1Som nu kongen bodde i sitt hus, og Herren hadde latt ham få ro for alle hans fiender rundt omkring,
1In zgodi se, ko je prebival kralj v hiši svoji in mu je GOSPOD dal pokoj od vseh sovražnikov njegovih okoli,
2sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Guds ark bor mellem telttepper.
2da reče kralj Natanu proroku: Poglej zdaj, jaz stanujem v cedrovi hiši, skrinja Božja pa prebiva pod preprogami.
3Natan sa til kongen: Gjør du bare alt det du har i sinne! For Herren er med dig.
3In Natan veli kralju: Pojdi, stóri vse, kar ti je v srcu, zakaj GOSPOD je s teboj.
4Men samme natt kom Herrens ord til Natan, og det lød således:
4A še to noč pride beseda GOSPODOVA k Natanu, govoreč:
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skulde du bygge mig et hus til å bo i?
5Pojdi in reci hlapcu mojemu, Davidu: Tako pravi GOSPOD: Ali mi boš ti zgradil hišo, da prebivam v njej?
6Jeg har jo ikke bodd i hus like fra den dag jeg førte Israels barn op fra Egypten, og til denne dag, men jeg vandret om i et telt, i et tabernakel.
6Saj nisem prebival v hiši od dne, ko sem odpeljal sinove Izraelove iz Egipta, do današnjega dne, temuč sem hodil ž njimi v šatoru in prebivališču.
7Hvor jeg så vandret om med alle Israels barn, har jeg vel nogensinne talt således til nogen av Israels stammer som jeg satte til å vokte mitt folk Israel: Hvorfor har I ikke bygget mig et hus av sedertre?
7Kamorkoli sem šel z vsemi sinovi Izraelovimi, sem li kdaj besedo govoril s katerim rodov Izraelovih, ki sem jim zapovedal pasti ljudstvo moje, Izraela, rekoč: Zakaj mi niste zgradili cedrove hiše?
8Derfor skal du si således til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok dig fra havnegangen, hvor du gikk bak fårene, forat du skulde være fyrste over mitt folk Israel.
8Tako torej véli hlapcu mojemu, Davidu: Tako pravi GOSPOD nad vojskami: Jaz sem te vzel s pašnikov, ko si hodil za ovcami, da bodeš vojvoda ljudstvu mojemu, Izraelu;
9Og jeg var med dig overalt hvor du gikk, og utryddet alle dine fiender for dig, og jeg har latt dig vinne et stort navn, så stort som de størstes navn på jorden.
9in sem bil s teboj, kamorkoli si šel, in sem zatrl vse sovražnike tvoje pred teboj in storil ti veliko ime, kakor ime velikašev, ki so na zemlji.
10Og jeg har gjort i stand et bosted for mitt folk Israel, og jeg har plantet det der, så det bor i sitt hjem og ikke uroes mere, og urettferdige mennesker ikke plager det lenger som før,
10In hočem pripraviti mesto ljudstvu svojemu in jih posaditi, da bodo prebivali na svojem in se več ne premikali, da jih tudi ne bodo stiskali več sinovi krivice kakor poprej
11like fra den dag jeg satte dommere over mitt folk Israel, og jeg har latt dig få ro for alle dine fiender. Og nu forkynner Herren dig at Herren vil bygge dig et hus.
11in odkar sem zapovedal sodnikom, da naj bodo nad ljudstvom mojim, Izraelom. In dal sem ti pokoj pred vsemi sovražniki tvojimi. Vrhutega ti GOSPOD oznanja, da GOSPOD zgradi hišo tebi.
12Når dine dagers tall er fullt, og du hviler hos dine fedre, da vil jeg efter dig opreise din sønn som skal utgå av ditt liv, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
12Ko se ti dopolnijo dnevi in boš ležal z očeti svojimi, hočem za tabo obuditi seme tvoje, ki pride iz osrčja tvojega, in utrditi kraljestvo njegovo.
13Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans kongetrone til evig tid.
13On zgradi hišo imenu mojemu, in jaz utrdim kraljestva njegovega prestol na veke.
14Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Når han gjør det som ondt er, vil jeg tukte ham med menneskers ris og med menneskebarns plager;
14Jaz mu bodem za očeta, in on mi bode za sina. Kadar stori kaj krivega, ga bom pokoril s človeško šibo in kaznoval z udarci človečjih otrok.
15men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, således som jeg lot den vike fra Saul, han som jeg lot vike for dig.
15Ali milost moja ne odstopi od njega, kakor sem jo odtegnil Savlu, ki sem ga odpravil izpred tebe.
16Fast skal ditt hus og ditt kongedømme stå til evig tid for ditt åsyn; din trone skal være grunnfestet til evig tid.
16Ampak hiša tvoja in kraljestvo tvoje bode stanovitno pred teboj vekomaj, prestol tvoj bodi utrjen na veke.
17Alle disse ord og hele dette syn bar Natan frem for David.
17Po vseh teh besedah in po vsej tej prikazni je točno govoril Natan Davidu.
18Da gikk kong David inn og blev der inne for Herrens åsyn, og han sa: Hvem er jeg, Herre, Herre, og hvad er mitt hus, at du har ført mig hertil?
18Tedaj stopi David noter in sede pred GOSPODA in reče: Kdo sem jaz, o Gospod Jehova, in kaj je hiša moja, da si me privedel tako daleč?
19Og enda var dette for lite i dine øine, Herre, Herre, og du talte også om din tjeners hus langt frem i tiden. Og dette er loven for menneskene, Herre, Herre!
19In to se je še premalo videlo tvojim očem, o Gospod Jehova, kajti govoril si tudi o hlapca svojega hiši za daljno prihodnost, in to po načinu človeka, Gospod Jehova!
20Hvad skal så David mere si til dig? Du kjenner jo din tjener, Herre, Herre!
20In kaj more David še govoriti tebi? Saj poznaš hlapca svojega, o Gospod Jehova!
21For ditt ords skyld og efter ditt hjerte har du gjort alt dette store og forkynt det for din tjener.
21Zaradi besede svoje in po srcu svojem si storil vso to velikost, oznanivši jo hlapcu svojemu.
22Derfor er du stor, Herre Gud! Det er ingen som du, og det er ingen Gud foruten dig, efter alt det vi har hørt med våre ører.
22Zategadelj si velik, o Jehova Bog! kajti ni ga tebi enakega, tudi ni Boga razen tebe, po vsem tem, kar smo slišali z ušesi svojimi.
23Og hvor er det på jorden et eneste folk som ditt folk - som Israel - et folk som Gud kom og fridde ut, så det skulde være hans eget folk, for å gjøre sig et navn og for å gjøre dette store for eder og forferdelige gjerninger for ditt land, for ditt folks skyld som du fridde ut fra Egypten, fra hedningefolk og deres guder?
23In je li en narod na zemlji podoben ljudstvu tvojemu, Izraelu, ki je zaradi njega šel Bog, da ga odkupi sebi v ljudstvo ter si napravi veliko ime in stori take velike in strašne reči zanj in za deželo svojo, vpričo ljudstva svojega, ki si ga sebi odkupil iz Egipta, izpod oblasti narodov in njih bogov?
24Og du dannet dig ditt folk Israel, så det skulde være ditt folk til evig tid, og du, Herre, er blitt deres Gud.
24In pripravil si sebi ljudstvo svoje, Izraela, da ti bodi ljudstvo na veke, ti pa, Jehova, si postal njih Bog!
25Så opfyll nu, Herre Gud, for evig tid det ord du har talt over din tjener og hans hus, og gjør som du har sagt!
25Sedaj pa, o Jehova Bog, potrdi na vekomaj besedo, ki si jo govoril za hlapca svojega in za hišo njegovo, in stori, kakor si govoril.
26Da skal ditt navn bli stort til evig tid, så folk skal si: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Og din tjener Davids hus skal være grunnfestet for ditt åsyn.
26Da naj se poveličuje ime tvoje vekomaj in se govori: GOSPOD nad vojskami je Bog nad Izraelom. In hiša hlapca tvojega Davida bodi trdna pred teboj!
27For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbaret for din tjener at du vil bygge mig et hus. Derfor har din tjener fått frimodighet til å bede denne bønn til dig.
27Zakaj ti, GOSPOD nad vojskami, Bog Izraelov, si razodel ušesu hlapca svojega, rekoč: Hišo ti hočem zgraditi. Zato se je hlapec tvoj osrčil, da moli to molitev tebi.
28Og nu, Herre, Herre, du er Gud, og dine ord skal bli sannhet, og du har lovt din tjener denne lykke.
28In sedaj, o Gospod Jehova, ti si Bog, in besede tvoje so resnica, in ti si govoril hlapcu svojemu to predobro obljubo:sedaj torej rači blagosloviti hlapca svojega hišo, da ostane pred teboj vekomaj, zakaj ti, o Gospod Jehova, si to obljubil. Bodi torej z blagoslovom tvojim blagoslovljena tvojega hlapca hiša vekomaj!
29Så la det nu behage dig å velsigne din tjeners hus, så det må bli stående for ditt åsyn til evig tid! For du, Herre, Herre, har talt, og for din velsignelses skyld skal din tjeners hus bli velsignet i all evighet.
29sedaj torej rači blagosloviti hlapca svojega hišo, da ostane pred teboj vekomaj, zakaj ti, o Gospod Jehova, si to obljubil. Bodi torej z blagoslovom tvojim blagoslovljena tvojega hlapca hiša vekomaj!