tega sveta?
21For eftersom verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, var det Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse dem som tror,
21Ker namreč svet v modrosti Božji ni spoznal Boga po svoji modrosti, je sklenil Bog po neumnosti oznanjevanja zveličati te, kateri verujejo.
22eftersom både jøder krever tegn og grekere søker visdom,
22Kajti i Judje zahtevajo znamenj, i Grki iščejo modrosti.
23men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap,
23Mi pa oznanjujemo Kristusa na križ razpetega, Judom resda pohujšanje, poganom pa neumnost,
24men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom.
24ali tistim, ki so poklicani, i Judom i Grkom, Kristusa, Božjo moč in Božjo modrost.
25For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.
25Ker ‚neumnost‘ Božja je modrejša od ljudi in ‚slabost‘ Božja močnejša od ljudi.
26For legg merke til eders kall, brødre, at ikke mange vise efter kjødet blev kalt, ikke mange mektige, ikke mange høibårne;
26Kajti glejte poklic svoj, bratje, da ni poklicanih mnogo modrih po mesu, ne mnogo mogočnih, ne mnogo imenitnih;
27men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre de vise til skamme, og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre det sterke til skamme,
27marveč kar je neumnega na tem svetu, to si je Bog izbral, da osramoti modre, in kar je slabotnega na tem svetu, to si je Bog izbral, da osramoti, kar je mogočnega;
28og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud sig, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noget,
28in kar je neimenitno na tem svetu in zaničevano, si je izbral Bog in to, česar ni, da uniči to, kar je:
29forat intet kjød skal rose sig for Gud.
29da se ne hvali nobeno meso pred obličjem Božjim.
30Men av ham er I i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning,
30Iz njega pa ste vi v Kristusu Jezusu, ki nam je postal modrost od Boga, pa tudi pravičnost in posvečenje in odrešenje,da, kakor je pisano, „kdor se hvali, v Gospodu naj se hvali“.
31forat, som skrevet er: Den som roser sig, han rose sig i Herren!
31da, kakor je pisano, „kdor se hvali, v Gospodu naj se hvali“.