1Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
1In beseda GOSPODOVA mi pride, govore:
2Menneskesønn! Hvad har veden av vintreet forut for annen ved, det vintreskudd som er vokset op blandt skogens trær?
2Sin človečji, je li les vinske trte boljši mimo drugega lesa, mladika, ki je med gozdnimi drevesi?
3Tar en vel ved av det for å bruke den til noget arbeid? Eller gjør nogen en nagle av den til å henge noget redskap på?
3Vzamejo li lesa od nje, da ga porabijo pri kaki pripravi? ali pa vzamejo klin od nje, da bi nanj obesili kako orodje?
4Nei, en gir ilden den til føde; ilden fortærer begge endene, og midten blir forbrent; duer den vel da til å gjøre noget arbeid med?
4Glej, v ogenj ga vržejo, da zgori. Ko je ogenj sežgal obadva konca in sredino njegovo prežgal, je li še čemu v prid?
5Mens den ennu var hel, bruktes den ikke til noget arbeid; hvor meget mindre når ilden har fortært den, og den er forbrent! Kan den enda brukes til å gjøre noget arbeid med?
5Glej, ko je bil nepoškodovan, se ni mogel porabiti za nobeno pripravo: koliko manj je pripraven za kaj, ko ga je ogenj sežgal in prežgal?
6Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Som det går med veden av vintreet blandt skogens trær, den som jeg gir ilden til føde, således gjør jeg med Jerusalems innbyggere.
6Zato pravi tako Gospod Jehova: Kakor sem dal les vinske trte med gozdnimi drevesi ognju, da ga sežge, tako dam prebivalce jeruzalemske;
7Jeg vil sette mitt åsyn imot dem; de har sloppet ut av ilden, men ilden skal fortære dem, og I skal kjenne at jeg er Herren, når jeg setter mitt åsyn imot dem.
7in obrnem obličje svoje zoper nje: ven pojdejo iz ognja, a ogenj jih požre. In spoznate, da sem jaz GOSPOD, ko obrnem obličje svoje zoper nje.Deželo pa naredim v pustinjo, zato ker so zakrivili nezvestobo, govori Gospod Jehova.
8Og jeg vil gjøre landet til en ørken, fordi de har gjort sig skyldige i troløshet, sier Herren, Israels Gud.
8Deželo pa naredim v pustinjo, zato ker so zakrivili nezvestobo, govori Gospod Jehova.