1Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde.
1A kakor sodelavci Božji vas tudi opominjamo, da bi ne bili zaman prejeli milosti Božje –
2Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag!
2govori namreč: „Ob času prijetnem sem te uslišal in v dan zveličanja sem ti pomogel“. Glej, sedaj je čas jako prijeten, glej, sedaj je dan zveličanja; –
3Og vi gir ikke i noget stykke noget anstøt, forat ikke tjenesten skal bli lastet,
3nikomur v ničemer ne dajemo spotike, da se naši službi nič ne očita,
4men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst,
4temuč v vsem se izkazujemo kakor Božje služabnike v mnogem potrpljenju, v stiskah, v potrebah, v težavah,
5under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste;
5v udarcih, v ječah, v uporih, v trudih, v nespavanju, v postu;
6ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet,
6v čistosti, v znanju, v prizanesljivosti, v dobrotljivosti, v svetem Duhu, v nehinavski ljubezni,
7ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side;
7v besedi resnice, v moči Božji; z orožjem pravičnosti na desno in levo,
8i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue,
8pri slavi in nečasti, na slabem in dobrem glasu, kakor zapeljivci, in vendar resnični,
9som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes,
9kakor neznani, a dobro znani, kakor umirajoči, in glej, živimo, kakor kaznjeni, in vendar ne umorjeni,
10som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.
10kakor žalosteči se, a vedno se veselimo, kakor siromaki, a mnoge bogatimo, kakor ničesar neimajoči, pa imamo vse.
11Vår munn er oplatt mot eder, I korintiere, vårt hjerte har utvidet sig.
11Naša usta so odprta k vam, Korinčani, srce naše je razširjeno.
12I har ikke trangt rum hos oss, men det er trangt i eders hjerte.
12Vam ni tesno v nas, ali vam je tesno v srcih vaših;
13Men like for like - jeg taler som til barn - utvid også I eders hjerter!
13a da nam isto povrnete (kakor svojim otrokom govorim), razširite se tudi vi.
14Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller hvad samfund har lys med mørke?
14Ne vlecite tujega jarma z neverniki. Kako se namreč druži pravica s krivico? ali kakšno tovarištvo ima svetlost s temo?
15Og hvad samklang er det mellem Kristus og Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro?
15Kakšno pa soglasje Kristusa z Belijalom? ali kakšen delež ima vernik z nevernikom?
16Og hvad enighet er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
16A kakšna je zveza templja Božjega z maliki? Kajti mi smo tempelj Boga živega, kakor je rekel Bog: „Prebival bom v njih in med njimi bom hodil, in bodem njih Bog in oni bodo moje ljudstvo.
17Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder,
17Zato odidite izmed njih in se ločite, govori Gospod, in nečistega se ne dotikujte, in jaz vas sprejmem,in bodem vam Oče in vi bodete meni sinovi in hčere, pravi Gospod Vsemogočni“.
18og jeg vil være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige.
18in bodem vam Oče in vi bodete meni sinovi in hčere, pravi Gospod Vsemogočni“.